familiehemmelighet

[Gjest Anonymous]

Hei!

Må bare åpne hjertet mitt. Det har for kort tid tilbake kommet fram at det er en familiehemmelighet som vi 4 barna ikke har vist om. Foreldrene våre har vist nok plagdes med dette i 35 år, men ikke fortalt oss om dette. Hemmeligheten er som følgende: Vår eldste bror er kanskje ikke helbror, men halvbroren vår. Det er vist ikke sikkert heller fordi moren vår hadde med en annen mann rett før hun ble med vår far. Problemet er at vår far fikk vite dette potensielle problemet da vår bror var 5 år og reagerte veldig på at vår mor har holdt dette hemmelig og så har de vist hatt problemer med dette siden. De fortalte dette til vår andre bror, men har ikke fortalt det til vår eldste bror. Men han fikk vite det av vår yngste bror. Huff og da ble han så lei seg fordi de ikke hadde fortalt det direkte til han.

Hva skal jeg gjøre? Føler det er en potensiell bombe som kan gå av når som helst!! Her om dagen ble min bror sint på mine foreldre for "ingenting" og de skjønte ingenting og ringte meg og spurte hva det var. Jeg vist jo hva som lå bak men kunne ikke si noe fordi jeg har lovet min yngre bror som fikk vite dette om å ikke røpe at jeg vet. Synes ikke det er noe morsomt fordi jeg tror mine foreldre sliter og sikkert mest har lyst å fortelle, men vet ikke hvordan. De er vel redd for at han som eventuelt er halvbror skal bli sint også. Han har liksom alltid hevdet at han har blitt dårligere behandlet enn oss andre og nå mener han at det er dette som er årsaken. Huff kan noen hjelpe meg med litt tanker omkring dette?

Er redd bomben kan springe når mine barn er hos mine foreldre og da kan det bli litt ekkel stemning.

Kanskje går det helt bra å løse opp i dette, men kan noen gi noen hint om hvordan man kan ordne opp slik at denne hemmelighet kommer opp i dagen? For det bør den vel? Alle ungene vet jo om det nå, det er jo bare foreldrene våre som "sliter" med dette. Samt vår eldste bror da som kanskje har en annen far.

HJELP :

[Gjest lilletroll]

Kall inn til familieråd UTEN barn (Bare foreldrene dine og søsknene dine) Fortell foreldrene at alle vet. Snakk ut om det.

[Gjest porselen]

Nå når katten er ute av sekken på den gærne måten er det nok best at dere tar et familieråd.

Det er vondt for den eldste å kjenne på følelsen av å være mindre verdt. Det er ikke sikkert at han er det, men det kan hende at han og den han har trodd var sin far ikke har vært på bølgelengde, uten at han egentlig har skjønt hvorfor. Men nå kan jo det skyldes at han egentlig ikke "fars" sønn allikevel. Dette er bare synsinger fra min side, men jeg hadde en venninne som opplevde dette. Og hun syntes det var en befrielse å få vite at den som hun trodde var far ikke var det allikevel, det var bare krangling og de forsto seg ikke på hverandre og hadde ingenting til felles annet enn at de bodde sammen.

Hun var skuffet over at hun ikke hadde fått vite dette tidligere, hun og hennes "far" klarte iallfall å forholde seg litt bedre til hverandre etter at sannheten kom fram.

Det er bedre å ta en prat rett fram enn denne snakkingen på alle kanter.

Lykke til.

[Gjest Anonymous]

Takk for svar lilletroll!

Skal vi ha med ektefelle? Skal vi forberede foreldrene våre på at det er noe vi vil prate med dem om? Kan ikke noen flere hjelpe meg, please?

[Gjest gjesta]

Jeg synes dere skal ta møtet uten ektefeller. Dette er noe som først og fremst gjelder dere søsken og foreldrene deres. Kan nok være fair at alle vet hva som skal opp på bordet. Og det gir foreldrene dine en mulighet til å forberede seg.

Det kommer lite godt ut av familiehemmeligheter. Jeg har fått min dose sådanne. Det det har lært meg er at jeg ikke vil videreføre det til ungene mine. Ting blir så mindre ufarlige når det snakkes om.

Siden det tvil om hvem som er faren til eldstemann så synes jeg det er på sin plass at det blir tatt en dnaprøve. Det er viktig først og fremst for far og barn, så mor og dere andre søsken.

[Gjest Anonymous]

Dette bør dere jo kunne løse ganske enkelt med en DNA-test?

[Gjest Madam Felle]

Dette bør dere jo kunne løse ganske enkelt med en DNA-test?

Samme tenkte jeg. Hvorfor lide seg gjennom mange år med usikkerhet, når det er så enkelt som en DNA test skal til, for å få visshet.

Stakkars gutt/mann som IKKE har peiling på hvem som er faren. Så jeg syns faktisk foreldrene skylder han å ta tak i det nå, for det blir for dumt å gå rundt grøten på den måten. Hva om det er samme far på alle? Så ahr de gått rundt som noen andre tullballinger i så mange år.

Få de til å ta en DNA test, og vent på resultatet før dere tar et eventuelt familiemøte.

[Gjest Bjørnsdatter]

Poenget var vel i grunnen det at denne sønnen egentlig ikke skulle ha visst at han muligens ikke er sin fars sønn - og da kan det jo være greit å ta et familiemøte først for å gjøre det klart at sønnen (og de andre barna) vet at det er noe som ikke er som det skal, og at han (evt) vil ta en test?

[Gjest Madam Felle]

Greit nok at det var poenget, men om nå han ikke skulle vite noe, hvorfor da fortelle det til noen i det hele tatt? Hvorfor kunne ikke foreldrene klart å holde det for seg selv, om målet var at han ikke skulle vite noe?

Går man først til skrittet og forteller noe slikt til noen, så bør en jaggu meg være temmelig sikker i sin sak. Men igjen, lenge leve egoismen, for de har jo fått lettet seg, og tenkte ikke akkurat så mye over konsekvensene på det.

Nå bør de i alle fall gi han en DNA, for at han skal slippe å leve i uvissheten.

[Gjest Bjørnsdatter]

Jeg er helt enig med deg, Madam, og de andre som har svart i tråden, og det er grunnen til at de bør ta et familiemøte... hva som skjer etterpå skjer etterpå. Første skritt er å få lufta ut.

[Gjest Anonymous]

i oss fam. også. mor fikk et barn med en annen. far fik vite det da barnet var to år. Av barnefars kone!!!!!!

far tiga og ville også ha dette som sitt eget. Den gang var det ikke bare, bare å skilles seg.

ekteskapet tålte tydeligvis ikke dette. For det var ikke bra noen gang etter det.

De hadde en "pakt" at det aldri skulle komme ut.

da barna ble voksen så ble de skilt.

I sinne så fortalte han de to andre det.

Lovnaden var at de ikke skulle vidrebringe det.

Han brente alle papirer som har med saken å gjøre.

Så døde far og de to andre fortalte halvsøskenet om dette. Dette hadde med arv å gjøre, store verdier osv...

det ble rettsak . Barnet ble dømt til å være sin fars datter...om dere skjønner.

Det ble full splid mellom søsken av denne grunn. Ingen mer kontakt.

Mor sviktet en gang, men vi mener det er far som er den store svikeren her.

Så hva kan du gjøre? Kansje ta en prat med mor først for så å snakke med alle senere?

Man kan ha fam.hemmeligheter, men jeg tror en dag kommer alt til overflaten.