Mann uten følelser

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg sliter litt i forholdet mitt. Samboeren min viser så godt som ingen følelser og det er umulig å kommunisere med han. Han har aldri åpnet seg for meg. Vi har vært sammen i ca 3 år og jeg føler nå at jeg begynner å bli veldig lei av at han er så lukket. Han forteller aldri om følelsene sine og jeg har aldri hørt han snakke om at det f.eks er noe som plager han. Vi har kanskje kranglet 6-7 ganger i løpet av 3 år og da er det Jeg som har sprukket fordi jeg går å holder ting som jeg vil prate om inni meg og til slutt så kommer bare alt fram på en veldig usaklig måte fordi jeg har så mye følelser inni meg som jeg aldri får pratet med han om. Han reagerer gjerne da med å le av "problemet" jeg tar opp eller bare svarer kort uten noe særlig følelser bak det han sier. Jeg tipper dette er fordi jeg blir veldig usaklig når jeg først tar opp ting så han blir bare forbannet. 

Utenom dette så er han ett fantastisk menneske som jeg kan se for meg å leve livet ut med. Vi har den samme humoren og han er utrolig snill men jeg vet ikke om jeg kan klare å være i ett forhold som det er så lite kommunikasjon. 

Jeg ser en veldig likhet med han og faren hans. Vi var hos dem og så på jakten på kjærligheten for noen uker siden og da satt faren og nesten ble forbannet og kom med kommentarer fordi noen av jentene snakket om at dem skulle ønske dem fikk litt mer oppmerksomhet fra bonden. Han sa at dem kunne bare se å reise hjem hvis det ikke var bra nok for dem og slike ting. 

Dette ble ett veldig langt innlegg men er det noen som har noe erfaring med slike mannfolk? Er det mulig å få det til å endre seg? Jeg vet at jeg ikke er den enkleste å leve med og det kan nok hende at jeg har sett litt før mange romantiske filmer og at forventningene mine er litt for høye. 

 

Anonymkode: ec781...97a

[AnonymBruker]

Du får enten akseptere ham som han er, eller finne en annen. Etter tre år sammen kjenner du mannen, og er faren likedan så er det en grunn til det.

Anonymkode: ffe89...ee1

[AnonymBruker]

Dere har det jo fantastisk sammen. Hva mener du da med at det er lite kommunikasjon? Og hva er alt dette du bærer inni deg hele tiden? Er det rusk og rask eller er det større ting som mennesker som er bedre til å kommunisere tar opp? Jeg hadde en sånn kjæreste en gang. Ikke noe gøy. Han var også "mutt" mange ganger - så jeg så han var gretten - men han tok ikke opp noe. Når jeg så tok opp noe, DA kom det - du gjør sånn og sånn. Forferdelig slitsomt at han ikke bare kunne ta det med det samme.

Anonymkode: b72b6...21c

[Sievi]

Med lite kommunikasjon mener jeg at han deler aldri noe i livet sitt. Det er bare overfladiske ting. Han deler aldri noen følelser og han har f.eks aldri sagt at han elsker meg, aldri vært snakk om å gifte seg eller noe som har med fremtid å gjøre.

[hocane]

Menn viser ofte sine følelser gjennom handlinger ikke gjennom ord. Sånn er hvertfall jeg.

Har alltid hatt vanskelig for å si for eksempel "jeg elsker deg" ved en daglig rutine, gråter aldri i bryllup. Folk er forskjellige, ikke alle viser følelsene sine på samme måte.

Endret 22. november 2018 av hocane

[Perle]

Jeg hadde aldri orket dette. ALDRI. Hadde mye heller vært ensom alene enn ensom i et forhold. Tenk på hvordan han vil bli som far også. En som bare sitter å mumler i barten. Off. 

[Sievi]

Det er sant, han er utrolig flink til å vise det gjennom handlinger.

Det er bare det at jeg blir så usikker på om han virkelig er så interessert i å være sammen med meg når jeg aldri får høre noen gode ord. Jeg sitter med følelsen av at jeg ikke aner om han vil være sammen med meg resten av livet eller om jeg blir kastet ut neste dag. Det blir litt tungt i lengden. Jeg forventer ikke at han skal klenge rundt meg hele dagen og fortelle meg hvor fantastisk jeg er til enhver tid men bare han hadde åpnet seg litt og fortalt litt om sine indre følelser hadde gjort godt. Men det er nok som du sier, vi er alle forskjellige. 

[Sievi]

5 minutter siden, Perle skrev:

Jeg hadde aldri orket dette. ALDRI. Hadde mye heller vært ensom alene enn ensom i et forhold. Tenk på hvordan han vil bli som far også. En som bare sitter å mumler i barten. Off. 

Nå skal vi ikke ha barn men problemet er ikke at han ikke prater, det er bare at han ikke åpner seg. 

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker said:

Hei.

Jeg sliter litt i forholdet mitt. Samboeren min viser så godt som ingen følelser og det er umulig å kommunisere med han. Han har aldri åpnet seg for meg. Vi har vært sammen i ca 3 år og jeg føler nå at jeg begynner å bli veldig lei av at han er så lukket. Han forteller aldri om følelsene sine og jeg har aldri hørt han snakke om at det f.eks er noe som plager han. Vi har kanskje kranglet 6-7 ganger i løpet av 3 år og da er det Jeg som har sprukket fordi jeg går å holder ting som jeg vil prate om inni meg og til slutt så kommer bare alt fram på en veldig usaklig måte fordi jeg har så mye følelser inni meg som jeg aldri får pratet med han om. Han reagerer gjerne da med å le av "problemet" jeg tar opp eller bare svarer kort uten noe særlig følelser bak det han sier. Jeg tipper dette er fordi jeg blir veldig usaklig når jeg først tar opp ting så han blir bare forbannet. 

Utenom dette så er han ett fantastisk menneske som jeg kan se for meg å leve livet ut med. Vi har den samme humoren og han er utrolig snill men jeg vet ikke om jeg kan klare å være i ett forhold som det er så lite kommunikasjon. 

Jeg ser en veldig likhet med han og faren hans. Vi var hos dem og så på jakten på kjærligheten for noen uker siden og da satt faren og nesten ble forbannet og kom med kommentarer fordi noen av jentene snakket om at dem skulle ønske dem fikk litt mer oppmerksomhet fra bonden. Han sa at dem kunne bare se å reise hjem hvis det ikke var bra nok for dem og slike ting. 

Dette ble ett veldig langt innlegg men er det noen som har noe erfaring med slike mannfolk? Er det mulig å få det til å endre seg? Jeg vet at jeg ikke er den enkleste å leve med og det kan nok hende at jeg har sett litt før mange romantiske filmer og at forventningene mine er litt for høye. 

 

Anonymkode: ec781...97a

Skriv et breve eller epost til han hvor du forteller alt du har i tankene. Kanskje han svarer tilbake. 

Anonymkode: cbdd4...24e

[hocane]

2 minutter siden, Sievi skrev:

Det er bare det at jeg blir så usikker på om han virkelig er så interessert i å være sammen med meg når jeg aldri får høre noen gode ord.

Han høres ut som meg. 100 % sikker på han har like følelser som deg.

Hadde du vært mann hadde du visst dette. Noen menn er håpløse på dette med kjærlighet gjennom ord, kjenner med veldig igjen.

[Gjest ewzp0xo3hlgove]

Har du prøvd å snakke med han om det? Mange menn som ikke føler noe behov for å dele sitt indre liv helt uten videre.

[Sievi]

Akkurat nå, ewzp0xo3hlgove skrev:

Har du prøvd å snakke med han om det? Mange menn som ikke føler noe behov for å dele sitt indre liv helt uten videre.

Har prøvd og han sier at han ikke er flink til å prate om følelser og at han skal prøve å bli bedre men det skjer ingenting. Jeg føler jo at etter 3 år sammen så burde han kanskje lette litt på sløret men det virker ikke som at han har noe interesse av det. Det er akkurat som at han lever 2 forskjellige liv, ett med meg og ett som han lever uten meg, jeg vet ingenting om hva dagen hans innebærer. Vi jobber svært ulike turnuser også så det er ikke så mye vi ser til hverandre, jeg vet ikke om dette gjør at han ikke føler seg så knyttet til meg også.

 

[Sievi]

10 minutter siden, hocane skrev:

Han høres ut som meg. 100 % sikker på han har like følelser som deg.

Hadde du vært mann hadde du visst dette. Noen menn er håpløse på dette med kjærlighet gjennom ord, kjenner med veldig igjen.

Kan jeg spørre om grunnen for at du er sånn? Er det eventuelt noe som kunne fått deg til å åpne opp litt? Hehe, jeg har skjønt at det er stor forskjell på damer og menn ihvertfall😋 jeg kan sitte med 1000 tanker i hodet og gruble over ting som ikke er noe i det hele tatt og han sitter der og lever det gode liv uten en eneste bekymring, er litt misunnelig der. Hadde vært deilig å skru av alle følelser og tanker litt innimellom. 

[AnonymBruker]

Det er som regel forskjell på kvinner og menn når det gjelder dette å åpne seg og snakke om sine følelser, men det finnes jo haugevis av grader av dette. Det høres ikke ut som dere matcher i personlighet og at du ikke får dekket dine behov i forholdet. Så du får vurdere om dette gjør deg lykkelig - han er og blir sånn, det er hans personlighet.

Jeg personlig trivdes ikke med å være i et slikt forhold, følte meg helt uverdig og usikker på om han i det hele tatt så en fremtid med meg.  Har det 1000 ganger bedre i nåværende forhold med en mer følsom mann som sier daglig at han elsker meg og vil "bygge rede" med meg. Ble faktisk ganske ødelagt av forholdet med eksen så jeg i ettertid - ikke sunt å være så usikker hele tiden. 

 

Anonymkode: af365...ea1

[AnonymBruker]

Dump han

Anonymkode: c2c7c...2c4

[hocane]

17 minutter siden, Sievi skrev:

Kan jeg spørre om grunnen for at du er sånn? Er det eventuelt noe som kunne fått deg til å åpne opp litt? Hehe, jeg har skjønt at det er stor forskjell på damer og menn ihvertfall😋

Har alltid visst at jeg har vært sånn siden jeg var en 5 åring. Var alltid den i klassen som aldri gren etter å ha slått meg eller foran andre. Kan faktisk aldri huske å ha grått offentlig.

Jeg kan vise følelser gjennom ord men det er som regel gjennom spesielle anledninger ikke daglig.

Du må huske på at en handling kan vise mer enn 1000 ord.

Endret 22. november 2018 av hocane

[AnonymBruker]

50 minutter siden, Sievi skrev:

Med lite kommunikasjon mener jeg at han deler aldri noe i livet sitt. Det er bare overfladiske ting. Han deler aldri noen følelser og han har f.eks aldri sagt at han elsker meg, aldri vært snakk om å gifte seg eller noe som har med fremtid å gjøre.

Dere har vært sammen i 3 år og han har aldri sagt at han elsker deg? Whut? 😳 Jeg skjønner godt at dette plager deg. Jeg hadde ikke klart å være sammen med en som aldri uttrykte følelser verbalt.. greit nok at folk er forskjellige og ikke alle er like flinke til å prate om følelser, men dette synes jeg var veldig spesielt.  

Anonymkode: 0bd28...6e2

[Hartroa]

45 minutter siden, Sievi skrev:

Nå skal vi ikke ha barn men problemet er ikke at han ikke prater, det er bare at han ikke åpner seg. 

Siden du sier at hans far er helt lik ham, vil jeg tro at han er vokst opp i et hjem der de ikke har snakket om eller viste følelser. Mine foreldre var også slik, men de var veldig gode på å følge meg oppe som barn. Ja fortsatt stiller de opp og viser sin interesse for meg og mitt. Det er deres måte å si at de er glad i meg på.

Ut i fra det andre du sier om han, så virker det som om at han er glad i deg. Han har bare ikke lært å uttrykke følelser eller snakke om det som er vanskelig. Jeg vil anbefale dere å lese boken, "Kjærlighetens 5 språk." Kanskje han viser sin kjærlighet gjennom handlinger, men det du ønsker er han at han skal uttrykke seg med ord. Altså, dere har forskjellig kjærlighetsspråk.  Om dette stemmer vet ikke jeg, men lykke til!!