Hva skjedde siden med dere som er født på 80 tallet?

[AnonymBruker]

Nå som alle som ble født på 80 tallet snart har passert 30 år så lurer jeg på, hva skjedde siden med livene deres? hva gjør du i dag? har du fortsatt kontakt med barne/skolevennene? hvilken utdanning tok du? hva jobber du som i dag? er du gift og/eller har barn i dag? føler du at livet gikk den retningen som du ønsket? Venter på svar.

Anonymkode: 019da...adc

[AnonymBruker]

Jeg er født i 1981. Er gift og har 4 barn med samme mann. Jeg har samme beste venninne enda. Har ikke så mye kontant med de jeg gikk på skole med, men måter jeg på dem så sier jeg hei/slår av en prat. Jeg og mannen har 20 års jubileum. Vi flyttet inn i nybygget hus for 4 år siden. Jeg var den stille og beskjedne på skolen, hadde ikke de beste karakterene, men klarte meg fint fordi. Jeg er utdannet førskolelærer. Jeg var den første til å gifte meg, av de jeg gikk på barneskolen med. 

Anonymkode: b894d...e04

[AnonymBruker]

Jeg er født i 89, så litt i grenseland kanskje, men svarer likevel. Det er jo 80-tallet. 

Har ikke kontakt med gamle klassekamerater. Jeg var veldig sjenert på barneskolen, og selv om jeg var i en ålreit klasse så ble jeg ikke godt nok inkludert. Jeg var anonym og usynlig. Fikk litt flere venner på ungdomsskolen og ble litt tøffere, men har ikke noe særlig kontakt med disse i dag heller. 

Jeg vimset litt rundt etter vgs. Tok noe påbygging. Så startet jeg på folkehøgskole, da det var upopulært og mange skoler var i fare for å bli lagt ned. (Nå er det kjempepopulært å gå på fhs!) Tok et friår, og så tok jeg lærerutdanning. Jobbet litt, nå tar jeg videreutdanning og håper på jobb til høsten så jeg og samboeren kan kjøpe noe og kanskje tenke barn. 

Føler meg litt forsinket i forhold til andre på min alder. Mange har hus og barn, jeg og samboeren leier en akkurat litt for liten sokkelleilighet og mesker oss i hans lønn og mitt studielån, haha. Ikke mye å skryte av! Drømmen er jobb, hus og barn. 

Syns ikke det gikk så veldig som jeg ønsket. Jeg vimset som sagt litt rundt. Påbygging, fhs, friår, studier, videreutdanninger. Flyttet litt rundt. Fant ikke «ro». Brukte mye tid på å finne ut hva jeg skal og hvor jeg skal være. Nå har jeg en plan med livet da, den bestemte jeg meg for rundt en alder av 27-28. Vet ikke om jeg hadde noe plan før dette. Ville bli kostymedesigner eller noe sånt kreativt. Også ville jeg ha det gøy. Men jeg trodde jo ikke at jeg i en alder av 29 skulle sitte uten jobb og med usikker fremtid. 

Anonymkode: 86e73...70f

[AnonymBruker]

Født i 86. Siden den gang har det skjedd for mye til å skrive her, men essensen er at jeg har gått på skole, studert til doktorgrad med mye tid i utlandet på veien, vært kynisk og kald i sex- og kjærlighetslivet og ikke slått meg til ro med noen før, kanskje, nå.

Vokste opp innenfor trygge rammer og trodde vel at livet bare hadde én oppskrift, nemlig A4. Alt ble snudd på hodet tidlig i 20-årene da jeg på samme tid oppdaget det akademiske talentet mitt, draget på det motsatte kjønn og ekstrem sult på sex. Etter det har ingenting vært A4, men en eneste lang berg-og-dalbanetur som har roet seg ned først de siste to årene.

 

Anonymkode: efd03...e3e

[AnonymBruker]

Født i 86. Har kontakt med mange barndomsvenner enda, bor en time hjemmefra med mann og to barn. Tok fagbrev, videreutdanning og pedagogikk og jobber nå som lærer på videregående.

føler livet er der jeg vil det skal være, selv om ting nødvendigvis ikke er akkurat sånn jeg tenkte som barn, men ville ikke bytta det ut.

Anonymkode: 01e26...8e7

[AnonymBruker]

89. Har brukt lengre tid på å finne ut av ting enn andre, men trives godt nå. Studerer på andreåret på universitet, bor på en søt liten hybel og har det ganske bra med meg selv. Slet med mental helse noen år før jeg tok grep og ble bedre. Har null kontakt med folk jeg gikk på grunnskole og VGS med fordi jeg var svært upopulær [ingen andre grunner enn at jeg rett og slett var annerledes og hadde andre interesser, og var usikker, noe jeg er sikker på folk plukket opp og brukte til sin fordel], så hadde få venner og trivdes egentlig best for meg selv. Har en bestevenninne som jeg har hatt siden vi var babyer. Vi "feirer" faktisk 30-årsjubileum nå til jul 😄

Har jobbet mest i butikk og bensinstasjon før jeg fant ut jeg ville studere. Ingen kjæreste, ingen barn, ikke noe bilsertifikat. Men har det helt ærlig bedre enn jeg hadde da jeg faktisk hadde god inntekt for nå får jeg lagt opp dagene som jeg vil, jeg har fått meg gode venner som liker meg for den jeg er, jeg har mye mer energi og bruker dagene på produktive og sunne ting fremfor å råtne vekk foran pcen som jeg gjorde før. 

Gikk en stund og følte på den "Jeg har kastet bort mine beste år, nå går det bare nedover"-holdningen, men den er borte og nå er jeg klar for fantastiske år fremover, takket være god hjelp og støtte fra andre og egeninnsats! Livet gikk definitivt ikke den retningen jeg ville, men sakte men sikkert peiler jeg meg den veien. Det tar bare lengre tid enn jeg planla.

Anonymkode: e6c09...deb

[AnonymBruker]

Jeg er født i 82. Jeg har nok hatt endel opp- og nedturer og hadde en litt utrygg barndom. Så jeg har slitt endel med psyken og gjør vel det enda.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg trodde livet skulle bli. Tror jeg innbilte meg at jeg skulle ha alt på plass tidlig og at det "måtte" man, men nå gikk det ikke sånn. Jeg har aldri hatt noe sterkt ønske om A4-livet og ting bedret seg når jeg forstod at jeg måtte gå min egen vei og at hva "alle" andre drev ikke nødvendigvis var så relevant for meg. Så nå er jeg under utdanning, bor i en liten leilighet, ingen mann, ingen barn og stortrives med det

Jeg har ikke kontakt med folk jeg var venn med på barne- og ungdomsskolen, men bor ikke der lenger uansett.

Anonymkode: 68a34...173