Hva tenker du om du ser noen gråte på T-banen?

[AnonymBruker]

En som sitter der, ser ut av vinduet, og tørker tårer?

Anonymkode: 676a6...364

[AnonymBruker]

Tenker det har hendt noe veldig trist.

Anonymkode: d5a29...97e

[AnonymBruker]

Hadde spurt om hvordan det gikk. Synes ikke det er ille å prate med noen jeg ikke kjenner, spesielt når jeg ser at personen ikke har det noe bra. 

Anonymkode: 3b533...e74

[Minlillesky]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En som sitter der, ser ut av vinduet, og tørker tårer?

Anonymkode: 676a6...364

Jeg hadde tenkt at det har skjedd noe trist. Hadde gått bort og spurt om det stod bra til. 

[AnonymBruker]

I sånne situasjoner offentlig så tenker jeg alltid kjærlighetssorg. At vedkommende akkurat er blitt dumpa eller har funnet ut at kjæresten har vært utro. 

Hadde det vært dødsfall, eller alvorlig sykdom hos noen nære, så tenker jeg at de ville vært et annet sted med familie osv. Og sånt får en vel sjelden beskjed om på telefon mens man er ute i offentligheten. 

Anonymkode: f3101...5ac

[Perelandra]

Jeg tenker at vedkommende er trist eller følsom, og vil være i fred.

Har lett for å gråte selv, og har på grått på T-bane, buss og andre transportmidler. Hvis det skjer vil jeg helst være i fred og håper at folk i mist mulig grad legger merke til det.

Endret 25. november 2018 av Perelandra

[AnonymBruker]

Om det er "normal" tristhet/gråt, tenker jeg at vedkommende skal få lov å være trist uten å måtte forholde seg til fremmede mennesker og spørsmål. Om det er mer "hysterisk" gråt, tenker jeg vedkommende trenger at noen gir støtte og viser at de er villig til å være tilstede i situasjonen. Har selv opplevd å få angstanfall på T-banen,og det var grusomt å oppleve at absolutt ingen gjorde noe for å hjelpe meg.

Anonymkode: 4bd48...e1d

[AnonymBruker]

Tenker at de begynner å bli syke 

Anonymkode: 54f85...08b

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I sånne situasjoner offentlig så tenker jeg alltid kjærlighetssorg. At vedkommende akkurat er blitt dumpa eller har funnet ut at kjæresten har vært utro. 

Hadde det vært dødsfall, eller alvorlig sykdom hos noen nære, så tenker jeg at de ville vært et annet sted med familie osv. Og sånt får en vel sjelden beskjed om på telefon mens man er ute i offentligheten. 

Anonymkode: f3101...5ac

Dette er litt feil. Jeg fikk beskjed om min mors dødsfall på jobb, det var en ulykke. Måtte jo komme meg fra jobb for å komme hjem, og var dermed helt knust og gråt på både t-banen, toget og da jeg gikk mellom disse.

Man er ikke alltid hjemme når man får vite alvorlige ting, og må ofte komme seg fra a til b uansett. Dessuten er man ikke bare lei seg den ene dagen, eller hjemme til det går over.

Anonymkode: 51736...3c0

[AnonymBruker]

Det skjer en del med meg. Synes det er deilig at ingen spør. Vil helst være i fred.

Anonymkode: 31ed3...c46

[Daria]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

I sånne situasjoner offentlig så tenker jeg alltid kjærlighetssorg. At vedkommende akkurat er blitt dumpa eller har funnet ut at kjæresten har vært utro. 

Hadde det vært dødsfall, eller alvorlig sykdom hos noen nære, så tenker jeg at de ville vært et annet sted med familie osv. Og sånt får en vel sjelden beskjed om på telefon mens man er ute i offentligheten. 

Anonymkode: f3101...5ac

Dødsfall, sykdom og kjærlighetssorg er de eneste grunnene til å gråte i din verden? Beskjeder om dødsfall har jeg forøvrig stort sett fått pr telefon, gjerne mens jeg har vært på jobben, og da må jeg komme meg hjem på offentlig transport.

Så lenge det se rut som om de har noenlunde kontroll og prøver å skjule at de gråter, tenker jeg at de vil være i fred. Det kan værer så mange grunner til at man gråter, fra de store alvorlige tingene til at man bare er sliten eller har hatt en dårlig dag - eller den vanligste grunnen i mott tilfelle: Sitter med trist bok i hånda...

[AnonymBruker]

Jeg gråt på bussen i sommer. Det var verken på grunn av dødsfall, kjærlighetssorg eller sykdom.

Sekunder før hadde jeg vinket farvel til min familie og hund som stod utenfor bussen før jeg reiste til den andre siden av landet for å bli student. Det var følelsesladet fordi jeg og familien min har det siste året gått igjennom utrolig mye sammen (kriser og lignende) og det avskjedet var et symbol på et steg i riktig retning for oss.

Jeg gråt fordi det var vondt å forlate dem. Å se lille hunden min en siste gang som ikke skjønte noenting.

Glad folk lot meg vær i fred.

Anonymkode: 4dac2...c22

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tenker at de begynner å bli syke 

Anonymkode: 54f85...08b

Syke? Er det ikke normalt å gråte?

Anonymkode: 31ed3...c46

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

I sånne situasjoner offentlig så tenker jeg alltid kjærlighetssorg. At vedkommende akkurat er blitt dumpa eller har funnet ut at kjæresten har vært utro. 

Hadde det vært dødsfall, eller alvorlig sykdom hos noen nære, så tenker jeg at de ville vært et annet sted med familie osv. Og sånt får en vel sjelden beskjed om på telefon mens man er ute i offentligheten. 

Anonymkode: f3101...5ac

Det er som regel ikke som i amerikanske filmer når noen dør 😉 ; at man alltid er hjemme da, politiet banker på døra og hele familien kommer med en gang og er samlet. 

Anonymkode: 51736...3c0

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tenker at de begynner å bli syke 

Anonymkode: 54f85...08b

Hæ? 

Anonymkode: 51736...3c0

[tussi680]

At noe trist har hendt.

[AnonymBruker]

Tenker at personen helst skulle nådd den forrige avgangen. Nå kommer de for sent dit de skal.

Anonymkode: 0c28e...d5e

[AnonymBruker]

Tenker at de har det vanskelig. Så lenge det er snakk om stille gråt tror jeg at jeg ville latt dem være, det trenger jo ikke være noe alvorlig. Jeg tror det er hva jeg hadde ønsket selv. Men er det mer høylytt/krampeaktig tror jeg at jeg ikke hadde klart å la være å gå å spørre om det går greit. Selv om jeg bare får et ja og blir senda bort.

Jeg jobber i helse, ny jobb hvor jeg ikke spesielt godt tatt imot, og hadde hatt en grusom dag på jobb, kjæresten min hadde slått opp dagen før, og min mor hadde kjeftet på meg for at broren min ikke tok telefonen(ikke spør:P), jeg og bestevenninna var sinte på hverandre... Alt på en gang. Så jeg grein på buss-stoppet da jeg skulle hjem. Jeg tror ikke jeg har grått offentlig siden jeg var sånn 10år:P Kom en godt voksen dame og gav meg klem og en serviett:)

Anonymkode: c19cf...f51

[AnonymBruker]

Tenker at sånn er livet. Det skal være lov å være trist. Om man ikke sitter og hulker eller er hysterisk, så lar jeg vedkommende være i fred. 

For dem som har barn og samboer hjemme, er det ikke mange «lommer» i hverdagen hvor man bare kan sitte og tenke på det som er trist. 

Anonymkode: de245...e40

[AnonymBruker]

Lar de være i fred

Anonymkode: ebd1b...10e