Bjeffing 3 år gammel tispe

[AnonymBruker]

Vi har en tispe, terrier, som begynte å bjeffe som valp. Vi prøvde mye forskjellig i starten, kurs, veiledere og snakket mye med fagfolk. Nå er hun blitt 3 år, og bjeffer fortsatt mye. Det er utrolig slitsomt, men vi finner ingen løsning som virker. 

Hun bjeffer like mye om det er husets folk som kommer, og stopper ikke før hun får hilse og snuse. Nå har vi begynt å sette henne i buret når det kommer folk og lar henne bjeffe ferdig og roe seg helt ned før hun får komme ut. Noen ganger bjeffer hun på nytt da også, og da har vi henne i buret igjen. 

Finnes det håp om å få av henne bjeffingen? Tips og råd mottas med stor takk.

Må sies at utenom dette er hun en rolig, lettlært og supergod hund. 

Anonymkode: a4591...c98

[Tabris]

I hvilke situasjoner er det hun bjeffer? Hvis hun bjeffer når eier kommer hjem, så er jo det bare fordi hun er glad. Da ville jeg bare hilst litt rolig på henne så blir hun ferdig med det.

[frkmammatil3]

Hun bjeffer når det kommer besøk, forsåvidt ok, men hun stopper liksom ikke. Skarp, utrivelig bjeffing. Noen ganger ser vi at det er iver og glede, men er det folk som er her sjelden får hun liksom ikke roet seg og bjeffer lenge. 

Ellers tåler hun ikke lyder fra gården, i dørene og om hun er på soverommene tåler hun ikke lyder fra trappa inne huset, utenfor vinduene osv. Knurrer og begynner å bjeffe, så vi våkner. 

Hun lærer svært fort, hører alltid på nei og de fleste kommandoer, men akkkurat på dette virker ingenting. 

Endret 26. november 2018 av frkmammatil3

[Tabris]

Nei, dette er følelsesstyrt og dermed ikke noe hun egentlig kan noe for. Dermed kan hun ikke styre det med å høre på en kommando. Da er det mer effektivt å gå inn og jobbe med årsaken til at hun bjeffer. 

1. Ved besøk - jeg ville hatt bånd på henne slik at hun ikke får hilse på folk ved døren. Da vil man over tid endre forventningene til det at det kommer noen inn døren. Sett deg i stua med besøket, men hold henne hos deg i bånd slik at hun ikke når dem. Si til besøket at de skal ignorere hunden, ikke se på henne en gang. Forsøk med jevne mellom å drysse noen godbiter på gulvet til hunden, evt gi henne et tyggebein. I begynnelsen kan det være stressnivået er så høyt at hun ikke spiser, men prøv igjen med noen minutters mellomrom. Når hun spiser gi henne noen never her og der. Det kan hjelpe til å roe henne ned. Ikke bry deg om hun bjeffer når du kaster godbiter til henne, du belønner ikke bjeffingen. Den er bare et symptom på høyt stress og det å spise mat vi være med på å roe ned stressnivået.

Først når hun er rolig (ikke lager lyd eller virrer frem og tilbake) så får hun hilse på besøket. Da må de hilse forsiktig, ikke masse kos og jubel for det vil jo bare gire henne opp igjen. Kaver hun seg opp, så holder du henne hos deg igjen. Det beste er om hun klarer å legge seg ned hos deg med et tyggebein, men det kan være du må noen runder med å kaste godbiter og vente før hun klarer det.

 

2. Når hun bjeffer på lyder - si "bra!" og gi henne godbit med en gang du hører en lyd (eller hun bjeffer på lyden før du får reagert). Gjenta "bra!" og godbit igjen og igjen til hun har glemt lyden og bare fokuserer på deg/godbiten. Da kan du stanse. Vær konsekvent og gjør dette hver gang det kommer en lyd eller et bjeff. (For hver gang hun får bjeffet på noe og du ikke trener på det, så faller du litt tilbake i treningen).

Igjen så belønner du ikke bjeffingen selv om det kan virke sånn. Når hunden bjeffer på plutselige lyder, så er bjeffingen knapt en bevisst handling. Den er følelsestyrt, ikke viljestyrt. Man kan få bort bjeffingen med å assosiere lyden de bjeffer på med noe positivt (godbiter). 

Jeg har delt den før, men her et en video som viser dette: Jeg trener på at min hund ikke skal bjeffe på dørklokken med å assosisere lyden av dørklokken med godbiter. Som du ser i videoen så får han godbiter selv om han bjeffer, og bjeffingen blir mindre og mindre.