Var jeg ufin mot mamma?

[AnonymBruker]

Moren min er en person som prøver å tilfredsstille alle, en person som aldri sier "nei" og som lett blir overkjørt av andre mennesker. Hun er en god mamma og en person som jeg er veldig glad i, men pga. av at hun aldri klarer å si nei, så lover hun mer enn hun klarer å holde og mye av det vi har planlagt blir ikke en realitet (kanksje fordi hun aldri hadde lyst men ikke klarte å si nei), noe som gjør meg frustrert. I går ble jeg ganske så sint da hun har utsatt noe flere ganger og gir meg aldri et klart svar, så jeg sa akkurat hva jeg tenkte, at hun er en person uten egne meninger, at hun lar andre bestemme og at hun ikke står for ting hun har sagt og bare jatter med. Hun ble veldig satt ut og syns jeg var ufin og sa noe sånt som at jeg får henne til å føle seg mindreverdt når jeg snakker sånn til og om henne og da svarte jeg at det er hun som gjør seg selv mindre verdt med en slik oppførsel. Nå har jeg veldig dårlig samvittighet. Var jeg for "harsh" med mamma? Og hvordan kunne jeg taklet det annerledes? Jeg vet jo at det ikke var fint av meg å si det jeg sa, selv om det jeg sa stemmer ganske bra.

Anonymkode: 90a7a...7de

[beige]

Spørs jo hvordan situasjonen var da du tok det opp og hvordan du sa det. Var du sint, eller klarte du å si det på en rolig og behersket måte? Det er ganske vanlig at det plutselig renner over og at man buser ut med noe man har irritert seg over lenge. Du skulle nok ha tatt det opp for lenge siden egentlig.

[AnonymBruker]

18 minutter siden, ordinarygirl skrev:

Spørs jo hvordan situasjonen var da du tok det opp og hvordan du sa det. Var du sint, eller klarte du å si det på en rolig og behersket måte? Det er ganske vanlig at det plutselig renner over og at man buser ut med noe man har irritert seg over lenge. Du skulle nok ha tatt det opp for lenge siden egentlig.

Jeg var litt irritert og sa rett ut hva jeg mente. Jeg kjeftet ikke, men jeg var heller ikke "rolig", sa bare bestemt hva jeg mente, men nå har jeg dårlig samvittighet.... 😕Det jeg sa fikk henne til å føle seg mindreverdt/mindreverdig, og det var ikke det som var meningen. 

Anonymkode: 90a7a...7de

[AnonymBruker]

Tror jeg bare må ringe henne og be om unnskyldning når jeg kommer hjem, men samtidig skulle jeg ønske hun ble mer bestemt, men det var kanskje ikke rett av meg å si det på den måten jeg sa det på. 

Anonymkode: 90a7a...7de

[Spøkelse]

Man er sjelden særlig konstruktiv når man er sint eller grinete. Det er vanskelig for den andre å ta det til seg på en fruktbar måte.

[Hulderen]

En mor må kunne tåle å høre såpass fra sin egen datter, uten at det går på selvfølelsen løs. Du kan jo si at du ikke ønsket at hun skulle føle seg mindreverdig, men at du står ved det du sa.

Endret 26. november 2018 av Hulderen

[EvaLena]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var litt irritert og sa rett ut hva jeg mente. Jeg kjeftet ikke, men jeg var heller ikke "rolig", sa bare bestemt hva jeg mente, men nå har jeg dårlig samvittighet.... 😕Det jeg sa fikk henne til å føle seg mindreverdt/mindreverdig, og det var ikke det som var meningen. 

Anonymkode: 90a7a...7de

Du kan jo si unnskyld til henne og rolig forklare at du blir oppgitt av at hun sier ja, men at det ikke skjer likevel. 

Samtidig kan du si at du ikke mente p nedverdige henne og at hun til syvende og sist er en god mamma som du er veldig glad i.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Spøkelse skrev:

Man er sjelden særlig konstruktiv når man er sint eller grinete. Det er vanskelig for den andre å ta det til seg på en fruktbar måte.

Det er sant. Dårlig timing var det, men jeg ble litt irritert der og da, for hun klarer aldri å si hva hun mener og unngår konfrontrasjon, og da sa jeg bare rett ut hva jeg tenkte... 

4 minutter siden, Hulderen skrev:

En mor må kunne tåle å høre såpass fra sin egen datter, uten at det går på selvfølelsen løs. Du kan jo si at du ikke ønsket at hun skulle føle seg mindreverdig, men at du står ved det du sa.

Hun har sikkert hørt det før ettersom hun reagerte med å si at hun føler seg mindreverdt på grunn av det jeg sa. Også kommenterte hun at "hva om dette er siste gangen vi snakker, også avslutter vi samtalen på denne måten?" og det førte jo til at jeg fikk skikkelig dårlig samvittighet, så det var en effektiv måte å få meg til slutte å konfrontere henne. 

Anonymkode: 90a7a...7de

[AnonymBruker]

9 minutter siden, EvaLena skrev:

Du kan jo si unnskyld til henne og rolig forklare at du blir oppgitt av at hun sier ja, men at det ikke skjer likevel. 

Samtidig kan du si at du ikke mente p nedverdige henne og at hun til syvende og sist er en god mamma som du er veldig glad i.

Ja, skal be om unnskyldning og forklare at det ikke var meningen å være nedlatende   Jeg tenkte ikke selv at det kunne bli oppfattet som nedverdigende, men at det kunne få henne til å skjerpe seg, men der tok jeg feil. 

Anonymkode: 90a7a...7de

[AnonymBruker]

Jeg syns det er litt vanskelig å forstå mamma i blant, for vi er ganske forskjellige. Jeg sier som regel rett ut hva jeg mener, har egne meninger og er ikke redd for å si og forsvare meningene mine, mens hun er enig med "alle" for å unngå diskusjoner. Jeg syns synd på henne da hun ofte gjør det andre vil og ønsker, hun overser sine egne ønsker. Veldig trist egentlig. 

Anonymkode: 90a7a...7de

[Hulderen]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er sant. Dårlig timing var det, men jeg ble litt irritert der og da, for hun klarer aldri å si hva hun mener og unngår konfrontrasjon, og da sa jeg bare rett ut hva jeg tenkte... 

Hun har sikkert hørt det før ettersom hun reagerte med å si at hun føler seg mindreverdt på grunn av det jeg sa. Også kommenterte hun at "hva om dette er siste gangen vi snakker, også avslutter vi samtalen på denne måten?" og det førte jo til at jeg fikk skikkelig dårlig samvittighet, så det var en effektiv måte å få meg til slutte å konfrontere henne. 

Anonymkode: 90a7a...7de

Det der er en stygg hersketeknikk! Ikke la det gå inn på deg. Å spille på andres samvittighet på den måten er skikkelig ufint, og det bør hun faktisk be deg om unskyldning for! Om du gidder, så kan du bruke det tilbake. «Tenk om dette er siste gang du får sett meg, og så må du gå og tenke på at du lot være å oppfylle dine lovnader til meg. Hvordan ville du levd videre med det? Jeg kan jo bli overkjørt i morgen! «

Nei, jeg syns ikke du skal si det og senke deg ned på hennes nivå. Men tenk tanken, så du ikke lar deg presse følelsesmessig. Ikke la henne hindre deg i å konfrontere henne på den måten. Stå opp for det du mener, så du ikke tar etter henne.

Endret 26. november 2018 av Hulderen

[Gjest Dævendøtte]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

"hva om dette er siste gangen vi snakker, også avslutter vi samtalen på denne måten?"

Følte litt med din mamma, helt til jeg leste dette. Sånn sier man virkelig ikke! 

[Gjest Dævendøtte]

1 time siden, Hulderen skrev:

Det der er en stygg hersketeknikk! Ikke la det gå inn på deg. Å spille på andres samvittighet på den måten er skikkelig ufint, og det bør hun faktisk be deg om unskyldning for! Om du gidder, så kan du bruke det tilbake. «Tenk om dette er siste gang du får sett meg, og så må du gå og tenke på at du lot være å oppfylle dine lovnader til meg. Hvordan ville du levd videre med det? Jeg kan jo bli overkjørt i morgen! «

Nei, jeg syns ikke du skal si det og senke deg ned på hennes nivå. Men tenk tanken, så du ikke lar deg presse følelsesmessig. Ikke la henne hindre deg i å konfrontere henne på den måten. Stå opp for det du mener, så du ikke tar etter henne.

Så til de grader enig med deg! 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns det er litt vanskelig å forstå mamma i blant, for vi er ganske forskjellige. Jeg sier som regel rett ut hva jeg mener, har egne meninger og er ikke redd for å si og forsvare meningene mine, mens hun er enig med "alle" for å unngå diskusjoner. Jeg syns synd på henne da hun ofte gjør det andre vil og ønsker, hun overser sine egne ønsker. Veldig trist egentlig. 

Anonymkode: 90a7a...7de

Da har din mamma lyktes bedre med å oppdra deg enn foreldrene hennes lyktes med å oppdra henne. Kjenner meg litt igjen i din mamma, vokste opp i et hjem preget av mye uro og det var ikke rom for egne meninger. Din mamma har gitt deg et hjem hvor det var rom for deg og dine meninger, kanskje det kan hjelpe deg å forstå henne litt bedre? Og kanskje hjelpe henne til å stå litt mer på sitt?

Anonymkode: cd818...835

[AnonymBruker]

Jeg synes du var hard og ufin mot mamman din. Du burde be henne om unnskyldning. 

Anonymkode: 5cb3a...77d