Tråden for oss som er lei av arbeidslivet.

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg håper inderlig vi kan få på plass en ordning med Borgerlønn. 

Selv har jeg en jobb jeg heldigvis trives med og jobber 100% og har derfor ingen egeninteresse av Borgelønn utover tanken om at jeg virkelig har tro på at dette er en løsning for fremtiden. Spesielt med tanke på all automatiseringen av oppgaver som i dag utføres av mennesker og at vi etterhvert ikke har arbeid for alle. Disse nyvinningene som gjør at arbeid kan automatiserer bør gagne alle mennesker og ikke bare de på toppen som kan kjøpe inn 1 maskin og kaste ut 10 ansatte, bare fordi han er i posisjon til å gjøre det. Dette fordi denne maskinene verken er utviklet eller oppfunnet av han som sitter på toppen, men han får nytte og økonomisk vekst i sin bedrift som går på bekostning av andre. Det rimelige vil være at slike nyvinninger blir et gode for alle. 

 

http://www.borgerlonn.no/sporsmal-om-borgerlonn/

Anonymkode: 02b2b...330

Jeg tror at etterhvert vil dette tvinges frem, i dag skyr politikere å ta opp hvordan man skal løse nedskjæringer og behov for mindre menneskelig arbeidskraft. Men det tragiske er at nesten ingen vil diskutere HVORDAN man skal løse dette. NAV-systemet koster enorme penger som er utrolig komplisert. Masse forskjellige satser.Tenk på hva innvandringen koster samfunnet, dette er jo en skandale uten like.

Anonymkode: afc4a...ed0

[AnonymBruker]

Fulltidsjobb er for slaver. Finn deg heller fulltidshobby å tjene penger på.

Anonymkode: 3878a...909

[Gjest Kokuyo]

Selv om tråden ikke er om økonomi lurer jeg på hvordan dere som ikke jobber tenker å gi tilbake til samfunnet? 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Kokuyo skrev:

Selv om tråden ikke er om økonomi lurer jeg på hvordan dere som ikke jobber tenker å gi tilbake til samfunnet? 

Du tenker helt feil, du tror at sirkelen med økonomi fungerer.  Penger er jo det verste som har skjedd oss mennesker.

Alt vi gjør i samfunnet kan gjøres uten det økonomiske systemet. Om vi fjernet dette ville også mange unødige i verden forsvunnet, hvorfor skal man produsere en dum plastleke som et barn skal leke med for eks? Eller andre ting som er tidstyver for mennesker. 

Anonymkode: afc4a...ed0

[AnonymBruker]

Jeg har egentlig alltid vært "lei" tanken på jobbe. Etter mange år med helseproblemer som har holdt meg utenfor arbeid, har jeg endelig begynt i en alder av 26. Jobber redusert fortsatt, men pga. jeg må ha penger til å leve et "normalt" liv prøver jeg å tvinge meg selv til å jobbe mer og mer. For jo, jeg vil ha barn. Jeg vil ha et hus som ikke råtner i stykker. Jeg vil ha en bil som ikke faller i fra hverandre 1 uke etter kjøp. Jeg vil ha klær som får meg til å føle meg vel. Så da er jeg fanget her, i denne situasjonen jeg ikke vil være i, men samtidig må for min egen del.

Men jeg hater det. For meg er hovedproblemet det at vi bare lever en gang. Dette er livet vårt. Skal jeg virkelig bruke livet mitt på å gjøre noe jeg ikke liker? "Drømmejobben" som sikkert hadde fikset de negative følelsene jeg har, har visse krav jeg ikke har mulighet til å oppnå. Så da sitter jeg igjen med yrker som neppe havner høyt på lista til noen, men som jeg må finne noe blant.

Jeg har prøvd å spørre her inne før, etter råd og tips. Men alt jeg får tilbake er enten sure kommentarer fra folk som ikke har det samme problemet selv, eller råd om å fokusere på hva man gjør utenfor jobben, eller å prøve å ha det morsomt med kollegaene.

Men selv om jeg har fine kollegaer, og har det fint på fritiden min, sliter jeg fortsatt med tanken på å gå på jobb 5 dager i uka. Jeg er allerede 27. Snart vil jeg bli 30. Deretter 40. Innen da bør jeg ha fått alle de barna jeg vil ha. Og huset må være i orden. Og før jeg vet ordet av det, blir jeg 50, også 60. Da vil jeg kanskje begynne å merke at kroppen min ikke lengre er like ung og sprek, og det vil være ting jeg ikke lengre kan gjøre. Selvsagt vil jeg jo bli pensjonist en gang, men når den tid kommer vil jeg neppe orke å gjøre noe av det jeg håper å gjøre idag som ung.

I bunn og grunn føler jeg kanskje at livet mitt forsvinner inn i skyggen av arbeidslivet. Der jeg jobber og sliter, bruker dyrebar tid jeg aldri får tilbake, for noen andre. Livet er altfor kort, og altfor dyrebart. Det er noe jeg alltid vil slite med å godta. Og de som ikke sliter med denne tankegangen angående arbeid, er så heldige... Jeg har et familiemedlem som pendler til sammen 2-3 hver dag. Riktignok elsker han jobben sin. Men tanken på å dra hjemmefra halv 7 om morgenen, og ikke være tilbake før kvelden høres så fryktelig trist ut. Jeg hadde ikke holdt ut mer enn et par uker.

Anonymkode: 3587c...4ec

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror at etterhvert vil dette tvinges frem, i dag skyr politikere å ta opp hvordan man skal løse nedskjæringer og behov for mindre menneskelig arbeidskraft. Men det tragiske er at nesten ingen vil diskutere HVORDAN man skal løse dette. NAV-systemet koster enorme penger som er utrolig komplisert. Masse forskjellige satser.Tenk på hva innvandringen koster samfunnet, dette er jo en skandale uten like.

Anonymkode: afc4a...ed0

Ja, men utfordringen vil jo være at et borgerlønnssystem også må ha solid finansiering bak seg, hvis det skal bli noe ut av det utover at alle får en mer eller mindre symbolsk sum (men som man ikke kan leve av i praksis). Hvis man oppnår tilnærmet det samme som de som jobber som kun borgerlønnsmottaker vil mye av initiativet til at folk jobber forsvinne, og noen må jo tjene pengene for å finansiere borgerlønnsordningen. 

Anonymkode: f9b13...c65

[clyde]

7 minutter siden, Kokuyo skrev:

Selv om tråden ikke er om økonomi lurer jeg på hvordan dere som ikke jobber tenker å gi tilbake til samfunnet? 

Jeg for min del lurer heller på hva samfunnet har tenkt til å bidra med når det gjelder alle dem som blir behandlet dårlig på arbeidsplassen, og som blir syke av jobbene sine. Når skal folk støtte opp om at arbeidsmiljøloven følges, og det at folk skal få en lønn de kan leve av? Jeg har sett så mye stygt i arbeidslivet at det er helt vilt, men den gjennomsnittlige nordmann gir faen så lenge han selv sitter i en god jobb med god lønn. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har egentlig alltid vært "lei" tanken på jobbe. Etter mange år med helseproblemer som har holdt meg utenfor arbeid, har jeg endelig begynt i en alder av 26. Jobber redusert fortsatt, men pga. jeg må ha penger til å leve et "normalt" liv prøver jeg å tvinge meg selv til å jobbe mer og mer. For jo, jeg vil ha barn. Jeg vil ha et hus som ikke råtner i stykker. Jeg vil ha en bil som ikke faller i fra hverandre 1 uke etter kjøp. Jeg vil ha klær som får meg til å føle meg vel. Så da er jeg fanget her, i denne situasjonen jeg ikke vil være i, men samtidig må for min egen del.

Men jeg hater det. For meg er hovedproblemet det at vi bare lever en gang. Dette er livet vårt. Skal jeg virkelig bruke livet mitt på å gjøre noe jeg ikke liker? "Drømmejobben" som sikkert hadde fikset de negative følelsene jeg har, har visse krav jeg ikke har mulighet til å oppnå. Så da sitter jeg igjen med yrker som neppe havner høyt på lista til noen, men som jeg må finne noe blant.

Jeg har prøvd å spørre her inne før, etter råd og tips. Men alt jeg får tilbake er enten sure kommentarer fra folk som ikke har det samme problemet selv, eller råd om å fokusere på hva man gjør utenfor jobben, eller å prøve å ha det morsomt med kollegaene.

Men selv om jeg har fine kollegaer, og har det fint på fritiden min, sliter jeg fortsatt med tanken på å gå på jobb 5 dager i uka. Jeg er allerede 27. Snart vil jeg bli 30. Deretter 40. Innen da bør jeg ha fått alle de barna jeg vil ha. Og huset må være i orden. Og før jeg vet ordet av det, blir jeg 50, også 60. Da vil jeg kanskje begynne å merke at kroppen min ikke lengre er like ung og sprek, og det vil være ting jeg ikke lengre kan gjøre. Selvsagt vil jeg jo bli pensjonist en gang, men når den tid kommer vil jeg neppe orke å gjøre noe av det jeg håper å gjøre idag som ung.

I bunn og grunn føler jeg kanskje at livet mitt forsvinner inn i skyggen av arbeidslivet. Der jeg jobber og sliter, bruker dyrebar tid jeg aldri får tilbake, for noen andre. Livet er altfor kort, og altfor dyrebart. Det er noe jeg alltid vil slite med å godta. Og de som ikke sliter med denne tankegangen angående arbeid, er så heldige... Jeg har et familiemedlem som pendler til sammen 2-3 hver dag. Riktignok elsker han jobben sin. Men tanken på å dra hjemmefra halv 7 om morgenen, og ikke være tilbake før kvelden høres så fryktelig trist ut. Jeg hadde ikke holdt ut mer enn et par uker.

Anonymkode: 3587c...4ec

Syntes dette er et litt trist perspektiv. Ja, selvfølgelig skulle jeg ønske at jeg kunne gjøre det jeg ville når jeg ville, men det er kun en liten  håndfull mennesker som har det sånn i det store og hele. Jobb må man nesten ha (hvertfall til man får bygd seg opp så mye selv at man kan ta lengre perioder fri/permisjon, evt. for resten av arbeidslivet), men man trenger ingen drømmejobb for å trives. Og en "drømmejobb" kan også fint vise seg å være noe helt annet enn det er. Her sitter jeg med min egen "drømmejobb", altså noe jeg tok utdanning og jobbet for å få. Det har vært fint nok det, men det var slett ikke så rosenrødt som jeg så for meg, for også i en drømmejobb vil det være oppgaver som ikke er morsomme å gjøre, men som man bare må for å kunne utføre jobben ok/godt totalt sett. Og sånn vet jeg det er for mange av de som har fått sine drømmejobber. Kanskje særlig de jeg kjenner som brant for å bli lege eller annet helsepersonell, men som nå også har fått føle medaljens bakside der de har høy arbeidsmengde og lange vakter rundt omkring. 

Og ønsker man å gjøre ting selv, som å reise og/eller satse mer på en hobby en periode er det mulig hvis man sparer seg opp midler først. Man må ikke jobbe fra 25-70 eller til krampa tar en, men man kan lage seg lengre friperioder innimellom, f. eks. mellom jobber. Men det fordrer at man tar noen valg, som f. eks. å gå ned i boligstandard, ha 1 bil fremfor 2, spise mindre på restaurant ute eller hva det er som gjør at man jobber mye. Jeg pleier å si at man kan velge å kjøpe "ting", eller opplevelser hvis man har normal økonomi som for de fleste er begrenset. 

Jeg tror heller ikke det nødvendigvis er så mye vanskeligere i dag enn det var før. Også før i tiden var folk bundet av arbeid, og gjerne i større grad hardt kroppsarbeide. Maskiner fantes ikke i samme grad, og det var f. eks. langt vanlig å jobbe lange dager på gårdene for å brødfø seg selv og sin familie, og man hadde ikke samme muligheter som man har i dag til en pust i bakken ved å spare opp nok midler. Så det er ikke alt som var bedre før. 

Anonymkode: f9b13...c65

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Dere som ikke jobber og dere som ønsker å slutte i arbeidslivet, hva bruker dere dagene til og hva ønsker dere å bruke dagene til om dere slutter å jobbe? Blir det ikke veldig kjedelig å gå hjemme å dalle i sin egen verden? Ikke ha noe jobb å gå til, ingen grunn til å stå opp om morgenen og ingen mestringsfølelse som en jobb ofte gir. 

Anonymkode: 47711...f57

Åh, å ha resten av livet til å bruke på det jeg ønsker høres jo helt himmelsk ut. 

Jeg har aldri vært en av de som har syntes det var kjedelig med fri, hverken fra jobb eller skole. Jeg bruker jo tiden på ting jeg liker. Det er DET som gir meg mening til å stå opp. Samtidig som det å prøve å være en snill kone/søster/datter/nabo/kunde/hundeeier/katteeier/hvasomhelst er mer enn nok grunn for meg til å stå opp. Jobb har aldri gitt meg hverken mening eller mestringsfølelse. Det har bare gitt meg angst og depressive tanker. Og når man, iallefall jeg, gjør noe jeg virkelig liker vil jeg aldri gå lei.

Ting jeg elsker å bruke fritiden min på er:
- Sminke
- Dataspill
- Filmer/dokumentarer
- Skog og mark
- Mote
- Kjæledyrene mine
- Skriving
- Tegning
- Synging

Andre ting jeg gjerne skulle ha gjort, hvis jeg hadde hatt tid (og selvsagt penger) til det er å besøke familien mer. Jeg har også et par land jeg gjerne skulle ha besøkt før jeg dør, så det hadde nok også vært på lista mi. Jeg håper også å få barn om ikke så alt for lenge. Det å kunne ha masse tid til barna mine høres også kjempefint ut. For ikke å snakke om å alltid være uthvilt når man våkner, og å ikke stresse hvis man har en dag man føler seg litt syk. Da har man tid til å legge seg ned for å slappe av litt ekstra, uten å måtte ringe sjefen og si man er for syk til å komme på jobb, også sitte der med dårlig samvittighet for å ikke klare å komme på jobb.

Anonymkode: 3587c...4ec

[AnonymBruker]

6 minutter siden, clyde skrev:

Jeg for min del lurer heller på hva samfunnet har tenkt til å bidra med når det gjelder alle dem som blir behandlet dårlig på arbeidsplassen, og som blir syke av jobbene sine. Når skal folk støtte opp om at arbeidsmiljøloven følges, og det at folk skal få en lønn de kan leve av? Jeg har sett så mye stygt i arbeidslivet at det er helt vilt, men den gjennomsnittlige nordmann gir faen så lenge han selv sitter i en god jobb med god lønn. 

En av de bedre tingene du kan gjøre er å bidra gjennom å organisere deg i en fagforening, eller å be kolleger gjøre det. At mange nok er organiserte teller faktisk en del i et lengre perspektiv, siden mey av det fagforeningen har jobbet for opp gjennom tiårene ikke bare gavner deres medlemmer, men har blitt implementert i lov. 

Anonymkode: f9b13...c65

[AnonymBruker]

Jeg er lei arbeidslivet fordi jeg aldri får sjansen til å vise hva jeg kan!

Jeg er over 30 år, har høy utdanning, A på masteroppgaven, opptatt av å holde meg oppdatert på fagfelt samt kursing på jobb (en administrativ jobb som ikke er relevant for utdanningen min), jeg stiller alltid opp, er sosial på arbeidsplassen og har alltid strålende referanser og tilbakemeldinger. Jobbet halve livet allerede, har en god CV og får alltid høre hvor glad *sett inn alle arbeidsplasser jeg noen gang har hatt her* er for å ha meg.

Likevel har nyutdannede 23-åringer høyere startlønn enn meg, det å forhandle lønn i min administrative stilling har vist seg håpløst i alle år, nytilsatte får bedre lønn og mer interessante arbeidsoppgaver, de blir bumpet opp i stilling mens jeg har samme tittelen som da jeg startet (har prøvd å forhandle dette også, men uten hell).

Det er så trist, for jeg ELSKER å jobbe, men jeg føler meg ikke verdsatt på arbeidsplassen, kanskje jeg rett og slett er for snill? Jeg har bestemt meg for å søke andre jobber og ha spissere albuer, men det er et tøft marked der ute. Føler ikke hverdagene har en mening - jeg drar på jobb, gjør det jeg skal, dra hjem, repeat. Jeg har heldigvis en givende hobby, fantastisk mann og en liten sønn som gir mening til tilværelsen, men jeg blir så bitter av å bli forbigått på lønn og utfordringer.

Ei ufaglært venninne som jobber i matbutikk har bedre timelønn enn meg (dog mer ugunstige arbeidstider). Skal aldri jobbe i offentlig sektor igjen.

Anonymkode: dcd12...0c5

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, men utfordringen vil jo være at et borgerlønnssystem også må ha solid finansiering bak seg, hvis det skal bli noe ut av det utover at alle får en mer eller mindre symbolsk sum (men som man ikke kan leve av i praksis). Hvis man oppnår tilnærmet det samme som de som jobber som kun borgerlønnsmottaker vil mye av initiativet til at folk jobber forsvinne, og noen må jo tjene pengene for å finansiere borgerlønnsordningen. 

Anonymkode: f9b13...c65

Meningen er at alle får dette grunnbeløpet. Det kommer neppe til å være en sum man kan leve godt av, og derfor vil sannsynligvis veldig mange velge å jobbe i tillegg. Jeg ser for meg at mange flere da også er villige til å ta flere såkalte "drittjobber" så lenge man har litt ekstra fritid å realisere seg på andre måter enn gjennom jobben. 

Anonymkode: 02b2b...330

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er lei arbeidslivet fordi jeg aldri får sjansen til å vise hva jeg kan!

Jeg er over 30 år, har høy utdanning, A på masteroppgaven, opptatt av å holde meg oppdatert på fagfelt samt kursing på jobb (en administrativ jobb som ikke er relevant for utdanningen min), jeg stiller alltid opp, er sosial på arbeidsplassen og har alltid strålende referanser og tilbakemeldinger. Jobbet halve livet allerede, har en god CV og får alltid høre hvor glad *sett inn alle arbeidsplasser jeg noen gang har hatt her* er for å ha meg.

Likevel har nyutdannede 23-åringer høyere startlønn enn meg, det å forhandle lønn i min administrative stilling har vist seg håpløst i alle år, nytilsatte får bedre lønn og mer interessante arbeidsoppgaver, de blir bumpet opp i stilling mens jeg har samme tittelen som da jeg startet (har prøvd å forhandle dette også, men uten hell).

Det er så trist, for jeg ELSKER å jobbe, men jeg føler meg ikke verdsatt på arbeidsplassen, kanskje jeg rett og slett er for snill? Jeg har bestemt meg for å søke andre jobber og ha spissere albuer, men det er et tøft marked der ute. Føler ikke hverdagene har en mening - jeg drar på jobb, gjør det jeg skal, dra hjem, repeat. Jeg har heldigvis en givende hobby, fantastisk mann og en liten sønn som gir mening til tilværelsen, men jeg blir så bitter av å bli forbigått på lønn og utfordringer.

Ei ufaglært venninne som jobber i matbutikk har bedre timelønn enn meg (dog mer ugunstige arbeidstider). Skal aldri jobbe i offentlig sektor igjen.

Anonymkode: dcd12...0c5

Nøkkelordet ligger nok i at du ikke har en jobb som er relevant for utdanningen. Da blir det jo også vanskeligere å bruke den (altså relevans) som forhandlingskort siden du likevel ikke jobber med det. Det samme med kurs hvis heller ikke de er relevante for stillingen du nå har. 

Anonymkode: f9b13...c65

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Meningen er at alle får dette grunnbeløpet. Det kommer neppe til å være en sum man kan leve godt av, og derfor vil sannsynligvis veldig mange velge å jobbe i tillegg. Jeg ser for meg at mange flere da også er villige til å ta flere såkalte "drittjobber" så lenge man har litt ekstra fritid å realisere seg på andre måter enn gjennom jobben. 

Anonymkode: 02b2b...330

Ja, men vil dette være nok til å bidra til en skatte- og avgiftsinngang som er stor nok til å opprettholde en slik borgerlønn? Sier ikke at det definitivt ikke vil være mulig, men jeg tror ikke vi kommer unna at noen må bidra (les: jobbe) mer enn andre. Per i dag er det typisk middelklasse med ok/god lønn (men som likevel ikke kan kalle seg veldig rike som en del av eliten) som bidrar mest til velferdsstaten. Dette er typisk en gruppe som jobber svært mye, siden mye av arbeidet kan gjøres hjemmefra (og i mange tilfeller er det forventet at man jobber til man blir ferdig, man jobber altså ikke på tid) og er mer oppgavestyrt enn blokkstyrt. Spør du meg, har jo mange av de på "gulvet" det bedre i dag, siden de ofte har jobber som er ferdige når man drar hjem for dagen eller skiftet. Det spørs om ""middelklassen" vil være interessert i å opprettholde et system de ikke nødvendigvis vil høste fordelene av selv. 

Anonymkode: f9b13...c65

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dårlig holdning. Andre får ta seg av jobbingen, slik at jeg slipper..... Det er mange som jobber og sliter seg ut, men de fleste er ikke egoer. Du skal aldri si aldri, plutselig er det så mange som ikke jobber, at "godene" ved ikke å jobbe forsvinner. 

 

Anonymkode: 63e67...1f6

Man kan trygt si at de som "sliter seg ut" slett ikke gjør det for andre. Enten så gjør de det for egen vinning, eller så er de fanget i et arbeid/arbeidssted der de stilltiende godtar sin egen skjebne.

Anonymkode: 16869...a6d

[AnonymBruker]

41 minutter siden, Kokuyo skrev:

Selv om tråden ikke er om økonomi lurer jeg på hvordan dere som ikke jobber tenker å gi tilbake til samfunnet? 

Først må en forklare hvorfor en skal gi tilbake noe til samfunnet.

Anonymkode: 16869...a6d

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, men vil dette være nok til å bidra til en skatte- og avgiftsinngang som er stor nok til å opprettholde en slik borgerlønn? Sier ikke at det definitivt ikke vil være mulig, men jeg tror ikke vi kommer unna at noen må bidra (les: jobbe) mer enn andre. Per i dag er det typisk middelklasse med ok/god lønn (men som likevel ikke kan kalle seg veldig rike som en del av eliten) som bidrar mest til velferdsstaten. Dette er typisk en gruppe som jobber svært mye, siden mye av arbeidet kan gjøres hjemmefra (og i mange tilfeller er det forventet at man jobber til man blir ferdig, man jobber altså ikke på tid) og er mer oppgavestyrt enn blokkstyrt. Spør du meg, har jo mange av de på "gulvet" det bedre i dag, siden de ofte har jobber som er ferdige når man drar hjem for dagen eller skiftet. Det spørs om ""middelklassen" vil være interessert i å opprettholde et system de ikke nødvendigvis vil høste fordelene av selv. 

Anonymkode: f9b13...c65

Teorien er jo at man kan kvitte seg med en del velferdsordninger vi har fordi dette grunnbeløpet kan dekke ganske mye. I stedet for å måtte bruke masse tid og ressurser på å kjempe seg gjennom et tungrodd byråkrati for å få hjelp så har man allerede en sum på plass som gjør at man kanskje ikke trenger å få eksempelvis halv uføretrygd om man bare makter å jobbe 50%. Potensielt sett vil man kunne få flere trygdede med restkapasitet i arbeid med lavere stillingsprosent. 

Anonymkode: 02b2b...330

[clyde]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En av de bedre tingene du kan gjøre er å bidra gjennom å organisere deg i en fagforening, eller å be kolleger gjøre det. At mange nok er organiserte teller faktisk en del i et lengre perspektiv, siden mey av det fagforeningen har jobbet for opp gjennom tiårene ikke bare gavner deres medlemmer, men har blitt implementert i lov. 

Anonymkode: f9b13...c65

Det har du helt rett i, og jeg er selvsagt medlem i en fagforening. Dessverre så er det slik at det er enkelte ting selv en fagforening ikke får til å fikse. 

[AnonymBruker]

On 11/28/2018 at 12:12 PM, AnonymBruker said:

Du er et kroneksempel på bitre folk som hiver seg inn i hamsterhjulet og kritiserer folk som jobber redusert! Det finnes mange måter å ordne et samfunn på, måtehold er en av delene!

Anonymkode: 840df...ee0

Folk må gjerne jobbe redusert, men jeg vil ikke slite liv og helsa av meg for at andre skal gå hjemme å nyte livet så kostnaden får de ta selv.

Anonymkode: 623d1...db9

[AnonymBruker]

Godt å se folk begynne å reagere på dette moderne slaveriet ! 🙌🙌

Anonymkode: 578ce...425