Er nordmenn lite inkluderende?

[AnonymBruker]

Hvordan opplever du den jevne nordmann når det kommer til sosial omgang? Er mange lite inkluderende, reserverte og litt trege av seg? Opplever du at hvis folk selv har det bra, enser de ikke verden utenfor sitt eget perspektiv og hva den innebærer? Må man oppføre seg på visse måter for å få innpass hos majoriteten? Er navn og utseende (trynefaktor) utbredt her til lands?

Anonymkode: 28c28...170

[Sirhelen]

synes noen nordmenn eller de fleste er for naive og eller rettere sagt dumme, tålker ting på en helt annen måte osv. unatt meg da, jeg er ikke så naiv. 

[AnonymBruker]

Har ikke vokst opp i et annet land så jeg har egentlig ingenting å sammenlikne med. Men jeg vet at i enkelte land så får du plutselig bedre behandling dersom du oppnår noe. 

Men nordmenn er jævla materialistiske! Foreldre konkurrerer om hvem sitt barn som har den nyeste telefonen på skolen.

hvem som tar høyest utdannelse osv. Fu ser det jo her på kg og....utdannelse, utdannelse, utdannelse.

de som sitter med gamle penger er ikke ille, de er alle disse nyrikingene. 

Trynefaktor eksisterer nok alle steder. Dette er bare menneskelig natur tror jeg. 

Anonymkode: 613c8...54f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Sirhelen skrev:

synes noen nordmenn eller de fleste er for naive og eller rettere sagt dumme, tålker ting på en helt annen måte osv. unatt meg da, jeg er ikke så naiv. 

Hva?! Jeg aynes nordmenn er veldig mistenkelige og paranoide...

Anonymkode: 613c8...54f

[AnonymBruker]

Nordmenn er stort sett skeptiske til alle ukjente, og de er livredd naboer. Det kan jo hende at hvis de er for hyggelige, så risikerer de å bli kjent med dem  😅 så ja, reserverte og trege stemmer godt. Når en ser bort fra de med innvandrerbakgrunn. De er ofte mye mer sosiale. De tilbyr gjester mat også. Så forskjeller der. Her på Kg spør en om en må servere besøkende, og spesielt barn på besøk, måltider. Merkelig fenomen. 

Hvis du ikke tar for mye plass, ikke tror du er noe eller har god selvtillit, så jo, då er sjansen større for å få innpass hos den gjengse nordmann. Det lønner seg å ikke være for vellykket også. De har anlegg for misunnelse og trekker deg fort ned. Det er ingen fordel å være for pen heller nei. 😉

😆

Anonymkode: 86597...fc4

[AnonymBruker]

Å være inkluderende er noe som må være helt opp til hver enkelt. Jeg vil bestemme selv hvilke mennesker jeg vil inkludere i mitt liv og levnet. Vil jeg ikke inkludere deg, så gjør jeg ikke det. Og omvendt.

Denne propagandaen om at vi "må være inkluderende" er slikt et overformynderi at det er kvalmt.

Anonymkode: 84d2b...617

[Gjest studentmammaen]

Helt grusomme 

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan opplever du den jevne nordmann når det kommer til sosial omgang? Er mange lite inkluderende, reserverte og litt trege av seg? Opplever du at hvis folk selv har det bra, enser de ikke verden utenfor sitt eget perspektiv og hva den innebærer? Må man oppføre seg på visse måter for å få innpass hos majoriteten? Er navn og utseende (trynefaktor) utbredt her til lands?

Anonymkode: 28c28...170

Jeg opplever ikke den jevne nordmann som lite inkluderende, men jeg opplever den jevne nordmann som litt tilbakeholden, og at de venter på at den andre parten skal ta initiativ til kontakt, i stedet for å ta kontakt selv.

 

Anonymkode: eb088...065

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å være inkluderende er noe som må være helt opp til hver enkelt. Jeg vil bestemme selv hvilke mennesker jeg vil inkludere i mitt liv og levnet. Vil jeg ikke inkludere deg, så gjør jeg ikke det. Og omvendt.

Denne propagandaen om at vi "må være inkluderende" er slikt et overformynderi at det er kvalmt.

Anonymkode: 84d2b...617

Og det er vel dette den gjengse nordmann føler og tenker.

Jeg forstår det ikke. Jeg trenger ikke forstå det heller. Så lenge jeg føler jeg inkluderer og er åpen og snill mot mine medmennesker så driter jeg i alle andre som har behov for å tenke slik.

 

Jeg syns det har vært tøft i forhold til det å ha barn. De andre foreldrene i barnehagen er veldig meg og mitt barn. Men jeg har tro på at jeg får et sosialt positivt barn om jeg ser de andre barna i tillegg til mitt eget, og inkluderer de og involverer de. Sier hei og hilser og snakker med de andre barna og foreldrene. Inviterer de med hjem for å leke. Det tror jeg gjør mye for mitt eget barn. Men jeg opplever noen foreldre som har nok med seg selv og sitt. Det er trist.

Jeg er i et omsorgsyrke og opplever at mange mener at nordmenn er lite inkluderende og lite sosiale og at det har vært vanskelig for de. 

Anonymkode: 56776...ccd

[Gjest hind]

Inkluderende er ikke det første som slår meg når jeg tenker på nordmenn, men enkelte er selvfølgelig det her også. Mannen min er en inkluderende type. Han er en sånn som passer på at ingen står utenfor, og som kan finne på å invitere enslige kolleger til å feire jul med oss og slike ting. Jeg er ikke like flink til å følge med og ta initiativ, dessverre. Det snakkes mye om å være inkluderende for tida, og det er kanskje jeg som er kynisk, men jeg jeg synes det virker som det handler mer om å bygge et pent image enn om ekte omtanke for andre. Det er noe folk smykker seg med. De ber hjem en flyktningfamilie og kjøper middag til en rusmisbruker, men ensomme Erna på jobben er det fortsatt ingen som bryr seg om. Det kan se ut som mange er aller mest inkluderende når det gjelder slikt de kan skryte av på sosiale medier.

[Gjest Jegskulleønskeat]

Jeg merker hvertfall at busskulturen er helt annerledes her og i andre land. Her blir det sett på som rart å snakke med den fremmede ved siden av, mens det i andre land er uhøflig å ikke gjøre det. 

Vi har ikke noe kultur for å snakke med fremmede tror jeg, og dette gjør det spesielt vanskelig for mennesker fra andre land å komme inn i varmen. Mange føler seg nok ensomme.

[AnonymBruker]

Jeg er en sånn nordmann som dere snakker om her. Jeg er reservert og introvert, noe som kan medføre at jeg oppleves som lite inkluderende. Jeg har generelt lite interesse av å bli kjent med andre mennesker, og reagerer med å trekke meg unna når jeg møter svært utadvendte personer. Slike folk gjør meg direkte sliten og jeg føler at jeg blir slukt med hud og hår. Sånne som deler livshistorien sin med deg så snart du setter deg ved siden av dem på bussen - nei takk. La meg være i fred. Jeg er ikke sur på dem, føler meg ikke bedre enn dem eller noe: jeg trenger bare litt tid for meg selv - også når det er fullt av folk rundt meg. 

Om navn og trynefaktor teller her til lands? Ja, det mener jeg absolutt. Det har det gjort så lenge jeg har reflektert over det (er i 40-årene, så jeg vil si at i minst 25 år). Det er ulike ting som gir ulik sosial status i ulike miljøer, og uansett hvilket miljø du befinner deg i har sånne ting noe å si. En gang havnet jeg ved siden av en ganske kjent person på et fly. Jeg kjente vedkommende litt fra før fordi vi hadde møttes noen få ganger før, så vi snakket litt sammen. Jeg har aldri i mitt liv fått SÅ fantastisk service fra de flyansatte. Mulig de trodde vi var i følge; at jeg var kjendisens niese eller noe, men de stullet og stelte rundt oss hele veien, så at navn og trynefaktor betyr noe? Ingen tvil. 

Anonymkode: d74f5...958

[AnonymBruker]

Nordmenn har blitt til en gjeng egosentriske drittsekker. Alt går på meg meg meg, ingen omsorg eller tanke for andre lenger. Den sterkestes rett står høyt i kurs, og er du ikke sterk nok, skal du tas. 

Anonymkode: f1bd8...19d

[AnonymBruker]

Jeg opplever nordmenn som lite inkluderende overfor ukjente/bekjente og veldig fokusert på seg selv og sine nærmeste. Jeg er norsk selv og merker at det preger personligheten min, i form av at jeg er ganske reservert som person og at det ikke faller seg naturlig å ta initiativ til å snakke med fremmede, eller invitere ukjente hjem til meg osv. Samtidig har jeg bodd noen år i utlandet og har tatt med meg litt av kulturen derfra hjem, så hvis jeg møter folk jeg umiddelbart liker og opplever god kjemi med kan jeg godt finne på å invitere vedkommende hjem på besøk eller på hytta en helg osv. Men jeg får ofte en følelse av at dette blir for "invaderende" for den gjengse nordmann og at man helst skal ha kjent hverandre i noen år før man drar på besøk hjem til hverandre eller drar på hytteturer eller andre turer sammen. 

En annen ting jeg føler er typisk for nordmenn er den sterke flokkmentaliteten og at man foretrekker å holde seg til likesinnede mennesker som er "akseptert" av andre (har mange venner), som om det er et slags kvalitetsstempel som bekrefter at det er ok å henge med personen. Generelt er det nok lettest å få seg venner her i landet dersom man er gjennomsnittlig og ganske a4, og hvis man er god på å ta initiativ på en ikke-invaderende måte. 

Anonymkode: 7b74b...747

[AnonymBruker]

Husk at vi bor i et langstrakt land. Mange sørfra blir overasket av den nord-norske gjestfriheten. 

Anonymkode: ac410...e74

[AnonymBruker]

Ja, de fleste har nok med seg selv og eget liv. Nordmenn har høye krav til akseptabel og riktig oppførsel blant hverandre, noe som fører til at folk føler de må være "perfekt" når de er med andre. De må være våkne og kvikke slik at de kan bruke energien til å oppføre seg riktig, de må ha ryddet og vasket, de må ha riktig snacks i hus. Det at det er så høye standarder til hverandre, og at folk føler de må presetere så mye bare for å drikke kaffe 30min med naboen gjør at mange kvir seg og trekker seg tilbake.

Egentlig burde det være ok å ha besøk i et rotete hus, uten annet å servere enn tørre kjeks og vann (og ta det med humor), det burde være ok å bli oppfattet som sær og merkelig, at man ikke må gjemme alle sider ved seg selv som ikke passer inn eller er korrekte. 

Anonymkode: 2ceec...3aa

[AnonymBruker]

Spørs hva man legger i inkludering. å bare invitere noen for å være grei. Det kan bli litt feil for noen. Du kan heller ikke kreve at andre skal være inkluderende, det er jo opp til hver enkelt. Er nok press og krav i samfunnet som kveler de fleste, er nok med å være i jobb for mange. 

Nordmenn er meget reserverte og konforme som mennesker. Har vel selv bodd i Nord-Norge, der er det helt annerledes enn å bo i Oslo.

Anonymkode: e0687...7e2

[AnonymBruker]

Dessverre er mitt inntrykk at mange nordmenn er lite inkluderende og er veldig reserverte. Folk virker lite interessert i å slippe nye personer inn i sin etablerte krets av venner/familie. Er også veldig vanlig at folk dømmer andre på bakgrunn av sivilstatus, utdanning/jobb, utseende og klær. Så mange nordmenn virker navlebeskuende og forhåndsdømmende. 

Heldigvis er ikke alle nordmenn reserverte, forhåndsdømmende og lite inkluderende, men er etter min erfaring altfor mange som er slik. Så kan være vanskelig for de som har lite nettverk fra før å bli kjent med nye folk. 

Anonymkode: dd3c0...28c

[AnonymBruker]

Det kommer an på hvor man er i Norge. Noen steder så er folk ekstremt lite inkluderende og man er ikke bra nok så lenge man ikke er "innfødt" på akkurat den plassen. Andre steder så er det motsatt og folk er veldig inkluderende og hyggelig, men at folk i Norge er mer reserverte enn i noen andre er jeg enig i.

Anonymkode: c9c36...271