Hvordan forsvarer du at du "havner" tilbake på gamletrakter i en jobb du hadde før ?

[AnonymBruker]

Når du bare må innse at du ikke oppnår noe i livet. At du må gi opp for ørtende gang. Selv om dine venner flest klarer det, så er du selv født med et tapergen. Når alle vet hva du har jobbet mot, men de ikke kan forstå hvotfot jeg velger å gå tilbake til "drittjobben". Hva sier man? Jeg fremstår jo som en person med veldig lave ambisjoner. 

Ikke slik det er nå, men til illustrasjon: jeg går på universitetet for å bli lege, står aldri eksamen på 2.året og må bare innse at dette er ikke for meg. Er for mange som er bedre. Så går jeg tilbake til jobben på Kiwi og tenker jeg blir der resten av livet, for man får jo studiegjeld og alt som er. Så spør folk hva du har tenkt videre, hvordan det går osv.. hvorfor jeg har denne jobben nå. 

Anonymkode: d4896...afd

[AnonymBruker]

Jeg er så heldig at jeg har familie og venner fra alle ‘slag’. Spiller ingen rolle hva man jobber med😊 

Jeg hadde en fancy jobb som jeg sa opp. Begynte å jobbe på callsenter og tok strøvakter i en omsorgsbolig. Da jeg var 34 tok jeg bachelor og har en annen jobb i dag. Verken venner eller familie forsvant eller syntes jeg var rar. 

Jeg har også venner som har jobbet her og der. Noen har høy utdannelse, noen hoppet av og noen har ingen utdannelse. For meg spiller det ingen rolle. Man skal være raus med hverandre😊 

Du er jo den samme uansett om du er lege, frisør eller jobber i butikk. Å ikke ville bli lege er en ærlig sak og å jobbe på Kiwi er et ærlig arbeid. Man kan ha ambisjoner uansett hvor man jobber. Ikke alltid i jobb, men privat. Så lenge man trives, finner glede og mesteing. Det er det jeg ønsker både for de rundt meg og for meg selv. Og for deg👍🏻

Anonymkode: 7ce44...2e2

[AnonymBruker]

Du trenger ikke forsvare noe som helst. Det er ditt liv.

Anonymkode: fb3d1...9fb

[Gjest Vanlig fyr]

Hvorfor skal du forsvare egne avgjørelser for andre? Hvis noen på liv og død spør sier du bare at gresset var ikke grønnere på den andre siden. 

[AnonymBruker]

Jeg har relativt høy utdannelse, men det er litt tilfeldig at det ble sånn.  Jeg trives veldig godt i en stilling som alle mener jeg er overkvalifisert for, og har fått mange spørsmål om hvorfor jeg ikke bruker utdannelsen min til å bygge en karriere.  For meg ligger det ingen prestisje i flotte titler el.l. og jeg har for lenge siden skjønt at jeg er en person som trives best "på gølvet"   

Føler meg overhodet ikke mislykket av den grunn.

Anonymkode: 47817...e3a

[AnonymBruker]

Hadde en arbeidskollega på burger King, han startet vell opp igjen 4 gangar! Vakje noke spesiell forklaring bortsett fra at han droppet ut og flytta hjem..

Anonymkode: 48dfb...d92

[AnonymBruker]

I motsetning til «det viktigste er å trives» -papegøyene, så tror jeg at jeg skjønner hva du mener... Man vil gjerne oppnå noe mer enn drittjobben når man kommer opp i 30-åra og alle andre har huslån, 2 biler og unger. 

Jeg har prøvd meg på flere utdannelser, og har enten mistet interessen eller motet underveis. Nå har jeg faktisk en fersk bachelor, men jobber i en stilling som kun krever fagbrev. Det er meg og alle de 20 år gamle guttene, liksom.. Når man er kvinne på 36 er ikke det så innmari festlig akkurat... 🙄 Ikke er jeg spesielt flink i jobben heller, fordi den er veldig praktisk og utdannelsen min er veldig teoretisk. Lønna er også et godt hakk under gjennomsnittet.

Jeg prøver å unngå å snakke om hva jeg jobber med i sosiale lag. Hadde vi skulle hatt type gjenforeningsfest med kullet mitt fra VGS e.l. hadde jeg blitt hjemme. Jeg vet at status er ikke alt, men mangel på status er et stort problem for meg. Det er som om samfunnet har bitchslappet meg i fjeset og står og ler av meg etterpå. Jeg skulle gjerne stått foran speilet og sagt til meg selv at jeg stoooortriiiives, men det gjør jeg ikke. Å påstå noe annet ville vært å lyve for meg selv.

Anonymkode: 620ec...d1c

[AnonymBruker]

På 26.11.2018 den 1.34, AnonymBruker skrev:

Når du bare må innse at du ikke oppnår noe i livet. At du må gi opp for ørtende gang. Selv om dine venner flest klarer det, så er du selv født med et tapergen. Når alle vet hva du har jobbet mot, men de ikke kan forstå hvotfot jeg velger å gå tilbake til "drittjobben". Hva sier man? Jeg fremstår jo som en person med veldig lave ambisjoner. 

Ikke slik det er nå, men til illustrasjon: jeg går på universitetet for å bli lege, står aldri eksamen på 2.året og må bare innse at dette er ikke for meg. Er for mange som er bedre. Så går jeg tilbake til jobben på Kiwi og tenker jeg blir der resten av livet, for man får jo studiegjeld og alt som er. Så spør folk hva du har tenkt videre, hvordan det går osv.. hvorfor jeg har denne jobben nå. 

Anonymkode: d4896...afd

Du skriver som om det ikke er noe imellom medisinstudier og kassajobb på kiwi. Og som om morgendagen er resten av livet, og at du selv ikke kan påvirke hvordan resten av livet blir. Mener du virkelig disse tingene, eller syns du bare fryktelig synd på deg selv?

Ta deg sammen! Ok, så må du jobbe litt på kiwi. Men i april kan du søke nye studier om det er det du vil. Kanskje psykologi, jus eller odontologi er noe for deg? (Om status er viktig?) Eller kanskje du egentlig passer best som kjøpmann? Se på kiwijobben som noe du lærer av og en erfaring du drar med deg videre. 

Når alt kommer til alt er ting bare midlertidige. En lege blir pensjonist han også.

Anonymkode: 4ead0...d86