Hva hjelper mot prestasjonsangst i fbm studier ?

[AnonymBruker]

Jeg klarer nesten ikke lese pga eksamen og prestasjonsangst. Det er helt sykt. Har pensum m meg men leser ikke. Takler ikke presset på å bli målt... har tidvis klart å få gode karakterer men angsten har blitt verre m årene. Har begynt på studier nå og kommer ikke til å klare Alle eksamener. 

Tanken om «jeg kommer til å stryke» går på repeat i hodet mitt så da kjennes det ut som at det nesten ikke er vits i å lese... er det noen som skjønner meg og har samme problem? Jeg blir gal. Jeg er nesten misunnelig på de som sitter timesvis hver dag på lesesalen.  Jeg sitter m klump i magen hjemme i stedet. Føler meg tragisk oppi det hele. 

Anonymkode: dc1e4...477

[AnonymBruker]

Er det feks noen konkret terapi som kan hjelpe her ? 

 

Må ha hjelp !! Klarer å jobbe men ikke studere .... 

Anonymkode: dc1e4...477

[AnonymBruker]

Og jeg vil studere. Satser på en bachelor i det minste. Ts

Anonymkode: dc1e4...477

[AnonymBruker]

Sliter litt med det samme. Mitt beste tips er å ikke fokusere så voldsomt på selve eksamen. Dette stresset hindrer deg i å studere effektivt NÅ som det gjelder, virker det som. Fokuser heller på å gjøre ditt beste nå, les og prøv å forstå pensum akkurat nå. Hvis du prokrastinerer mye (helt vanlig, og kan skyldes stress som følge av skyhøye krav), ville jeg øvd meg på å rette tankene tilbake til lesingen hver gang du merker "jeg kommer til å stryke!"-tankene kommer. Det er tross alt bare tanker, og blir ikke en selvoppfyllende profeti før du tror på dem. Prøv å "svare" tankene, "ja, vel. Da kommer jeg til å stryke på eksamen.", så fortsetter du å lese. Pusteøvelser hjelper også. 

Anonymkode: b3a37...e8c

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sliter litt med det samme. Mitt beste tips er å ikke fokusere så voldsomt på selve eksamen. Dette stresset hindrer deg i å studere effektivt NÅ som det gjelder, virker det som. Fokuser heller på å gjøre ditt beste nå, les og prøv å forstå pensum akkurat nå. Hvis du prokrastinerer mye (helt vanlig, og kan skyldes stress som følge av skyhøye krav), ville jeg øvd meg på å rette tankene tilbake til lesingen hver gang du merker "jeg kommer til å stryke!"-tankene kommer. Det er tross alt bare tanker, og blir ikke en selvoppfyllende profeti før du tror på dem. Prøv å "svare" tankene, "ja, vel. Da kommer jeg til å stryke på eksamen.", så fortsetter du å lese. Pusteøvelser hjelper også. 

Anonymkode: b3a37...e8c

Takk  er så skambelagt også. Føler meg svak og patetisk. 

Anonymkode: dc1e4...477

[AnonymBruker]

Vil bare si at du ikke er den eneste, og det er helt normalt, så ikke noe å føle skam for ❤️ vet at en del av studentsamskipnadene arrangerer kurs for eksamensangst og stressmestring, i tillegg til noen timer gratis hos psykolog hos dem som kan hjelpe veldig med eksamensangst og slikt  

Anonymkode: c9ebe...2af

[Knirke]

Det du har er eksamensangst og er helt vanlig blant studenter. På vår skole tilbød de eksamensangst-mestringskurs. Det hjalp meg ihvertfall

Endret 26. november 2018 av Knirke

[AnonymBruker]

Da jeg begynte å studere for første gang var jeg fylt av en slags overdreven respekt for studiet, studiets innhold og de andre studentene. Det som hjalp meg var at jeg begynte å se meg runt og reflektere over både meg selv og mine omgivelser. 

1. Medstudentene og høyere års studenter var akkurat så forskjellige som de jeg hadde gått på videregående med, og ingen av dem var noen rakettforskere, akkurat. Det å innse at jeg hadde akkurat like mye rett til å være der som alle andre, og at jeg var helt på høyde med alle andre mentalt hjalp meg mye. Jeg var ikke den eneste som syntes alt var nytt og skummelt, og jeg var heller ikke den eneste som grudde meg til eksamen.

2. Eksamen er der for å sjekke hva studentene kan. Fagansvarlige er ikke ute etter å «ta deg». De vil sjekke at du har fått med deg forsvarlige mengder av pensum og at du har tilstrekkelig oversikt.

3. Pensum, forelesninger og lærings- og ferdighetsmål bør helst gå noenlunde hånd i hånd. Når du leser til eksamen: finn fram beskrivelsene av emnene  du tar. Der står det hva som er målet med faget og hvilke ferdigheter du skal tilegne deg. Ha dette i bakhodet når du leser. Tenk etter «Hvorfor leser jeg dette?» «Hva vil fagansvarlige at jeg skal sitte igjen med fra det jeg leser nå?» «Hvilken sammenheng skal dette settes inn i?» 

På eksamensdagen var jeg fokusert på å puste rolig og å klare å formidle det jeg kunne. Tenk på hva du KAN, ikke hva du ikke kan. Bruk tid. Skriv det du husker. Står det helt stille, tenk etter om du kan NOE som helst, og skriv det ned. Plutselig dukker det opp mer fra bakhodet, som du kan spinne videre på. Stopper det seg helt: gå videre og svar på en annen oppgave. Pass også på at du svarer på alle spørsmål/deloppgaver som skal besvares. 

Neste semester: sjekk om det tilbys eksamensangstkurs på ditt studiested og meld deg på. 

Anonymkode: 03250...89c

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da jeg begynte å studere for første gang var jeg fylt av en slags overdreven respekt for studiet, studiets innhold og de andre studentene. Det som hjalp meg var at jeg begynte å se meg runt og reflektere over både meg selv og mine omgivelser. 

1. Medstudentene og høyere års studenter var akkurat så forskjellige som de jeg hadde gått på videregående med, og ingen av dem var noen rakettforskere, akkurat. Det å innse at jeg hadde akkurat like mye rett til å være der som alle andre, og at jeg var helt på høyde med alle andre mentalt hjalp meg mye. Jeg var ikke den eneste som syntes alt var nytt og skummelt, og jeg var heller ikke den eneste som grudde meg til eksamen.

2. Eksamen er der for å sjekke hva studentene kan. Fagansvarlige er ikke ute etter å «ta deg». De vil sjekke at du har fått med deg forsvarlige mengder av pensum og at du har tilstrekkelig oversikt.

3. Pensum, forelesninger og lærings- og ferdighetsmål bør helst gå noenlunde hånd i hånd. Når du leser til eksamen: finn fram beskrivelsene av emnene  du tar. Der står det hva som er målet med faget og hvilke ferdigheter du skal tilegne deg. Ha dette i bakhodet når du leser. Tenk etter «Hvorfor leser jeg dette?» «Hva vil fagansvarlige at jeg skal sitte igjen med fra det jeg leser nå?» «Hvilken sammenheng skal dette settes inn i?» 

På eksamensdagen var jeg fokusert på å puste rolig og å klare å formidle det jeg kunne. Tenk på hva du KAN, ikke hva du ikke kan. Bruk tid. Skriv det du husker. Står det helt stille, tenk etter om du kan NOE som helst, og skriv det ned. Plutselig dukker det opp mer fra bakhodet, som du kan spinne videre på. Stopper det seg helt: gå videre og svar på en annen oppgave. Pass også på at du svarer på alle spørsmål/deloppgaver som skal besvares. 

Neste semester: sjekk om det tilbys eksamensangstkurs på ditt studiested og meld deg på. 

Anonymkode: 03250...89c

Tusen takk for veldig gode råd! Gav meg litt håp  

Anonymkode: dc1e4...477

[AnonymBruker]

På 26.11.2018 den 22.02, AnonymBruker skrev:

Da jeg begynte å studere for første gang var jeg fylt av en slags overdreven respekt for studiet, studiets innhold og de andre studentene. Det som hjalp meg var at jeg begynte å se meg runt og reflektere over både meg selv og mine omgivelser. 

1. Medstudentene og høyere års studenter var akkurat så forskjellige som de jeg hadde gått på videregående med, og ingen av dem var noen rakettforskere, akkurat. Det å innse at jeg hadde akkurat like mye rett til å være der som alle andre, og at jeg var helt på høyde med alle andre mentalt hjalp meg mye. Jeg var ikke den eneste som syntes alt var nytt og skummelt, og jeg var heller ikke den eneste som grudde meg til eksamen.

2. Eksamen er der for å sjekke hva studentene kan. Fagansvarlige er ikke ute etter å «ta deg». De vil sjekke at du har fått med deg forsvarlige mengder av pensum og at du har tilstrekkelig oversikt.

3. Pensum, forelesninger og lærings- og ferdighetsmål bør helst gå noenlunde hånd i hånd. Når du leser til eksamen: finn fram beskrivelsene av emnene  du tar. Der står det hva som er målet med faget og hvilke ferdigheter du skal tilegne deg. Ha dette i bakhodet når du leser. Tenk etter «Hvorfor leser jeg dette?» «Hva vil fagansvarlige at jeg skal sitte igjen med fra det jeg leser nå?» «Hvilken sammenheng skal dette settes inn i?» 

På eksamensdagen var jeg fokusert på å puste rolig og å klare å formidle det jeg kunne. Tenk på hva du KAN, ikke hva du ikke kan. Bruk tid. Skriv det du husker. Står det helt stille, tenk etter om du kan NOE som helst, og skriv det ned. Plutselig dukker det opp mer fra bakhodet, som du kan spinne videre på. Stopper det seg helt: gå videre og svar på en annen oppgave. Pass også på at du svarer på alle spørsmål/deloppgaver som skal besvares. 

Neste semester: sjekk om det tilbys eksamensangstkurs på ditt studiested og meld deg på. 

Anonymkode: 03250...8

Anonymkode: dc1e4...477

[AnonymBruker]

Flere innspill ?

Anonymkode: dc1e4...477

[AnonymBruker]

Den ene er mestringsfølelse, den får du selvfølgelig kun ved å gjennomføre og se at det gikk bra. 

Jeg ressonerer. Hva er det verste som kan skje? Noen ganger syntes jeg det gikk helt på ræva men så fikk jeg en langt bedre karakter enn jeg hadde drømt om. Fikk en gang en A på en prøve jeg trodde jeg strøyk på, det skulle jo ikke være mulig i mitt hode. 

Hvem vet jeg om som har klart hele studiet som jeg ser på som «dummere» enn meg? Jeg vet det er en stygg tanke men den har faktisk hjulpet meg flere ganger. Bla når jeg tok lappen på bil. 

Husk at karakterer ikke er alt og heller ikke alltid det de ser etter når de ansetter. Da går det ofte mere på personlighet, at man passer inn i personalgruppa, har noe å bidra med som de mangler osv. 

Jeg satt mye på ulike cafeer og leste. På eksamen så jeg for meg at jeg satt i cafeen mens jeg skrev. 

Anonymkode: 69da5...7fa

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg veldig igjen, TS. Jeg har kastet opp før en eksamen, fått skikkelig panikkangst, og jeg har så og si hver gang vært sikker på at jeg skulle stryke. Og jeg har et snitt mellom B og C.

Men det gikk bra! Og selv om jeg alltid hadde veldig angst før en eksamen, så ble det bedre og bedre. For jeg forsto etter hvert at det gikk fint. Jeg fullførte til slutt en mastergrad. 

Det her klarer du! 

Anonymkode: f203c...85f

[Gjest Jegskulleønskeat]

Kan du ta kontakt med noen fra studentsamskipsnaden? Kanskje kan du få snakket med noen om tankene dine? 

[AnonymBruker]

Så stryker du da? Det er faktisk ikkje verdens undergange, er relativt normalt på høgskuler. Mange student stryker med vilje for fordel arbeidsmengden, litt risk innvolert du kan bli hengen igjen. Du får uansett konte forsøk om du stryker, så lenge du møter og lever. 

Anonymkode: c85bc...eaa

[AnonymBruker]

Så stryker du da? Det er faktisk ikkje verdens undergange, er relativt normalt på høgskuler. Mange student stryker med vilje for fordel arbeidsmengden, litt risk innvolert du kan bli hengen igjen. Du får uansett konte forsøk om du stryker, så lenge du møter og lever. 

Anonymkode: c85bc...eaa

[Zaga]

Jeg hadde også veldig presentasjonsangst da jeg gikk på skolen og jeg ville ikke at noen skulle vite noe om min psykiske helse siden jeg skamma meg sånn og var flau over meg selv. Vi hadde felles eksamen med helt fremmende eksamensvakter og eksamensvaktene spurte ofte om det gikk bra med meg. Og om de skulle hente læreren og sånn. Så de så jeg var helt skrekkslagen og livredd og fikk helt panikk uten at jeg sa noe. En fæl, fæl, fæl tid på skolen. Skrekk og gru. Presentasjonsangst er helt grusomt. Jeg har det ennå. Men nå går jeg ikke på skole eller ikke jobber heller siden jeg ikke klarte samfunnets krav. Fikk ikke noe til. Har også lærevansker og elendig hukommelse og konsentrasjon og det gjør det bare enda værre. Jeg kasta opp før hver eneste eksamen og skalv av skrekk og fikk ikke sove natta før så var helt utafor. Håper skolen går bedre for deg. Du fortjener bare det beste. Livet er vanskelig og kravene er så høye også føler man seg bare så misslykka siden jeg ikke fikk til. Håper bare så inderlig at det går bra med deg fordi det er så vondt å ha det sånn. ❤️

[AnonymBruker]

21 timer siden, Zaga skrev:

Jeg hadde også veldig presentasjonsangst da jeg gikk på skolen og jeg ville ikke at noen skulle vite noe om min psykiske helse siden jeg skamma meg sånn og var flau over meg selv. Vi hadde felles eksamen med helt fremmende eksamensvakter og eksamensvaktene spurte ofte om det gikk bra med meg. Og om de skulle hente læreren og sånn. Så de så jeg var helt skrekkslagen og livredd og fikk helt panikk uten at jeg sa noe. En fæl, fæl, fæl tid på skolen. Skrekk og gru. Presentasjonsangst er helt grusomt. Jeg har det ennå. Men nå går jeg ikke på skole eller ikke jobber heller siden jeg ikke klarte samfunnets krav. Fikk ikke noe til. Har også lærevansker og elendig hukommelse og konsentrasjon og det gjør det bare enda værre. Jeg kasta opp før hver eneste eksamen og skalv av skrekk og fikk ikke sove natta før så var helt utafor. Håper skolen går bedre for deg. Du fortjener bare det beste. Livet er vanskelig og kravene er så høye også føler man seg bare så misslykka siden jeg ikke fikk til. Håper bare så inderlig at det går bra med deg fordi det er så vondt å ha det sånn. ❤️

❤️❤️❤️ 

Anonymkode: dc1e4...477