Hvordan lære å klikke i vinkel?

[AnonymBruker]

Jeg klarer svært sjeldent å uttrykke sinne. Jeg synes det er skremmende å kjenne på denne følelsen, så når den kommer så føles det ut som om noen skriker meg ut oppi hodet (ikke som en fysisk stemme, men ser hele eksplosjonen foran meg) og jeg får lyst til å rasere alt foran meg. Men, jeg klarer ingenting. Klarer ikke skrike. Ikke hylgråte. Som regel ikke å kaste noe heller. Alt kokes ned til et indre drama av dimensjoner, og det føles som jeg skal sprekke. Men jeg gjør ikke det, men ønsker å lære det. Jeg skulle gjerne lært å uttrykke sinne fremfor å undertrykke det.

Jeg bærer mye traumer i bagasjen og sliter med følelseskaos og tilknytning til andre. Psykiatrien satt kompleks ptsd. Noen som har tips til å lære sinneuttrykk? Hvordan våge å slippe meg løs og bare la meg klikke når det trengs? (Tenker helst når jeg er alene, for jeg blir ikke så sint på andre, mer på meg selv).

Anonymkode: b7b3a...79b

[AnonymBruker]

Har det slik jeg også. Men fant ut av her en dag at jeg er passiv agressiv. Og det er nesten en verre form for sinne. Kan du kjenne deg igjen på dette med passiv agressivitet? 

Anonymkode: 6fc47...1dc

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg klarer svært sjeldent å uttrykke sinne. Jeg synes det er skremmende å kjenne på denne følelsen, så når den kommer så føles det ut som om noen skriker meg ut oppi hodet (ikke som en fysisk stemme, men ser hele eksplosjonen foran meg) og jeg får lyst til å rasere alt foran meg. Men, jeg klarer ingenting. Klarer ikke skrike. Ikke hylgråte. Som regel ikke å kaste noe heller. Alt kokes ned til et indre drama av dimensjoner, og det føles som jeg skal sprekke. Men jeg gjør ikke det, men ønsker å lære det. Jeg skulle gjerne lært å uttrykke sinne fremfor å undertrykke det.

Jeg bærer mye traumer i bagasjen og sliter med følelseskaos og tilknytning til andre. Psykiatrien satt kompleks ptsd. Noen som har tips til å lære sinneuttrykk? Hvordan våge å slippe meg løs og bare la meg klikke når det trengs? (Tenker helst når jeg er alene, for jeg blir ikke så sint på andre, mer på meg selv).

Anonymkode: b7b3a...79b

Kast noe, knus noe (som ikke er viktig), skrik og brøl, spark i veggen..

 

Anonymkode: 7d8de...a5a

[AnonymBruker]

Jeg har det motsatt. Før kunne jeg klikke i vinkel, kaste og ødelegge ting. Virkelig lage et sant helvete for de nærmeste. Hvertfall ekser fikk høre det. De siste to årene veit jeg ikke hva som har skjedd. Jeg eier ikke et snev av utvendig aggresjon igjen kroppen. Selv der jeg vil klikke, så skjer det ikke. Bare fullstendig kaos innvendig. 

Anonymkode: 8cff3...214

[Apis]

Boksesekk? 

[gjest 321]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg klarer svært sjeldent å uttrykke sinne. Jeg synes det er skremmende å kjenne på denne følelsen, så når den kommer så føles det ut som om noen skriker meg ut oppi hodet (ikke som en fysisk stemme, men ser hele eksplosjonen foran meg) og jeg får lyst til å rasere alt foran meg. Men, jeg klarer ingenting. Klarer ikke skrike. Ikke hylgråte. Som regel ikke å kaste noe heller. Alt kokes ned til et indre drama av dimensjoner, og det føles som jeg skal sprekke. Men jeg gjør ikke det, men ønsker å lære det. Jeg skulle gjerne lært å uttrykke sinne fremfor å undertrykke det.

Jeg bærer mye traumer i bagasjen og sliter med følelseskaos og tilknytning til andre. Psykiatrien satt kompleks ptsd. Noen som har tips til å lære sinneuttrykk? Hvordan våge å slippe meg løs og bare la meg klikke når det trengs? (Tenker helst når jeg er alene, for jeg blir ikke så sint på andre, mer på meg selv).

Anonymkode: b7b3a...79b

Hei, 

Det finnes i hovedsak to typer sinne. Det ene er utadvendt sinne, det andre er innadvendt. Og mange kan også ha en kombinasjon av disse to. Det du beskriver i reaksjonsmønsteret ditt er en form for innadvendt sinne, der du heller går inn i deg selv enn å reagere utad. Dette er også en reaksjon, men den kan kreve enormt med energi. 

Jeg forstår at du har lyst til å uttrykke deg, men det er nok ikke riktig å søke etter å uttrykke seg ved å ødelegge ting og "klikke". 
Hvis jeg var deg så tror jeg at jeg heller ville fokusert på å bli flinkere til å utforske følelseslivet mitt når jeg føler sinne/tristhet etc.
Dette kan du gjøre ved å prøve å legge merke til hva som gjør at du blir sint i ulike situasjoner. Føler du deg krenket? Urettferdig behandlet? Overveldet? Eller er du egentlig trist? Forsøk å utforsk hvorfor du blir sint, og hvilke følelser det innebærer. Ofte er sinne en sekundærfølelse til tristhet. 

Denne øvelsen på selvgransking vil gjøre at du blir bedre kjent med deg selv, og i stedet for å bare føle deg sint. Så forstår du bedre hva det kommer av og hvilke ting som trigger deg. Når du deretter blir flinkere til å forstå dette, så bør du heller lære deg andre måter å uttrykke sinne på som for eksempel å uttrykke hvordan du føler deg, hvilke behov du har,  og hva som fikk deg til å føle deg slik verbalt og rolig. Dette er den beste måten å oppnå det du vil. 

Årsaken til at man har sinne er jo ofte fordi man vil at noe skal skje. Eller man setter grenser og viser at "dette var ikke i orden for meg". Da er det viktig å formidle dette videre, for at ting kan bli annerledes en annen gang. Sinne er jo egentlig et hjelpemiddel du har for å klare å si ifra om at noe ikke er helt som det skal. 

En annen ting du kan gjøre er å fysisk slite deg ut. Altså ikke bare verbalt forklare hva som gjør at du er sint i en gitt situasjon, men også få utløp for spenningene som oppstår i kroppen når man får en så sterk følelsesmessig reaksjon. Da ville jeg anbefalt å trent. Jogg deg en tur for eksempel. Dette er en fin måte å få bort spenning på, i tillegg til å få endorfiner i samme slengen. 

Så ja, helt enkelt. Ikke ha så stort fokus på å "klikke", det fører sjeldent til noe godt. Ha heller fokus på selvgransking: Finn ut hvorfor du føler det som du gjør, og forsøk å verbalt formidle dette videre. Da vil du kanskje oppnå det du vil og føle deg bedre.- og/eller få bort spenningene ved å for eksempel jogge/trene. 

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Kast noe, knus noe (som ikke er viktig), skrik og brøl, spark i veggen..

 

Anonymkode: 7d8de...a5a

Det skal også nevnes at etter at jeg har hatt et utbrudd av denne type, så ender det gjerne i gråt. Men begge deler kan kun forekomme om jeg er alene.

Anonymkode: 7d8de...a5a

[AnonymBruker]

Tusen takk til alle dere som har svart. Det setter jeg veldig pris på. Beklager at jeg har svart litt sent, men har hatt masse å gjøre. Takk for hjelpen alle sammen ❤️

 

Anonymkode: b7b3a...79b

[AnonymBruker]

10 timer siden, gjest 321 skrev:

Hei, 

Det finnes i hovedsak to typer sinne. Det ene er utadvendt sinne, det andre er innadvendt. Og mange kan også ha en kombinasjon av disse to. Det du beskriver i reaksjonsmønsteret ditt er en form for innadvendt sinne, der du heller går inn i deg selv enn å reagere utad. Dette er også en reaksjon, men den kan kreve enormt med energi. 

Jeg forstår at du har lyst til å uttrykke deg, men det er nok ikke riktig å søke etter å uttrykke seg ved å ødelegge ting og "klikke". 
Hvis jeg var deg så tror jeg at jeg heller ville fokusert på å bli flinkere til å utforske følelseslivet mitt når jeg føler sinne/tristhet etc.
Dette kan du gjøre ved å prøve å legge merke til hva som gjør at du blir sint i ulike situasjoner. Føler du deg krenket? Urettferdig behandlet? Overveldet? Eller er du egentlig trist? Forsøk å utforsk hvorfor du blir sint, og hvilke følelser det innebærer. Ofte er sinne en sekundærfølelse til tristhet. 

Denne øvelsen på selvgransking vil gjøre at du blir bedre kjent med deg selv, og i stedet for å bare føle deg sint. Så forstår du bedre hva det kommer av og hvilke ting som trigger deg. Når du deretter blir flinkere til å forstå dette, så bør du heller lære deg andre måter å uttrykke sinne på som for eksempel å uttrykke hvordan du føler deg, hvilke behov du har,  og hva som fikk deg til å føle deg slik verbalt og rolig. Dette er den beste måten å oppnå det du vil. 

Årsaken til at man har sinne er jo ofte fordi man vil at noe skal skje. Eller man setter grenser og viser at "dette var ikke i orden for meg". Da er det viktig å formidle dette videre, for at ting kan bli annerledes en annen gang. Sinne er jo egentlig et hjelpemiddel du har for å klare å si ifra om at noe ikke er helt som det skal. 

En annen ting du kan gjøre er å fysisk slite deg ut. Altså ikke bare verbalt forklare hva som gjør at du er sint i en gitt situasjon, men også få utløp for spenningene som oppstår i kroppen når man får en så sterk følelsesmessig reaksjon. Da ville jeg anbefalt å trent. Jogg deg en tur for eksempel. Dette er en fin måte å få bort spenning på, i tillegg til å få endorfiner i samme slengen. 

Så ja, helt enkelt. Ikke ha så stort fokus på å "klikke", det fører sjeldent til noe godt. Ha heller fokus på selvgransking: Finn ut hvorfor du føler det som du gjør, og forsøk å verbalt formidle dette videre. Da vil du kanskje oppnå det du vil og føle deg bedre.- og/eller få bort spenningene ved å for eksempel jogge/trene. 

Ja, den krever mye energi. Innadvent sinne er det, vanskelig å uttrykke. Jeg har nok lært at sinne er farlig, skummelt og forbudt, og at jeg er redd for at andre blir sinte like mye som jeg er redd for å påføre andre vonde følelser ved å bli det selv. 

Jeg skjønner som regel hva det kommer av ja. Jeg tror ofte bare det er veldig mange følelser samtidig; som regel er jeg bare sint på meg selv. Frustrert over egen situasjon og full av skyldfølelse. Jeg tror det dannes nesten som en bombe inni meg, om  nettene kan jeg drømme at jeg er voldelig og tar livet av folk, noe jeg aldri hadde gjort i det virkelige liv. Jeg tror det samler seg opp noe som gjør at jeg i enkelte tilfeller føler jeg skal eksplodere. heldigvis skjer det ikke så ofte. Det kan nok være at det er undertrykte følelser som gjør det, sinne mot biologisk opphav som jeg aldri har fått plassert der det hører hjemme. Så jeg har hatt skyldfølelse siden jeg var bitteliten, og tror fortsatt omtrent daglig at jeg gjør noe galt. 

Kanskje er det et sunnhetstegn at jeg kan kjenne på følelsen sinne. Følelsen er ikke blokkert, så jeg må bare lære å kanalisere den ut riktig slik at den ikke stopper opp inni meg selv. Jeg er ikke flink på å si ifra til andre og til å hevde meg. Tenker som regel at det er jeg som gjør noe galt. Takk for resten av tipsene. ❤️ Du er god som ga et så langt og utfyllende svar. Det setter jeg pris på.

Anonymkode: b7b3a...79b

[AnonymBruker]

Få noen å snakke med?  Det er jo mest sannsynlig noe du går og tenker på som bygger seg opp. 

Anonymkode: 697d4...897