Si opp leieavtale med romkamerat? er jeg vanskelig?

[AnonymBruker]

Hei!

Det går an å lese oppsummeringen, om det blir for mye tekst. Jeg kjente at jeg bare trengte å få ut frustrasjon om situasjonen jeg er i. 

På grunn av mye frustrasjon opparbeidet over lang tid i mitt eget hode, kjenner jeg behov for å høre hva noen andre tenker om saken. I fjor kjøpte jeg meg en liten leilighet med to soverom, der jeg leier ut det ene soverommet. Jeg er student, og synes det er greit med litt ekstra penger i måneden (+ at jeg er sosial). Jeg hadde tidligere en annen student som leide her, og vi hadde det veldig greit sammen. Hun valgte å flytte hjem pga familiesituasjon, noe vi synes var leit. På den tiden vasket og betalte jeg fellesutgifter for oss begge (som oftest) siden jeg ikke var tydelig nok på dette fra start og hun hadde dårlig råd. Jeg valgte derfor med den nye leieboeren å sette opp vaske/innkjøpsliste fra start, slik at vi har faste uker vi vasker og skriver opp når vi har kjøpt fellesting (dopapir, tørkerull osv.). Fra gode erfaringer i bofellesskap jeg har bodd i tidligere har dette vært en god vane. 

Den nye leieboeren er cirka samme alder og hun er student slik som meg. Okei, over til frustrasjonen. Vi har nå bodd sammen i ett halvt år. Rett før hun flyttet gikk hun igjennom en del konflikter med (eks)kjæresten, familien og diverse venner. Det påvirket absolutt humøret fra hun flyttet inn, da jeg ofte ikke fikk svar på: "Hei!" engang, ser lei seg/sur ut og hun var alltid hjemme. Jeg forsatte med å være hyggelig og så på det tunge humøret hennes som en litt midlertidig greie som skulle gå over snart. Jeg var også lite hjemme, slik at vi begge skulle få litt pusterom. Jeg opplever ikke humøret hennes som noe midlertidig lenger. Vi har flere ganger tatt "alvorsprat" der jeg har tatt opp saker som jeg ikke synes er greit. Alle gangene har hun begynt å gråte, og jeg synes det er vanskelig å få henne til å se et annet synspunkt enn hennes eget. Konflikter vi har hatt er blant annet fra hennes side at jeg ser på TV kl. 21-22 på kvelden (ikke fra 23-07) og jeg har for mange regler (vaske/innkjøpsliste). Hun synes heller ikke det er greit at jeg spør om hun kan lukke døren, selv hun alltid har den åpen uansett om jeg vil være alene i stua eller har besøk av familie/venner. Jeg var svært tydelig på at jeg er sosial og B-menneske før hun flyttet inn. Selv om jeg er veldig lite hjemme, så ville jeg være tydelig på det fra start. Det er helt rolig her fra kl. 23 selv om jeg så skulle være hjemme (jeg fester ikke i leiligheten).

Likevel synes hun det er bråkete (Fra TV) og bør være stille fra cirka 21.00, siden hun sliter med søvn. Jeg prøver å se saken fra hennes ståsted og situasjonen hun er i, men jeg mener forventningene hennes er for høye. Hun mener vi skal ta hensyn til hverandre med søvn, om vi har dårlige dager osv. Det er likevel umulig for meg å ta så mange slike hensyn, siden jeg både har flere jobber, går på skole hver dag (hun gjør sjeldent det) og samtidig skal rekke å vaske klær, rydde i leiligheten osv. I tillegg har hun svært ofte dårlige dager eller lite søvn, slik at det er veldig vanskelig å holde styr på. 

Jeg på en annen side sliter veldig med at hun alltid er hjemme, gjerne med døra åpen (blir sur hvis jeg spør om å lukke). De sjeldne gangene jeg har hatt besøk, har jeg sagt ifra opptil over en måned før slik at hun kan finne andre steder å være de 2-3 timene det gjelder. Det har hun ikke gjort. Hun bidrar svært lite med vasking/fellesting og størst av alt er kjemien vår svært dårlig. Hun har skreket fra rommet at jeg må være stille (kl. 22 pga.TV-bruk), skrevet sure meldinger osv. Med andre ord er kommunikasjonen vanskelig. Andre problemer er at hun har beskyldt meg for å miste noe som var hennes og å bruke ting som er hennes. Den tingen hun tydelig beskyldte meg for å miste fant hun selv senere, uten å gi beskjed til meg. Jeg hadde derfor over lengre tid prøvd å lete etter den gjenstanden etter avtale med henne. Det var altså dårlig samvittighet og bruk av tid for ingenting.. Jeg hadde heller aldri brukt de gjenstandene hun har beskyldt meg for, siden jeg selv har en helt fullt utstyrt leilighet med egne ting jeg bruker. Her trodde hun ikke på meg. Jeg betaler for så og si alt av fellesutgifter, selv om jeg også har laget lister for dette. Hun klager på at hun synes det er for mye regler for henne, at vi heller bør snakke sammen. 

Egentlig så har vi det ikke så veldig dramatisk som det virker her. En vanlig dag her i leiligheten er at vi sitter på hvert vårt rom den tiden vi begge er hjemme. Jeg unngår fellesarealene, og er gjerne så lite hjemme så mye som mulig. Nå har jeg bodd hos familie/venner i over en uke for å slippe å tenke på det i eksamenstiden. Det verste for meg er vel den dårlige kjemien og kommunikasjonen som virkelig spiser meg opp. Det er ingen enkelthendelser som gjør henne til en dårlig romkamerat, men jeg bare trives ikke. Jeg slapper ikke av i stua/kjøkkenet lenger og mistrives i leiligheten generelt. Sist vi pratet sa jeg også tydelig til henne at om dette blir et problem, så passer vi ikke til å bo sammen videre. Da svarte hun at hun gjerne ønsket å bli her, men hun var tydelig misfornøyd og kom ikke til å trives her med at vi skulle ha mulighet til å ha "normalt" støy i stua frem til 23.00. Altså vanlig TV-volum/musikk, prate i telefon osv. 

Oppsummering: Jeg leier ut ett soverom i leiligheten min. Vi er uenige om ulike ting i leiligheten, f.eks. stilletider, hun deltar svært lite i rydding/vasking/fellesutgifter og hun gråter/svarer frekt når vi tar "alvorsprat" om ulike saker som dette. Jeg som utleier og beboer, føler meg ikke hjemme der lenger. Er det jeg som er vanskelig og kresen her? Er det noe vi kan jobbe med og eventuelt hvordan? Er det ufølsomt av meg å si opp avtalen? Jeg vet hun sliter med ting nå, men samtidig ønsker jeg at hun skal fullføre skolen frem til sommerferien. Jeg tenker ikke juridisk, siden jeg vet jeg ikke må ha begrunnelse for å si henne opp når hun kun leier ett rom hos meg. Jeg spør, fordi hun er en jente som tydeligvis har det vanskelig og jeg vil prøve å møte henne litt på midten så langt det er mulig. På forhånd, takk for svar! 

Anonymkode: d192e...bf4

[Gjest Krampus]

Sommerferien er bare litt over 6 mnd unna, og det går skikkelig fort. Klarer du å holde ut, så er det det beste. Men jeg syns ikke du er vanskelig eller kresen eller ufølsom. Det er ditt hjem, og du er ikke vanskelig å leve med ut ifra det jeg kan lese. Så om du ber henne flytte, så synes jeg det er helt greit og forståelig også.

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Merricat skrev:

Sommerferien er bare litt over 6 mnd unna, og det går skikkelig fort. Klarer du å holde ut, så er det det beste. Men jeg syns ikke du er vanskelig eller kresen eller ufølsom. Det er ditt hjem, og du er ikke vanskelig å leve med ut ifra det jeg kan lese. Så om du ber henne flytte, så synes jeg det er helt greit og forståelig også.

 

Takk for svar! Det betyr mye! 

Jeg har helt sikkert mine sære greier jeg også, det har vi alle. Men jeg prøver å snakke med henne om det og be oppriktig om unnskyldning, fremfor å bli sur eller fornekte. Jeg har også positive erfaringer fra tidligere bofellesskap hvor det har gått veldig greit mellom relasjoner tidligere. 

Ja, jeg har prøvd å tenke at sommerferien ikke er langt unna. Frem til nylig har det vært planen hele tiden, men nå synes jeg det er vanskelig å se så langt frem. Det har blitt verre utover tiden hun har bodd her, synes jeg. 

Anonymkode: d192e...bf4

[AnonymBruker]

Synes ikke du virker vanskelig, og du har jo tydeligvis flere ganger forsøkt å ta opp problemstillingene på en konstruktiv måte. Det kan godt hende hun har det vanskelig, men hun virker likevel selvsentrert og reagerer svært umodent når det forventes noe av henne. Det er da heller ikke OK at du føler du må flykte fra ditt eget hjem for å kunne leve slik du ønsker. Jeg synes ikke det er ufølsomt å si opp leieforholdet.

Anonymkode: 84149...078

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Det går an å lese oppsummeringen, om det blir for mye tekst. Jeg kjente at jeg bare trengte å få ut frustrasjon om situasjonen jeg er i. 

På grunn av mye frustrasjon opparbeidet over lang tid i mitt eget hode, kjenner jeg behov for å høre hva noen andre tenker om saken. I fjor kjøpte jeg meg en liten leilighet med to soverom, der jeg leier ut det ene soverommet. Jeg er student, og synes det er greit med litt ekstra penger i måneden (+ at jeg er sosial). Jeg hadde tidligere en annen student som leide her, og vi hadde det veldig greit sammen. Hun valgte å flytte hjem pga familiesituasjon, noe vi synes var leit. På den tiden vasket og betalte jeg fellesutgifter for oss begge (som oftest) siden jeg ikke var tydelig nok på dette fra start og hun hadde dårlig råd. Jeg valgte derfor med den nye leieboeren å sette opp vaske/innkjøpsliste fra start, slik at vi har faste uker vi vasker og skriver opp når vi har kjøpt fellesting (dopapir, tørkerull osv.). Fra gode erfaringer i bofellesskap jeg har bodd i tidligere har dette vært en god vane. 

Den nye leieboeren er cirka samme alder og hun er student slik som meg. Okei, over til frustrasjonen. Vi har nå bodd sammen i ett halvt år. Rett før hun flyttet gikk hun igjennom en del konflikter med (eks)kjæresten, familien og diverse venner. Det påvirket absolutt humøret fra hun flyttet inn, da jeg ofte ikke fikk svar på: "Hei!" engang, ser lei seg/sur ut og hun var alltid hjemme. Jeg forsatte med å være hyggelig og så på det tunge humøret hennes som en litt midlertidig greie som skulle gå over snart. Jeg var også lite hjemme, slik at vi begge skulle få litt pusterom. Jeg opplever ikke humøret hennes som noe midlertidig lenger. Vi har flere ganger tatt "alvorsprat" der jeg har tatt opp saker som jeg ikke synes er greit. Alle gangene har hun begynt å gråte, og jeg synes det er vanskelig å få henne til å se et annet synspunkt enn hennes eget. Konflikter vi har hatt er blant annet fra hennes side at jeg ser på TV kl. 21-22 på kvelden (ikke fra 23-07) og jeg har for mange regler (vaske/innkjøpsliste). Hun synes heller ikke det er greit at jeg spør om hun kan lukke døren, selv hun alltid har den åpen uansett om jeg vil være alene i stua eller har besøk av familie/venner. Jeg var svært tydelig på at jeg er sosial og B-menneske før hun flyttet inn. Selv om jeg er veldig lite hjemme, så ville jeg være tydelig på det fra start. Det er helt rolig her fra kl. 23 selv om jeg så skulle være hjemme (jeg fester ikke i leiligheten).

Likevel synes hun det er bråkete (Fra TV) og bør være stille fra cirka 21.00, siden hun sliter med søvn. Jeg prøver å se saken fra hennes ståsted og situasjonen hun er i, men jeg mener forventningene hennes er for høye. Hun mener vi skal ta hensyn til hverandre med søvn, om vi har dårlige dager osv. Det er likevel umulig for meg å ta så mange slike hensyn, siden jeg både har flere jobber, går på skole hver dag (hun gjør sjeldent det) og samtidig skal rekke å vaske klær, rydde i leiligheten osv. I tillegg har hun svært ofte dårlige dager eller lite søvn, slik at det er veldig vanskelig å holde styr på. 

Jeg på en annen side sliter veldig med at hun alltid er hjemme, gjerne med døra åpen (blir sur hvis jeg spør om å lukke). De sjeldne gangene jeg har hatt besøk, har jeg sagt ifra opptil over en måned før slik at hun kan finne andre steder å være de 2-3 timene det gjelder. Det har hun ikke gjort. Hun bidrar svært lite med vasking/fellesting og størst av alt er kjemien vår svært dårlig. Hun har skreket fra rommet at jeg må være stille (kl. 22 pga.TV-bruk), skrevet sure meldinger osv. Med andre ord er kommunikasjonen vanskelig. Andre problemer er at hun har beskyldt meg for å miste noe som var hennes og å bruke ting som er hennes. Den tingen hun tydelig beskyldte meg for å miste fant hun selv senere, uten å gi beskjed til meg. Jeg hadde derfor over lengre tid prøvd å lete etter den gjenstanden etter avtale med henne. Det var altså dårlig samvittighet og bruk av tid for ingenting.. Jeg hadde heller aldri brukt de gjenstandene hun har beskyldt meg for, siden jeg selv har en helt fullt utstyrt leilighet med egne ting jeg bruker. Her trodde hun ikke på meg. Jeg betaler for så og si alt av fellesutgifter, selv om jeg også har laget lister for dette. Hun klager på at hun synes det er for mye regler for henne, at vi heller bør snakke sammen. 

Egentlig så har vi det ikke så veldig dramatisk som det virker her. En vanlig dag her i leiligheten er at vi sitter på hvert vårt rom den tiden vi begge er hjemme. Jeg unngår fellesarealene, og er gjerne så lite hjemme så mye som mulig. Nå har jeg bodd hos familie/venner i over en uke for å slippe å tenke på det i eksamenstiden. Det verste for meg er vel den dårlige kjemien og kommunikasjonen som virkelig spiser meg opp. Det er ingen enkelthendelser som gjør henne til en dårlig romkamerat, men jeg bare trives ikke. Jeg slapper ikke av i stua/kjøkkenet lenger og mistrives i leiligheten generelt. Sist vi pratet sa jeg også tydelig til henne at om dette blir et problem, så passer vi ikke til å bo sammen videre. Da svarte hun at hun gjerne ønsket å bli her, men hun var tydelig misfornøyd og kom ikke til å trives her med at vi skulle ha mulighet til å ha "normalt" støy i stua frem til 23.00. Altså vanlig TV-volum/musikk, prate i telefon osv. 

Oppsummering: Jeg leier ut ett soverom i leiligheten min. Vi er uenige om ulike ting i leiligheten, f.eks. stilletider, hun deltar svært lite i rydding/vasking/fellesutgifter og hun gråter/svarer frekt når vi tar "alvorsprat" om ulike saker som dette. Jeg som utleier og beboer, føler meg ikke hjemme der lenger. Er det jeg som er vanskelig og kresen her? Er det noe vi kan jobbe med og eventuelt hvordan? Er det ufølsomt av meg å si opp avtalen? Jeg vet hun sliter med ting nå, men samtidig ønsker jeg at hun skal fullføre skolen frem til sommerferien. Jeg tenker ikke juridisk, siden jeg vet jeg ikke må ha begrunnelse for å si henne opp når hun kun leier ett rom hos meg. Jeg spør, fordi hun er en jente som tydeligvis har det vanskelig og jeg vil prøve å møte henne litt på midten så langt det er mulig. På forhånd, takk for svar! 

Anonymkode: d192e...bf4

Hvis planen er at hun flytter ut til sommeren så synes jeg du bør vente med å si henne opp. Nå har jeg kun lest oppsummeringen og vet ikke om hun har andre muligheter de siste mnd hvis du sier henne opp. Men, hvis hun må skaffe seg noe nytt nå kan det brått ta litt tid og må være sykt stressende for henne. Jeg hadde ventet.

Anonymkode: 4c0a4...f18

[Fjaselina]

Noko av det mest viktige er jo at du har eit ok studieår fram til sommaren. Dersom det ikkje er uuthaldeleg kan ho kanskje bli til sommaren, men om du kjenner at det blir for ille, må du faktisk be henne flytte. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis planen er at hun flytter ut til sommeren så synes jeg du bør vente med å si henne opp. Nå har jeg kun lest oppsummeringen og vet ikke om hun har andre muligheter de siste mnd hvis du sier henne opp. Men, hvis hun må skaffe seg noe nytt nå kan det brått ta litt tid og må være sykt stressende for henne. Jeg hadde ventet.

Anonymkode: 4c0a4...f18

Takk for svar!  

Vi har en tidsubestemt leieavtale, så vi har ikke direkte avtalt at hun skal flytte når sommerferien starter. Hun er egentlig ferdig med et studie nå til sommeren, men hun har også tidligere nevnt at hun vurderer å ta flere fag på samme studiested. Jeg er dermed ikke hundre prosent sikker, men den muntlige uformelle avtalen har vært ett skoleår. 

Anonymkode: d192e...bf4

[Gjest hind]

Jeg hadde sagt henne opp for lenge siden. Synes du har vært enormt tålmodig og villig til å tilpasse deg. Det er hun som er vanskelig.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes ikke du virker vanskelig, og du har jo tydeligvis flere ganger forsøkt å ta opp problemstillingene på en konstruktiv måte. Det kan godt hende hun har det vanskelig, men hun virker likevel selvsentrert og reagerer svært umodent når det forventes noe av henne. Det er da heller ikke OK at du føler du må flykte fra ditt eget hjem for å kunne leve slik du ønsker. Jeg synes ikke det er ufølsomt å si opp leieforholdet.

Anonymkode: 84149...078

Takk for svar!

Anonymkode: d192e...bf4

[AnonymBruker]

1 minutt siden, hind skrev:

Jeg hadde sagt henne opp for lenge siden. Synes du har vært enormt tålmodig og villig til å tilpasse deg. Det er hun som er vanskelig.

Takk for svar!

Det er litt godt å høre at jeg ikke er så streng og kjip som jeg føler meg nå. 

Anonymkode: d192e...bf4

[AnonymBruker]

Dere passer ikke til å bo sammen og det er en ærlig sak det. Men jeg stusser jo litt over at du klager over humøret hennes, at det ikke er det du har forventet og at hun er mye hjemme... Jeg er ikke helt sikker på hva du egentlig er ute etter i en romkamerat, men hvis det er slik at du forventer at de ikke skal være mye hjemme og helst sprudlende hele tiden, så bør du si at det er det du vil ha slik at vi andre kan styre unna.

Tv-bråk er enkel, kjøp trådløse hodetelefoner.... 

Og etter jul kan du jo si henne opp, men si at det er greit at hun blir frem til sommeren om du er komfortable med det.

Anonymkode: 7f2fc...5c7

[AnonymBruker]

Når du selv bor i leiligheten er det vel også en veldig kort oppsigelsestid? Er den ikke på 1 måned? 

Anonymkode: 8d2ab...a37

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere passer ikke til å bo sammen og det er en ærlig sak det. Men jeg stusser jo litt over at du klager over humøret hennes, at det ikke er det du har forventet og at hun er mye hjemme... Jeg er ikke helt sikker på hva du egentlig er ute etter i en romkamerat, men hvis det er slik at du forventer at de ikke skal være mye hjemme og helst sprudlende hele tiden, så bør du si at det er det du vil ha slik at vi andre kan styre unna.

Tv-bråk er enkel, kjøp trådløse hodetelefoner.... 

Og etter jul kan du jo si henne opp, men si at det er greit at hun blir frem til sommeren om du er komfortable med det.

Anonymkode: 7f2fc...5c7

Regner med du kun leste oppsummeringen? For det kommer veldig godt frem i avhandlingen at dette er en person som har et humør som suger energi, samt fremmer krav om at døra alltid skal være åpen (slik at ts i praksis ikke får privatliv annet sted enn på soverom).

TS: Jeg synes du har vært tålmodig nok. Og denne omtanken for henne begynner å bli ganske selvutslettende når du går på eggeskall i din leilighet, og må sove hos andre i hektiske perioder fordi hjemmesituasjonen er for stressende for deg.  Det sier seg selv at dersom dere har hatt så mange alvorsprater som innlegget ditt gir inntrykk av, så blir det ikke bedring. 

Jeg hadde sagt opp avtalen. At hun sliter med andre ting er ikke ditt ansvar. 

 

Anonymkode: a5c75...662

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dere passer ikke til å bo sammen og det er en ærlig sak det. Men jeg stusser jo litt over at du klager over humøret hennes, at det ikke er det du har forventet og at hun er mye hjemme... Jeg er ikke helt sikker på hva du egentlig er ute etter i en romkamerat, men hvis det er slik at du forventer at de ikke skal være mye hjemme og helst sprudlende hele tiden, så bør du si at det er det du vil ha slik at vi andre kan styre unna.

Tv-bråk er enkel, kjøp trådløse hodetelefoner.... 

Og etter jul kan du jo si henne opp, men si at det er greit at hun blir frem til sommeren om du er komfortable med det.

Anonymkode: 7f2fc...5c7

Takk for svar!  

Jeg har absolutt forståelse for at hun har det tøft nå og dermed er i dårlig humør av og til. Dette er riktignok ikke vanlig "litt dårlig dag" av og til, men det er snakk om psykisk sykdom som har vært tilstede fra første dag hun flyttet inn. Jeg ønsker ikke å utdype noe mer enn det av hensyn til henne, men hun får hjelp. 

I startet spurte jeg om vi skulle se film sammen, ta en kaffe osv. for å prøve å bli kjent med henne. Jeg fikk liten respons. Etter hvert valgte jeg å være lite hjemme, ha sjeldent besøk osv for å ikke presse henne i det hun går igjennom og for at jeg også skulle få pusterom. Det jeg har problemer med er at det humøret påvirker hvordan hun prater til meg (skriker/roper fra rommet, svarer frekt på melding, gråter/sur når jeg tar opp saker med henne osv.). Jeg godtar at hun er mye hjemme, det er ikke problemet. Men problemet er at når hun oftest er sur/trøtt/lei seg/sliten når hun er hjemme, så er det en påkjennelse. Det er en påkjennelse når jeg da også har besøk, når jeg vil nyte stua en kveld osv. Dette humøret påvirker jo også at hun bidrar lite med fellesting (som at hun sjeldent drar på butikken) og orker ikke vaske/rydde fellesområde. 

Hva forventer jeg av en romkamerat? Jeg forventer når jeg sier ifra på forhånd at jeg ønsker å bo med noen pga. det sosiale, så er de også bevisste på at de bor med noen som liker å ha besøk, være sosial osv. Jeg forventer at folk bør kjenne seg godt nok til å vite om de bør/ikke bør bo sammen med noen andre eller ikke. Jeg var også tydelig på at jeg er B-menneske, noe hun absolutt ikke ville ha problemer med, sa hun. Jeg stusser dermed over at hun også synes at jeg ikke skal ha på TV, mens hun sover middagslur kl. 16 eller når hun legger seg kl. 21 på kvelden. Jeg forventer at når en bor i et bofellesskap, så bidrar man også med å betale for eget dopapir, såpe osv i ny og ne. Jeg forventer at når man bor i et bofellesskap så vet man at man må ta hensyn til andre og at man ikke bor alene. 

Jeg har tidligere bodd i et par bofellesskap og jeg har absolutt vært borti kjærlighetssorg og diverse saker som er vanskelige. Det er snakk om "vanlige" humørsvingninger. Det opplever ikke jeg som tilfellet her. 

Anonymkode: d192e...bf4

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når du selv bor i leiligheten er det vel også en veldig kort oppsigelsestid? Er den ikke på 1 måned? 

Anonymkode: 8d2ab...a37

Vi har valgt å ha 2 måneders oppsigelse i vår leieavtale. Men ja, det er riktig at det er kortere oppsigelsestid (1 måned) når man kun leier ett rom hos utleier

Anonymkode: d192e...bf4

[Hactar]

Akkurat det med stilletiden, kan du lett tilpasse deg med trådløse øretelefoner. Resten hadde jeg ikke funnet meg i.

Selv om hun er psykisk syk, må hun kunne snakke normalt høflig til deg og betale for dopapir.

Nå føler du deg fordrevet fra eget hjem, og hennes problemer blir i alt for stor grad dine problemer. 

Du har tatt problemene opp flere ganger uten hell. Mulig det er sykdommen hennes som hindrer henne i å ta hensyn tilbake, men du hjelper henne uansett ikke til å bli friskere ved å godta at hun oppfører seg urimelig mtp roping fra rommet og manglende betaling av fellesutgifter. 

Jeg hadde sagt henne opp med de to månedenes oppsigelsestid dere har avtalt. 

[AnonymBruker]

On 11/28/2018 at 8:40 PM, AnonymBruker said:

Vi har valgt å ha 2 måneders oppsigelse i vår leieavtale. Men ja, det er riktig at det er kortere oppsigelsestid (1 måned) når man kun leier ett rom hos utleier

Anonymkode: d192e...bf4

Jeg ville sørget for å levere oppsigelse innen 1 januar, slik at hun må flytte før 1mars. Hadde du vært raskt nok, kunne du fått henne ut før 1 feb. Jeg anbefaler deg å si at du ønsker å ta i bruk hele boligen selv (altså ikke si at det er fordi du ønsker en ny leieboer). Jeg husker en venninne var i en litt lignende situasjon og fikk trøbbel, men en advokat med god kjennskap til husleieloven rådet henne til å si at oppsigelse var for å ta i bruk hele boligen selv

Anonymkode: 546cc...68b

[AnonymBruker]

Si henne opp, ikke la en fremmed ødelegge livet ditt og ikke minst din glede. Hvorfor skal du ta hensyn til henne når hun ikke gjør det? Du står ikke gjeld til henne. Du har prøvd å finne løsninger, men det gikk ikke. Det har pågått så langt at du prøver å unngå DIN EGEN HJEM. Er det ok?

En utakknemlig drittunge som henne vil bare bite mer og mer av kaka du deler ut. Ikke gjør det.

Anonymkode: ebaaa...ddf

[AnonymBruker]

Forstår at du vil være snill og la henne bo der til sommeren, men det virker som om hun utnytter deg. Si henne opp etter jul for er det ikke en liten sjangse for at hun klorer seg fast?

Anonymkode: ca0c3...d49

[AnonymBruker]

Her synes jeg du må tenke på deg selv. Jeg hadde sagt opp leieavtalen, og jeg ville gjort det så fort som mulig ettersom det snart er jul. Det vil sikkert bli litt anstrengt stemning, og hun reiser kanskje hjem til foreldrene et par uker i juleferien, så blir det litt lettere å håndtere?

Anonymkode: 15883...182