Hvordan avvise folk høflig når de spør om graviditet?

[AnonymBruker]

Vi er inne i vår første PP. Venner og familie har "mast" en stund om vi ikke har tenkt på barn ol. Før har vi bare avvist høflig og gitt beskjed om at vi ikke har tenkt på barn helt enda. Det har heller ikke gjort noe at vi har blitt litt mast på, men nå som vi har startet prøvingen så ønsker vi å unngå mas. Vi vet jo heller ikke hvordan vi evt. takler en SA, om vi sliter med å bli gravid osv. Og da synes vi det er ok å holde prøvingen for oss selv frem til vi er 12 uker på vei. 

Men hvordan kan vi svare familie og venner om de spør? Vi vil jo selvsagt være høflige og jeg tror nok ikke de helt tenker over at en evt. graviditet ikke bare er fryd og gammen før man er "sikker". Jeg ser også for meg at graviditet vil være et sår tema om vi ikke får det til og kanskje vi trenger litt ro og ikke mye mas. 

Anonymkode: 76a7a...e3e

[bettsa]

Husker jeg var drittlei alle som spurte oss. Vi måtte ha prøverør for å få det til.  Bare si vi får se. 

[AnonymBruker]

"Vi får se" er en grei ting ja

etter mange måneder og flere spontanaborter begynte jeg å si at jeg hadde mistet 3 ganger til de som maste. De ble som regel veldig sjokkerter og det var tydelig at de forsto at de hadde tråkket i salaten. 

dette gjaldt perifere venner og bekjente da. Venner og familie visste om det fra første spontanabort.

Anonymkode: e5b87...b59

[AnonymBruker]

«Folk som er på vår alder er enten aktive prøvere, eller har ikke et ønske om å få barn enda. Blir vi gravide vil folk få beskjed». 

Jeg sier ærlig at dette ikke er et valg jeg tar, og at vi har prøvd lenge - er igang med IVF.

Merkelig nok tar folk utrolig lett på IVF, men generell langtidsprøving blir de sånn «ååååja - sympati» av  Alle tror IVF = garantert suksess.

Og glemmer at man har prøvd i flere år med månedelig skuffelse. 

Ved nummer 1 var jeg ærlig, «vi ønsker oss barn, men dette er ikke noe man bare kan bestille». 

Anonymkode: a2b3c...82d

[prøverpåny]

Siden det er et såpass uhøflig og utidig spørsmål (alt etter kontekst), er det ikke alltid jeg ønsker å være høflig tilbake. Mange ganger svarer jeg at det ikke kan bestilles, at det ikke er opp til oss, eller bare at det ikke har blitt flere (enn det ene vi har) eller noe liknende. 

[AnonymBruker]

Jeg har sagt ifra på en fin måte at dersom jeg blir gravid, ønsker vi å fortelle det når vi er klare for det. Forklarte at dersom jeg faktisk var gravid, men ennå ikke ville fortelle noen, hadde det føltes trist og vanskelig å måtte «lyve» dersom de spurte. Da fikk jeg unnskyldninger, og de forklart at de ikke hadde tenkt på det på den måten før. Og de hadde selvsagt full forståelse  ingen spørsmål i etterkant, men jeg setter pris på å vite at mange gleder seg på våre vegner om jeg en gang skulle bli gravid

Anonymkode: 496ba...e45

[AnonymBruker]

Jeg svarte ofte "vi får se" eller "vi ønsker oss barn ja, men vi får se". Til noen utdypet jeg mer, litt etter hva slags relasjon jeg hadde til dem og hvordan de spurte (vi prøvde i 3 år, etter hvert med IVF) . Stort sett syns jeg det var greit å få spørsmålet, så lenge den som spurte respekterte svaret mitt. Når jeg ikke orket eller ville gå inn på det, men "vi får se" ble møtt med "dere bør ikke vente, den biologiske klokka tikker" og sånt, syns jeg det var slitsomt. Men det var fåtallet som ikke godtok svaret

Anonymkode: 3094e...2da