Vera Venneløs 21

[AnonymBruker]

Dette er ikke en kontaktannonse av noe slag, bare en liten utblåsning og ønske om råd

Jeg flyttet langt hjemmefra for å studere for 1,5 år siden uten å kjenne noen i den nye studiebyen. Da jeg startet opp gikk ting greit, jeg forsøkte å bli med i studentforeninger (men kom ikke med i noen), sa hei til alle jeg satt ved siden av meg i forelesninger og forsøkte meg på smalltalk i pausene (førte ikke til noen ting), deltok på klassearrangement (dro hjem tidlig fordi ingen var interessert i å snakke med meg), fikk meg til slutt noen venner å sitte med i forelesningene (dette gikk bra, men alle utenom én hoppet av studiet og flyttet hjem). 

Jeg er en noe sjenert person, men forsøker nokså hardt å ta kontakt med folk, gå ut av egen komfortsone, vise initiativ, men å fremdeles ikke virke altfor "på". Klassen min består av omkring 300 elever så det var og er veldig vanskelig å bli kjent med folk når alle har singe egne sosiale nettverk. 

Jeg sitter med denne ene vennen (la oss kalle henne for Frida) i forelesninger og vi leser en gang iblant sammen etterpå. Frida har mange venner. Både fra hjembygda og en studentforening. Disse venninnene hennes kommer ofte og setter seg med oss, jeg hilser på de, prater, og vi har det jo koselig. Likevel så planlegger de ting rett foran meg (juleverksted, kino, lage middag sammen, osv) eller snakker om hvor mye de gleder seg til å bestille pizza sammen etter de er ferdige med å lese. Jeg prøver å bli med i samtalen. Sier at jeg ikke har sett x film enda og har veldig lyst til å se den dersom de snakker om å se den på kino, sier at jeg har en god oppskrift på lasagne og ikke har noe å gjøre denne lørdagen dersom de snakker om å lage det, eller generelt prøver å gi små hint om å bli invitert med. Det fungerer ikke og bedre blir det ikke av at Frida går fra å være en ok venninne med meg til å ignorere meg 80% av tiden når de andre venninnene er der. 

Jeg skulle gjerne gitt enda tydeligere hint, men saken er at jeg er smålei av å ta initiativ. Jeg har siden jeg møtte Frida spurt om vi skal gå tur sammen, gå på kino, handle billig studentmat sammen, dra på klassearrangement sammen, osv, og hun har bestandig sagt nei (eller først sagt ja og så sagt nei rett før vi skal møtes og unnskyldt det med at hun er trøtt eller sliten). Jeg har spurt om jeg kan bli med henne og venninnene ut på tomannshånd før, men fått et litt vagt svar om at det hadde vært kleint siden jeg egentlig ikke kjenner dem eller at det er noens bursdag. 

Jeg er fullstendig klar over at Frida sånn egentlig ikke er en ordentlig venninne og at jeg mer eller mindre blir brukt for å ha noen å sitte i forelesninger med, noe jeg egentlig synes er greit for jeg vil ikke sitte alene heller. Det gjør vondt å bli avvist gang på gang, men jeg vet jo at Frida er alt jeg har av sosial kontakt her i studiebyen så å kutte henne ut uten en plan B er ikke er alternativ. 

Noen tips eller innspill? Jeg er klar over at jeg virker tafatt og som en dørmatte, men selvtilliten er virkelig på bånn 

Anonymkode: 1d714...d3c

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri giddet å fortsette å henge med Frida! Men det var jo ikke et alternativ... 

Du virker overhodet ikke tafatt! Tvert imot rik på initiativ og pågangsmot! Vil tro du er flott å henge med! 

Hva med å iallfall tillegge Frida mye mindre verdi, se på henne som et tidsfordriv mens du ser etter bedre alternativer?

Anonymkode: 1b4a8...13a

[AnonymBruker]

Frida og vennene hennes virker veldig usympatiske. Det snakkes så mye om inkludering i samfunnet vårt, men det som er trist er at det i stor grad kun er tomt prat.

Bruk Frida slik hun bruker deg, og dropp videre hentydning om at du gjerne skulle vært med på sammenkomstene deres. Frida kunne lett dratt deg med i gjengen, og det ville ikke kostet henne noe. Antar at det er hun som forteller de andre at hun ikke ønsker at du skal være med. Det er lett å forstå at du vil det ut fra det du forteller at du har sagt til dem.

Hvis du har noe du interesserer deg for, kunne du heller startet med det, og funnet deg venner utenom selve studiet? Siden du har Frida akkurat på den biten, kan du like gjerne finne venner gjennom fritidsinteresser. Det kan være organisert trening, studentgrupper som drar på fjellturer sammen, bli med i Dyrebeskyttelsen om du har interesse for dyr, - det er bare å finne en gruppe som passer deg. Du finner andre med samme interesse, og har noe å drive med på fritiden. Kanskje utvikler det seg også vennskap.

Ikke kall deg for Vera Venneløs, og ha den innstillingen til deg selv. Hvis du vet at du aldri ville gjort som Frida, så er du mye bedre enn henne og vennene hennes.

Anonymkode: 84fb2...ad8

[AnonymBruker]

snakk med noen nye du

Anonymkode: d9c86...7ba

[AnonymBruker]

Bli med på organisert trening. Eller en eller annen gruppe som driver med noe du kan ha interesse av. Fjellgruppe, kajakk, karate, etc. Eller hva med noe politisk. Jeg gikk dønn alene rundt på Blindern inntil jeg ble med i en slik gruppe. Da gikk det av seg selv...

Anonymkode: cdd2c...4f4

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen. Denne Frida virker veldig selvisk, og bruker deg kun når du er god nok. Altså når hun ikke har noen andre å sitte sammen med i forelesningene. Har opplevd mye av det samme, og kjenner jeg blir utrolig sint av å lese dette. Man sitter igjen med tanker om hvorfor dette skjer med meg, og hvorfor blir jeg ikke inkludert. Hvorfor er jeg ikke god nok for de andre? Jeg var en veldig utadvendt og sprudlende jente som tok mye initiativ og kontakt. Men jeg ble aldri inkludert. 

Personlig ble jeg skikkelig deprimert grunnet nettopp tilsvarende opplevelser på mitt gamle studie. Opplevde at en stor jentegjeng holdt meg delvis mye utenfor. Førte til mye senskader. Har trukket meg fullstendig bort fra det sosiale, da jeg ikke orker flere avslag. Fikk også plutselig problemer med å snakke. Begynte å småstamme. Fikk skikkelig angst. En feil jeg gjorde var å være fleksibel. Prøvde og tenke positivt og ga disse personene mange sjanser. Tenkte at det bare var en enkelthendelse og at jeg hadde for høye krav til hvordan et vennskap skulle være. Jeg tok derfor ikke initiativ til å bli kjent med nye personer på studiet som kanskje hadde gitt meg fine vennskap. Det håper jeg virkelig du gjør! Du fortjener mennesker som anerkjenner deg for den du er! Ikke bli sittende med dårlig selvtillit og dårlige tanker om deg selv.❤️ Det finnes utrolig mange herlige mennesker der ute, du har bare ikke møtt de enda ❤️

 

 

Anonymkode: 48cec...5e2

[Apekatten]

Så trist å lese.. jeg har dessverre ikke noen gode råd til deg, men kanskje appen GoFrendly kan hjelpe? ☺️

[AnonymBruker]

Sjekk ut om det er et KRIK lokallag der du bor. Der vil du garantert treffe folk som er veldig åpne for nye bekjentskaper. 

Anonymkode: ee9c0...41b