Mas fra foreldre

[Prinsesse-vil-ikke]

Vi er nå gift og det virker som om hele verden forventer at vi dermed skal få barn. JEG BLIR HELT SVETT AV ALT MASET!

Jeg har sagt fra utallige ganger før at det kommer kanskje, men vi vet ikke når. Og maset fortsetter. Er det mulig? (Vi er 27 og 30 år)

Noen andre som opplever/har opplevd det samme, og som kan dele erfaringer? Trenger trøst....

[Gjest Anonymous]

Ja, jeg har opplevd at svigermor kommer med helt klare hentydninger til at det er på tide at vi får barn. Hun har ingen barnebarn og snakker stadig om hvordan barnebarna skal leke på hytta, arve smykker osv. I praksis er min nybakte mann og jeg de eneste potensielle barnebarnprodusentene. Både min mann og jeg forsøker å "stagge" hans foreldre - herre jemini hvis vi ikke KAN få barn?!? Mine foreldre har allerede barnebarn og har ikke vært så frempå. Likevel er det helt tydelig at det å gifte seg for mange er synonymt med snarlig graviditet. Du er ikke alene og jeg føler med deg!

[Gjest Anonymous]

En av mine venninner er fæl. Hun skal ha sitt første etterlengtede barn nå og slenger bemerkninger: "Skal ikke dere ha snart da? Tikk-takk, tikk-takk, vet du!" Høres ut som ei gammel tante.

Neste gang hun kommer med det der har jeg tenkt å si til henne at jeg syns det der er en veldig ubetenkt kommentar å komme med: Noen vil ikke ha barn, noen kan ikke få barn og uansett er det en privat ting hun ikke har noe med. Og at hun skal få beskjed om vi skal ha unge noen gang.

Vi har lyst på barn en gang, men vil selv bestemme når uten innblanding fra verpesjuke høner!

[tommeline]

Kjenner meg godt igjen i situasjonen din, Lille Lotte. Vi er riktignok ikke gift enda (noen månder igjen), men syns det er masing om barn både fra forledre (spesielt mor), kollegaer og veninner.

Det er nesten sånn at det begynner å bli frekt! Hva hvis vi ikke vil ha barn, eller det viser seg at vi ikke kan få barn? Det tas liksom som en selvfølge at vi skal ha barn...

[Gjest Bjørnsdatter]

Jeg spør aldri om folk "ikke skal ha barn snart", selv om jeg jo lurer på det, rett og slett fordi jeg ikke vet hvorfor de ikke har noen! Syntes det var jævlig nok de sju månedene vi prøvde uten å få det til, og stadig hørte mas fra folk rundt oss (ingen visste at vi prøvde).

[Gjest Anonymous]

Våre foreldre spør veldig lite om det. Det er verre med perifere bekjente som stadig lurer på om det er noe på gang... Litt utidig. Jeg har begynt å si fra om at det faktisk er en ganske betent ting å spørre om, nettopp fordi mange ikke kan få barn. Mange blir helt paffe og innrømmer at de aldri hadde tenkt på det.

Nå synes jeg det er greit nok. Det blir sikkert mer plagsomt den dagen vi bestemmer oss for å begynne å prøve!

[Nella]

Jeg og sambo er 26 og 28 år, ikke gift. Ingen planer i umiddelbare fremtid heller.

Eneste som maser om unger er "svigers". Må jo få unger før sambo er 30, bla, bla... Det er egentlig ganske slitsomt for ingen av oss er klar for unger enda. Han er dessuten enebarn så det blir jo endel mas da.

Og nå har bestekameraten hans fått unge og da er det "han er jo så fornuftig han..."

Føler et stort press fra den kanten der, og de er verst hvis jeg er i situasjon alene med de.

Hadde virkelig lyst til å hoppe ut av bilen en gang jeg kjørte de. Huff...

Så jeg har min støtte i mamma. Hun har erklært at hun ikke er klar til å bli bestemor enda og det setter jeg pris på. Har en lillebror på 12 som bor hjemme enda så skjønner jo egentlig saken.

Selv spør jeg ALDRI folk om de ikke skal ha unger snart. Nettopp fordi jeg syns det er irriterende med det ungemaset selv. Og det er mange som prøver i det stille og ikke får til. Hensyn til de.

Hadde jeg hatt lyst på unger hadde jeg enten hatt det nå eller så hadde jeg ikke klart å få og da er det jo ikke sikkert jeg vil dele det med hele verden.

[smile]

Kjenner meg veldig igjen i dette.

Heldigvis maser ikke foreldre men sender små morsomme hint. Verre er det med perifere venner. JEg blir av og til gal. Det er så innmari frekt å spørre om sånt!!! Og når man spør om sånt, forventer man egentlig at du skal svare "joda, vi tenker å prøve å lage barn fra neste mnd av!"???? Det blir jo helt latterlig!

Ønsker meg et gullkorn som jeg kan gi de som maser! Verre blir det vel når vi for alvor prøver ja....

[Gjest MrsL]

Det er så ubetenksomt å mase på den måten.............

Hilsen ei som strever med å få det til

[LilleBille]

Var gift i 6 år og sammen lenge før det "ble" barn av det.. og hadde maset i alle de årene.

Ikke fra noen av våre foreldre heldigvis .. men en del svigerinner gnålte og maste støtt - selv om vi sa at det ikke var aktuelt ennå.. og etter at de fikk barn .. de rakk to før vi startet .. tok ikke masingen slutt før jeg så på henne med store øyne og spurte

- Er du sikker på at vi kan få barn da?? - og om vi ikke kan - eller om vi virkelig prøver - tror du barna kommer fortere om du maser.

Etter det sa hun aldri et ord mer...

[Vimsevips]

Sviger familien min spør støtt og stadig. Svigermor har spurt siden vi ble sammen, svigerinna mi siden vi ble ferdig med å studere.

Nå blir det ikke flere barn hos nevnte svigerinne, så nå er det bare oss igjen til å produsere flere barn. Og siden Vesla blir 3 til sommeren har maset økt kraftig det siste året. Svigermor sa da også i bryllupstalen at hun forventet et barnebarn fra oss 9-12 mnd etter bryllupet

Jeg pleier å bite de av med at Ordensmannen må bli bedre først. Han har vært sykmeldt i drøye 2 år nå, det pleier å stoppe maset for en liten stund.

Og denne gangen er jeg helt med på Ordensmannens opplegg. Ikke et ord om graviditeten før de spør (etter at jeg er blitt det altså). Orker ikke det samme maset som sist en gang til

[Furstina]

Det är trist när det masas...

jag tycker dock att man ska kunna fråga om barn, så där ungefär som man frågar om semesterplaner, önskan att flytta till hus, tankar kring äktenskap och bröllop och annat i livet. Jag tycker inte att det är fräckt att fråga försiktigt men att antyda att det är ett måste och ett krav.

men det får inte bli som det verkar vara för er. Alltså ständig fråga och mas, påpekan om att det är dags eller inte får bli för sent.

Jag fick i måndags frågan från en gammal barndomskamrat om det var några syskon på gång? Tog inte det som mas, tog det som en ren fråga kring om vi önskar oss fler barn eller inte... hade min mor däremot frågat när nästa barnbarn kommer eller om det inte är dags för en till snart då hade det varit lite annorlunda.

[Gjest Anonymous]

Sviger's er verst... :-?

[Gjest Anonymous]

Nei, har ikke fått spørsmålet ennå, jeg, som jeg kan huske i allefall. Men så har ikke vi vært sammen så lenge heller, da. Bare min mor har litt rømende fortalt at hun gleder seg til den dagen det kommer barnebarn. Og det har jeg tenkt å gi henne. En annen dag.

[Grooo]

Føler med dere! Og er bare så lykkelig for at ingen av våre holder på og maser om dette! Vi har vært sammen i snart ni år, og gift i to år til sommeren. Har ikke planer om barn med det aller første, og har heldigvis sluppet unna masinga til nå. Håper det varer, men det spørs vel... "Alle" her inne er jo utsatt for slikt mas, så det må vel komme til oss før eller siden og...

[Gjest Gjesten]

Koss trur de det er å vere eldst i søskenflokken, einaste jente, har hatt konstant kjæreste frå 18-27, har vore konstant singel frå 27 til 30? Tru meg, det er mas det!!! Både om mann og barn. No er det visst ikkje så viktig med mannen meir, berre det blir barn...

[Gjest Anonymous]

Det var noe lurt skrevet over her

Hadde jeg villet hatt barn nå, så hadde jeg enten hatt dem, eller ikke klart å få det til!

Hos oss mases det ikke, men det hintes jo om disse barnebarna da... Både jeg og min samboer er eldste barn, ingen av våre søsken er "verpeklar". Vi har snart vært sammen i 4 år, samboere i over tre. Gift er vi ikke, ikke forlova heller, så det er ingen planer om noe slikt. Vel, min samboer gikk på barneskolen da hans foreldre giftet seg, så det anses vel ikke som noen nødvendighet å være gift for å få barn...

Tror at akkurat den kommentaren derskal jeg spare til en passende anledning. Ja, enten hatt dem eller ikke klart det!

[Gjest gjest1]

har blitt mast en del på og til enkelte har jeg bare sagt at det er ikke så enkelt og til andre igjen fortalt hvofor vi ikke har barn, til andre igjen (gjerne de jeg IKKE liker at maser) svarer jeg ; vi jobber med saken. Det blir stort sett stille og de rødmer og snakker om noe HELt annet litt slemmt kanskje, men...