sønnen min på 5 1/2 lyver - hva skal jeg gjøre?

[Gjest Anonymous]

hei,

han lyver om stort og smått og hvor mye han lyver vet jeg ikke for det er ikke alltid alt man kan sjekke. Ikke aner jeg hva jeg skal si for at han skal forstå alvoret og ikke aner jeg hvilken straff han skal få. Jeg tok han på fersken idag, 2 sekunder etter at vi hadde snakket om å lyve og i morgen må han legge seg når han kommer hjem fra skolen. Det virket ikke som om han brydde seg noe særlig om det :cry:

Har du noen gode råd eller tips tas de imot med takknemlighet.....

[Mathias]

Tja... tenke tenke..

Kanskje han lyver for å unngå straff?

Hva med å forklare han hvorfor det han gjør er galt, hvilke konsekvenser det har for ham og andre?

Ang straff... Så må det være noe reelt som han bryr seg om... dersom du velger å straffe i det hele tatt...

Kanskje du kan si at du er glad i ham, men det er så dumt når han lyver at han ikke kan xxxxx (noe gøy/han liker)

Vanskelig dette...!

[Anie]

Dette er ikke lett..

Hva om du prøver å tenke etter hva han lyver om og når han gjør det.

Er det alvorlig det han lyver om, eller er mye av det vill fantasi.. om du forstår hva jeg mener..

Du har kanskje gjort det, men prøv å sett deg ned å prat med han om dette.... uten å kjefte eller hentyde til straff.. Hva sier han selv om dette.

Vh Anie

[Tale]

Jeg synes det høres skrekkelig ut at han må gå å legge seg når han kommer hjem fra barnehagen fordi han har løyet, kanskje du er altfor streng?

han er bare fem år (og gutt, de er jo litt tregere enn jenter gjerne, eller mer full av spillopper om du vil) Du kan jo snakke med helsesøster på stedet der du bor, kanskje hun har noen gode råd å gi? Har han eldre søsken han lærer av? Hører han mor og far si til hverandre at de lyver, eller at dere snakker om andre som lyver?

Er det noe spesielt som har skjedd i det siste, eller er han understimulert?

Kanskje han synes det er spennende ar han får en reaksjon? Eller er han vant til sterke reaksjoner?

Alt dette vet du best, og kanskje er jeg helt på jordet.

men jeg tror ikke at straff vil løse problemet. Du må prøve å få han til å forstå det på en eller annen måte. Som sagt, hør med helsesøster, jeg har i allefall god erfaring fra de!!

lykke til

[Gjest Anonymous]

hei,

takk for svar. Ja det er forskjell på fantasilyving og orndtlig lyving.

Skal prøve å svare på de spørsmål dere har kommet med. For det første så går han på skolen, 1. klasse. Og ja straffen som venter han idag, den er for streng. Vi snakket sammen i dag morges og jeg spurte han om han synes straffen var for streng og det synes han. Jeg sa at det synes jeg også, men at det er fremdeles galt å lyve så en eller annen straff må han få. Jeg sa at vi får snakke om det etter skolen og at han evt kunne komme med forslag til straff. Jeg tenkte kanskje å redusere det til at han ikke får se barnetv idag.

Ja, han lyver for å unngå straff. Hvis han har f eks kastet stein på biler sammen med en annen så gjør han hva som helst for å snakke kameraten inn i skylden og han selv ut av den. Eller han kan si at han har tatt fluxen, men latt det være. (Fordi han ikke synes at den er noe god). Så det er klart at det er endel testing her, men å lyve for å legge skylden over på noen andre, det liker jeg overhode ikke. Og å lyve seg unna ting, det liker jeg heller ikke.

Han har en større søster som han selvfølgelig har lært endel av, hun har nemlig løyet og sluppet glatt ut av det. Jeg må følge nøyere med og ta tak i situasjoner når de oppstår.

Det som er så frustrerende er at vi hadde en forholdsvis lang prat om dette i går, om hvordan jeg ikke kan stole på dem og at de ikke vil få noen venner hvis de lyver osv. To sekunder etterpå så lyver han om den fordømte fluxen..........

Begge barna mine vet at jeg elsker de over alt på jord. Men at guttungen savner mer oppmerksom fra faren sin det gjør han..... sukk

Vet ikke om jeg fikk forklart meg skikkelig, men jeg tar gjerne imot råd og tips. Det gjelder vel å bare fortsette å forklare og håper at dette bare er en fase

[Majken]

Du får unnskylde meg hvis jeg høres kritiserende ut...

Men hvis han lyver for å unngå straff, så klart han sier han syns den straffen er for streng hvis han blir spurt! Og hvis han løy i går, så burdte han ha blitt straffet i går og ikke ventet til i dag.

Dessuten syns jeg en femåring er litt for ung til å bestemme eller få lov til å forhandle seg til sin egen straff. Men det er min mening da - behøver ikke nødvendigvis være den riktige.

[Madison]

Innestraff husker jeg var veldig vanlig da jeg var liten.

Ganske effektivt og, var ikke noe morsomt å se på de andre barna leke å ha det gøy..mens jeg måtte se på i vinduet.

Fikk det et par ganger.

Og en gang da jeg hadde fått lillebroren min til å bite meg, for så å sladre til mamma.(ehm..jeg var bare et barn selv)

Men hun hadde sett hva som sjedde hun..*s*

Da fikk jeg ikke spise havregrøt til middag sammen de andre.. Havregrøt var det beste jeg visste! *s*

Kunen få en brødskive,men så var det rett i seng.

Gjorde aldri det igjen nei.

Broren min gjorde så mye rart hele tiden, så det ble stort sett barnetv straff der..

Hindra han ikke i å gjøre ting,men hjalp vel litt.

[Mathias]

Problemet med straff er jo at de da lett føler seg dumme, og at inegn liker dem... De blir trassisge etc...

Hva med å kjøpe en flux med annen smak?

Kaste stein på biler... Deter jo IKKE bra! Da burde han kanskje være med og snakke med de som eier bilene?

Eventuell straff må komme fort i den aøderen, de husker jo ikke det som skjedde for en halv time siden... Og den må jo helst være relevant til det som skjedde...

Viktig at han forstr at du reagerer på det han har gjort, ikke på han som person uansett..

Ikke lett nei...

[Anie]

hei,

Ja, han lyver for å unngå straff. Hvis han har f eks kastet stein på biler sammen med en annen så gjør han hva som helst for å snakke kameraten inn i skylden og han selv ut av den.

Hei Igjen.....

Nei det er ikke alltid lett å ha med barn å gjøre, og vite hva en skal gjøre når en er i total villrede.. Barn er barn på godt og vondt, og det syns jeg er viktig å tenke på.. Vi har lett for å tenke på barn som "eldre" enn de er, og at de skal forstår mer enn de gjør.

Og kaste stein på biler er selvfølgelig en alvorlig ting, og noe må du gjøre med det. Hva en skal gjøre syns jeg er avhengig av situasjonen.. F.eks når fant du ut at han gjorde det.. så du det?..... hvordan reagerte du?.. etc.. Når det gjelder barn er det viktig å "ta" det med en gang barnet har gjordt noe..

Det er mye som spiller inn når en skal "håndtere" en sånn situasjon, men jeg tror fortsatt en skal snakke med barna om det som skjedde, og si at det er galt uansett hvem som evt fant på det.. Og fortell gjerne om konsekvensene for det han gjorde. F.eks hva som kan skje med bilen etc..

Nå er det kanskje lett for meg å si hva en bør gjøre og ikke gjøre, særlig med tanke på at jeg ikke har barn selv.. Men jeg jobber med barn hver dag, og lærer stadig noe nytt da alle barn er forskjellige

Men som du har fått tips om før, så tror jeg det kan være lurt om du snakker med noen om det, gjerne med helsesøster.. Da kan du gå i detaljer omkring det som skjedde, og få tips ut i fra det.

Ønsker deg lykke til.

PS. Fluxen er jo en litt mer uskyldig lyving med tanke på at han kanskje ikke liker den :D

[Tora]

Når mine barn forteller meg det som er sant, blir jeg ikke sinte.

Jeg snakker med dem, og får hvite hva som hente, og hvordan vi kan ordne opp.

Jeg er litt slakkere med minsten på 5år. Det er utrolig hvor flink en 5 åring kan være til å lyve. Men hun gir seg når hun ser sinnet mitt koke.Jeg vil ikke ha barn som lyver.