Jeg orker ikke å dusje eller stelle meg

[AnonymBruker]

Alenemor til en gutt på 10 år som har «høytfungerende» Autisme. Strever selv med dårlig helse etter en bomoperasjon og er under AAP. Går på sterke smertestillende siden jeg har blitt påført kroniske smerter etter operasjonen.

Problemet er ikke det at jeg ikke har tid, jeg orker bare ikke.. Jeg har så lyst til å dusje, men orker virkelig ikke å gjøre det.. Ikke gidder jeg å se fin ut heller. Jeg har til og med kjæreste som kommer på besøk i blant, jeg gidder ikke å fikse litt på meg selv en gang før han skal komme. Takk og lov at han driter i det, men er jo lite attraktivt å ha en dame å komme til som kan lukte svette, med ekkelt hår og skog mellom beina hver gang.

Jeg kjenner meg ikke igjen.. Jeg som var så opptatt med å være renslig, shave ofte osv. Jeg dusjer en gang i uka, noe som er kvalmt å tenke på.. Jeg er mer opptatt av å få sønnen min til å dusje enn å dusje selv. De som har barn med Autisme vet hvor lang prosess det er.

Samme gjelder vasking av leiligheten..Er ikke så nøye lenger. Fastlegen min mente jeg hadde tegn på OCD før, pga oppførselen jeg hadde. Men som sagt..kjenner ikke meg selv igjen lenger.. Orker bare ikke!

Jeg er ganske negativ for tiden og ikke minst sliten. Vet det er tegn på depresjon. Spørsmålet er..Hvordan presse meg selv til å dusje? Spar deg hvis du skal være frekk.. Jeg er sikker på at jeg ikke er den eneste som har det slik. Merk at jeg ikke er småbarnsmor..Jeg har tid til å dusje, men får ikke ut fingeren..

 

Anonymkode: 56e93...4d7

[AnonymBruker]

Hei! Høres ut som om du trenger litt alenetid! Har du mulighet for barnevakt eller avlastningshjem for sønnen din en gang i uken eller lignende? 

Forstår hvordan du har det, men det at du selv er bevisst på det viser at du er på god vei. Du burde kanskje lage en prioriteringsrekkefølge for deg selv, hvor dusjing er høyt oppe, også gjør du ikke noen av de andre oppgavene før du har fått stelt deg. - Spise? Ikke før du har tatt deg en dusj! Svare meg på denne kommentaren? Ikke før du har tatt en dusj! 

Jeg vet du har det i deg til å komme over kneiken, du må rett og slett bare bite tennene sammen og dusje NÅ! 

Lykke til! Håper det ordner seg. ❤️ 

Anonymkode: d51e3...368

[AnonymBruker]

Jeg tenker du bør presse deg. For din egen del. Annenhver dag går du rett i dusjen kl 2030 uten å reflektere over det. Vask hår og kropp. Glem å shave deg. Det er ikke viktig. Ta på deodorant og koseklær.

Hver morgen vasker du underlivet med våtserviett etter morgentoalettet og vasker deg under armene og tar på deo. Kjøp inn tørrshampoo.

Ikke tenk, bare gjør det fast. Du vet det er bra for deg å få tatt jevnlig vask.

Forstår du har det tøft. Jobber med lavtfungerende autisme.

Klem

Anonymkode: 433ea...3aa

[AnonymBruker]

TS, ta deg sammen. Du kan ikke holde på slik. Før du aner ordet av det så gidder ikke kjæresten din komme på besøk lenger, det blir snakk blant andre voksne at du ikke tar vare på deg selv, huset og hvem vet, kanskje sønnen også. 

 

Anonymkode: 3fde2...852

[AnonymBruker]

Du trenger litt tid for deg selv du. Tid til ø slappe av og ta vare på deg. Jeg vet du ikke orker og det er tungt, men jeg vil anbefale deg å ha som dagens mål at du går inn i dusjen, vasker deg og håret og steller deg litt etterpå. Det er utrolig hvor mye mer energi man får av å føle seg litt fin.

Har selv slitt med depresjon og var konstant trist og sliten. Orket så vidt å gå på do å tisse. Ga faen i alt, utseendet, hygiene, trøstet meg med usunn mat. En dag sa jeg til meg selv at dette her gjør ingenting bedre. Så jeg bestemte meg for st jeg hver dag skulle ta meg en dusj og stelle meg etter jeg sto opp. Tro det eller ei, jeg begynte føle mere overskudd, jeg ville ut å treffe andre og energien og livsgleden kom tilbake. Det er så viktig p ta vare på seg selv når man har det tungt. Og man skal ikke undervurdere hva det å føle seg litt fresh og fin gjør for motivasjon og energi. Håper du vil prøve rådet mitt.

Klem.

Anonymkode: d4aa5...941

[AnonymBruker]

Høres ut som du er deprimert. Har du noen å snakke med? Jeg syns også at du bare bør gå i dusjen selv om du ikke orker, for du vil muligens føle deg bedre etterpå. Gjør det uten å tenke, som noen andre her sier. Stor klem til deg

Anonymkode: 8205c...7ca

[AnonymBruker]

Dette høres ut som depresjon. Jeg har vært der, jeg forstår deg! 

Det er rart hvor mye krefter depresjon tar av deg. Nå var jeg heldigvis singel og uten barn da jeg gikk i kjelleren. Alt, abselutt alt gjorde meg så sliten. Jeg lagde meg små planer hver dag. Veldig små ting jeg skulle gjøre. Som å ta en dusj. Etter det måtte jeg sove og så sove mer. Vaske rommet mitt (Jeg var student).  Eller å handle mat på butikken som var kun 50 meter unna. Det tok alle mine krefter den dagen. 

Jeg har fått hjelp, har snakket med psykolog, har til tider også vært innlagt. Det er så tøft. Man ser hva alle andre gjør,  og så klarer man kan hende bare å dusje den dagen. Det er ikke ett svakhetstegn å oppsøke hjelp! Det sier så mye om deg, at du faktisk ser din situasjon og ønsker hjelp. Det er verre hvis man ikke oppsøker hjelp. 

Anonymkode: 4caca...363

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS, ta deg sammen. Du kan ikke holde på slik. Før du aner ordet av det så gidder ikke kjæresten din komme på besøk lenger, det blir snakk blant andre voksne at du ikke tar vare på deg selv, huset og hvem vet, kanskje sønnen også. 

 

Anonymkode: 3fde2...852

Det å be noen med depresjon om å ta seg sammen er det samme som å be en person med gips på foten om å løpe det av seg. Skjerp deg 

Anonymkode: 161b1...629

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som du er deprimert. Har du noen å snakke med? Jeg syns også at du bare bør gå i dusjen selv om du ikke orker, for du vil muligens føle deg bedre etterpå. Gjør det uten å tenke, som noen andre her sier. Stor klem til deg

Anonymkode: 8205c...7ca

Signerer denne. Vi har også et barn med spesielle behov og det har vært noen vanvittig krevende år. Den ene av oss voksne møtte rett og slett veggen for noen år siden og ble dypt deprimert. 

Anonymkode: d3a48...62e

[AnonymBruker]

Hva slags operasjon ? Hva gikk galt ? 

Anonymkode: 307a4...73a

[AnonymBruker]

Ta med stol inn i dusjen, eller dusje sammen med sønnen din. Har du badekar, så sitt oppi der mens du dusjer. En dusj kan også hjelpe på formen. 

Lykke til Ts, du er nok deprimert og utslitt. Snakk med helsesøster på skolen ang det å få avlastning. Be kjæresten din hjelpe deg å rydde og vaske huset. Forklar ham at du sliter nå.

Anonymkode: 49437...c00

[AnonymBruker]

Samme her.Jeg ligger bare her i senga for det meste, men er enda i operasjonsrekonvalesens. Konstante smerter tapper en for krefter, sterke smertestillende likeså. En sykepleier påstod at man føler seg bedre etter en dusj, men det er bare tull i noen tilfeller...

Anonymkode: d7d18...8ca

[AnonymBruker]

Du er deprimert, noe du både kan bli pga ting som skjer i livet ditt og av sterke smertestillende medisiner. Du kan også ha lavt stoffskifte eller andre sykdommer/ubalanser som påvirker psyken og energinivået.

Du MÅ snakke med fastlegen om måten du ikke fungerer på. Du trenger hjelp utenfra fordi du har totalt flatt batteri, og flate batterier er mer krevende å lade enn batterier som har litt energi igjen.

Det er sikkert et ork å ringe legen (kanskje du kan bestille time på nettet?) og enda mer ork å reise dit, men noe må du gjøre for det du opplever nå er ikke bagateller og ikke lett å ordne opp i på egen hånd. Du kan presse deg selv til å dusje, men so what. Det er jo ikke bare dusjing som er utfordrende i livet ditt.

Mange gode ønsker til deg.

Anonymkode: b78f7...c06

[AnonymBruker]

Kanskje du kan dele det opp? Vaske håret om kvelden f.x og kroppen om morgenen dagen etterpå?

Anonymkode: 73240...8c6

[AnonymBruker]

Jeg synes også det høres ut som depresjon. Sånn var det for meg, jeg orket ikke å stelle meg. 

Jeg synes ikke du skal presse deg! Derimot synes jeg du skal UNNE deg å gjøre små ting som du husker ga deg glede før. Prøv å huske, hva var det? Hvis det faktisk var sminke (du nevnte at du var tidligere opptatt av å stelle deg), så ta deg tid til det, uansett hvor opptatt og sliten du føler deg. Bare rett og slett tenk, at nå fortjener jeg det, selv om jeg føler at jeg nærmest ikke orker det. Eller er det kanskje en tur ut i naturen, en løpetur eller ei skitur? En film du liker, en konsert, et spesielt måltid? Noe hobby du brukte å holde på med? Uansett hva egentlig, men du må tenke hardt på hva som ga deg glede.

Det er sånn depresjon kommer snikende, når man glemmer å unne seg små gleder i hverdagen, så føles plutselig hele livet som slit, og ingenting er gøy. Men sannheten er jo at det finnes, det definitivt finnes ting som du brukte å synes er gøy, er bra for deg, du har bare glemt å unne deg de tingene i det siste. Det må være små hverdagslige tingene. Fordi ja, en sydentur kan jo bringe glede, men det kan man uansett ikke gjøre så alt for ofte, så man blir nødt til å finne små gleder i hverdagslige ting.

Og unn deg en dusj. Ikke vask deg for kjæresten din, eller for å se stelt ut, ta heller en dusj for å føle noe. Bare stå under dusjen, la vannet renne, og prøv å konsentrer deg om hva du føler der og da, den deilige følelsen av kroppen som slapper av. Det er jo meditasjon i seg selv.  

Anonymkode: 98169...eda

[AnonymBruker]

Jeg tenker du må be om hjelp. Sønnen din har en kjent diagnose. Snakk med legen din. Kan du evt få avlastning? En helg i mnd? Støttekontakt til sønnen din et pr timer i uka? Frivillighet sentral? Har du familie som kan hjelpe? Barnefar?  Evt barnevernet? Husk at meste parten av jobben BV gjør er å forebygge og hjelpe familier. 

Og hvis du får fast avlastning, bruk de første gangene på å gå ut i dagen. Få deg litt luft. Få litt overskudd. Så kan du ta leiligheten etter hvert. 

Sliter selv med å dusje da jeg har fatigue. Kroppsvask med klut og tørr shampo redder meg

Anonymkode: 24a6c...8d4

[Gjest BearMama]

Jeg tenker depresjon.

Men hvor gammel er ungen din? Om du er skitten og ustelt så kan faktisk barnevernet kobles inn. 

Både for din egen del og for barnets del så må du oppsøke hjelp asap.

[AnonymBruker]

Det kan være bivirkninger av de sterke smertestillende du går på. Det er jo dop, og dop gjør en gjerne mer likegyldig til "bagateller" som personlig hygiene. Gå til legen. Uansett om det skyldes smertestillende eller depresjon: er manglende personhygiene et tegn på at det står dårlig til..

Anonymkode: 384c6...bf1

[AnonymBruker]

Som flere har skrevet bør du få deg en fast rutine for dusjing. Helt ærlig så vurderer jeg sjelden om jeg skal dusje eller ikke. Jeg bare gjør det fast. Det er rutine. Kan glippe en eller annen gang hvis jeg er sliten, men da tar jeg dusj morgen etter. Alt annet er jo ikke så viktig så lenge man gar rene klær på. 

Anonymkode: 59595...e99

[AnonymBruker]

Tok meg tid å svare på mitt eget innlegg her inne. 

Takk for alle gode innspill, sannheten er at jeg har det tungt. Setter stor pris på det! Negative kommentarer, bryr jeg meg lite om. Sønnen min har nylig fått diagnosen og det tar knekken på meg. Ikke selve diagnosen, men alt som hører til. Har en fantastisk kjæreste og han vet at jeg hsr det tungt, er ikke redd for at han skal gå fra meg bare fordi jeg ikke dusjer regelmessig. Har jo håp at det ordner seg snart uansett..men akkurat nå er det ganske svart.

Jeg viser ikke at jeg er ustelt når jeg skal ut døren for å møte andre. Jeg er kanskje «skitten» i håret og kroppen, men har på meg rene klær og ordner håret så godt jeg kan. Bruker tørrsjampo osv. Jeg dusjet endelig i går og det føltes godt..men vet at det blir en stund til neste gang igjen. 

Mange nevner barnevernet her, jeg har vært i møte på skolen og har selv sagt at jeg ønsker at de skal kontakte dem, da jeg føler  rutinene hjemme har blitt ødelagte. De vet at jeg er en kjemper og at jeg gjør alt for sønnen min. Er ikke redd for Barnevernet, men ønsker derimot hjelp. Har tenkt på det med støttekontakt, men avlastningsfamilie er ikke noe jeg ønsker. 

Jeg kan ikke være ærlig med barnevernet om at jeg ikke orker å dusje og stelle meg.  Jeg vet hvilken retning det kan gå.. 

Mange har nevnt at jeg skal få meg en hobby her og sånt, men det har jeg hverken tid til eller energi til. Har tid hjemme, men ikke for å gå ut. Da jeg må være hjemme med sønnen min. Vi har begrenset med nettverk her..

Anonymkode: 56e93...4d7