Arbeidssøking i Norge

[Em_Ma]

Dette blir et innlegg som er full av frustrasjon over det norske arbeidsmarkedet. Forventer ingen svar...må bare få det ut.

Jeg er en førstegenerasjonsinnvandrer, født i øst-europa, flyttet til Norge da jeg var 16, gikk på norsk videregående, universitet (bachelor), master fra NHH, ble sivøk til slutt (med ekstremt gode karakterer). Aldri brøt noen lover, aldri fått bot, aldri gjort noe som helst som kunne få noen til å si "jævla utlending"...har jobbet siden jeg kom til Norge (i oppvask på hotell, og andre spisesteder; og så ble det noen internships i norske selskaper)...aldri sittet på sosialen...har ikke tatt opp studielån engang og finansierte utdanningen ved å jobbe ved siden av skolen.

Etter at jeg var ferdig på NHH begynte jeg å søke jobber...fikk ingen napp i Norge og søkte en jobb i utlandet (i Europa)...fikk den og begynte å flytte for ulike stillingene i selskapet. Totalt har jeg bodd og jobbet i 4 land i ulike stillinger de siste fem år. Jobber som leder for en funksjon og søker jobb i Norge fordi jeg anser landet som mitt hjem...det er der familien min bor. Der er der jeg formet som et individ og det er der jeg vil ha familie og leve livet.

Jeg har søkt jobb i Norge i to år, i ulike stillinger, ulike bransjer, ulike geografiske plasseringer etc. Villig til å flytte på meg, villig til å begynne på lavere stillinger hvis nødvendig etc. Men får ingen napp...ingen steder...aldri...uansett hva jeg søker på.

Og nå, som jeg tror jeg har hørt alle unnskyldninger fra arbeidsgivere kom det noe som bare fikk meg til å være helt målløs.

Søkte jobb i et selskap, de sa at jeg hadde  siterer "ekstremt relevant erfaring"...MEN, fikk avslag fordi "DU ER BARE FOR RISIKABEL FOR OSS Å ANSETTE"... det kom gjennom intervjuet at i og med at jeg er utlending så vil jeg nok ikke kunne forstå den "norske" arbeidskulturen og det er bare "RISIKABELT" å ansette meg.

 

Det tar faen i meg kaka. Jeg forstår avslag når jeg ikke får jobb pga kunnskaper eller erfaring/utdanning....men jeg har bodd og jobbet i Norge i mesteparten av mitt liv. Jeg har jobbet i Norge, jeg har studert i Norge, jeg har familie i Norge...og jeg er RISIKABEL... jeg blir stilt på lik linje med terrorister bare fordi jeg ikke er født i dette landet (men ja, jeg har norsk pass by the way).

Jeg bor og jobber nå i et annet Europeisk land...hvorfor? Fordi jeg ikke vil høre at "jævla utlendinger vil ikke jobbe og sitter på NAV og våre skattepenger". Jeg valge å heller bo og jobbe i et annet land og søke jobb i Norge for å ikke være byrde for samfunnet...men blir stemplet som risikabel for det norske markedet. Fantastisk. Bare helt fantastisk.

 

Endret 22. november 2018 av Em_Ma
Var ikke ferdig med innlegget, trykte feil

[Whistler]

Det kan se ut som du går i den samme fella som det firmaet som ikke ville ha deg fordi du er utlending og risikabel.

Et avslag med den begrunnelsen og så gjelder det hele arbeidsmarkedet?

 

Jeg har forståelse for din frustrasjon, men det hadde vært mer redelig om du hadde hengt ut den konkrete arbeidsgiveren i stedet for hele det norske arbeidsmarkedet. 

 

(for øvrig så bor og jobber jeg utenfor Norge)

[AnonymBruker]

Heldigvis så er det mange land som er er bedre å bo i enn Norge da, så trøst deg med det. Norske mennesker er ikke noe å bruke tiden sin på hvertfall.

Anonymkode: 28e0d...f36

[Em_Ma]

1 time siden, Whistler skrev:

Et avslag med den begrunnelsen og så gjelder det hele arbeidsmarkedet?

Ja, det virker som at jeg bare klager over det ene selskapet og generaliserer for hele arbeidsmarkedet. Sannheten er jeg har sendt over 100 søknader, og hver gang jeg var på intervju så fikk jeg alltid flere spørsmål som "tror du du kommer til å slite med arbeidskulturen i Norge?", "tror du du kan passe inn i vår arbeidskultur?", "Norge er så annerledes fra andre kulturer, tror du du vil ha vansker med å passe inn?"....FY FAEN for en inkludering...

Hva er det som skal til for å bli akseptert av arb.givere i Norge? "har du bodd/studert/jobbet her...bra! født utenfor Norge?nei takk du passer ikke inn".

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Heldigvis så er det mange land som er er bedre å bo i enn Norge da

Mulig...men jeg har min nærmeste familie i Norge. Og jeg regner det som mitt hjem.

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Norske mennesker er ikke noe å bruke tiden sin på hvertfall.

Sier ikke noe dårlig om norske mennesker. Jeg snakker kun om norske arbeidsgivere. Jeg separerer norske arbeidsgivere (som i de fleste tilfeller er nordmenn) fra nordmenn utenfor jobben.

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg Ts, og vil bare si at jeg har litt samme erfaringer som deg. Selv om jeg er «helnorsk» (født og oppvokst i Norge), så opplever jeg det norske arbeidsmarkedet som ekstremt lite inkluderende. Jeg søker jobber i andre byer enn jeg bor i og opplever at arbeidsgivere er kjempeskeptisk til å ansette noen som kommer fra en annen kant av landet og som kanskje ikke har en helt «a4»-bakgrunn. De gangene jeg kommer til intervju er det som regel fordi sjefen har samme utdanning/gått på samme skole, eller at vi har andre ting til felles. Kjenner jeg blir utrolig oppgitt av dette fenomenet med at alle skal være mest mulig like, og at hvis man skiller seg ut på den ene eller andre måten så passer man ikke inn. Hva skjedde med mangfold? Kan knapt forestille meg hvordan det er å ha utenlandsk opprinnelse og være arbeidssøker i Norge. 

Klem til deg Ts, håper det ordner seg snart!

Anonymkode: c771b...5ae

[AnonymBruker]

Du har hatt fire jobber på fem år, dermed er du ikke akkurat å anse som en stabil arbeidstaker. 

Anonymkode: 5bbde...db2

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har hatt fire jobber på fem år, dermed er du ikke akkurat å anse som en stabil arbeidstaker. 

Anonymkode: 5bbde...db2

Jeg tviler på at det er det som utfordringen her, TS skriver at hun fikk "den" jobben men flyttet for de ulike stillingene i "selskapet". Det tolker jeg som at man har jobbet med ulike funksjoner, men i samme selskap, evt. med samme selskaps samarbeidspartnere, dermed ikke noe som anses som mange arbeidsgivere. 

 

Anonymkode: fff16...1d5

[AnonymBruker]

TS, tror noe av utfordringen din er at selv om du har bodd i Norge lenge da du gikk på videregående og høyere utdanning, samt gjennom jobbing under studiene, så skriver du at du flyttet til utlandet etter at du hadde gått på NHH? Det betyr vel at du har hatt hele din profesjonelle yrkeskarriere i utlandet så langt, noe som tross god erfaring og evt. gode resultater kan virke litt fremmed for en del norske arbeidsgivere. Den arbeidsgiveren du sikter til sikter nok neppe til at du ikke skulle passe inn som individ i samfunnet i Norge, men hvordan du evt. passer inn som arbeidstaker for den bedriften. Det er noen forskjeller på norsk og utenlandsk arbeidskultur, også selv innad i Europa er det forskjeller. 

Hadde jeg vært deg så hadde jeg siktet meg inn på firmaer som er mer internasjonale, f. eks. konsulentselskaper som opererer i flere land eller lignende. Det er nok lettere å få innpass hos en av disse enn de mer "trauste" tradisjonelle norske firmaene. 

Anonymkode: fff16...1d5

[Rucula]

Jeg er norsk, har master grad men får bare ikke jobb

det er forferdelig frustrerende. Jeg har ikke nok erfaring til at noen vil gi meg jobb, men ingen vil gi meg muligheten til å få erfaring. 

nå vurderee jeg dessverre å sette meg på skolebenken igjen. 

[Em_Ma]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har hatt fire jobber på fem år, dermed er du ikke akkurat å anse som en stabil arbeidstaker. 

 

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

ulike funksjoner, men i samme selskap

Det er nettopp dette. Flyttet i samme selskap og oftest fordi selskapet selv ba meg om det. Så alt i alt 4 stillinger og 5 år i samme selskap. 

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Den arbeidsgiveren du sikter til sikter nok neppe til at du ikke skulle passe inn som individ i samfunnet i Norge, men hvordan du evt. passer inn som arbeidstaker for den bedriften.

Mulig du har rett...men hvordan er det mulig å tenke sånn om arbeidssøkere? Er det ikke et for snevert syn på folk at dersom jeg har jobbet i utlandet så er ikke jeg lenger sikker nok for norsk arbeidsliv? ja, og ikke bare de som jobbet i utlandet men som kommer fra utlandet. Hvordan kan man snakke om "inkludering i arbeidslivet" når man har en sånn holdning? Jeg gikk inn på websiden til arbeidsgiveren og der var det ikke en eneste person i teamet som avviket fra det tradisjonelle skandinaviske utseendet. Ikke en eneste en, alle var prikk like...(igjen jeg vil bare slippe frustrasjonen min ut)

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

siktet meg inn på firmaer som er mer internasjonale

Dette har jeg også prøvd, men det er bare noen få selskaper i Norge som virkelig er "internasjonale" (feks Yara, Jotun), resten er nok ganske "norske" så det blir ikke veldig mye å velge mellom. Og de internasjonale selskapene i norge har veeeeeldig få stillinger liggende ute. Har prøvd å ta kontakt med de direkte på LinkedIn men ble rådet å følge med på karrieresidene.

Ja, ja. Ikke noe å gjøre med det.

 

52 minutter siden, Rucula skrev:

Jeg er norsk, har master grad men får bare ikke jobb

det er forferdelig frustrerende. Jeg har ikke nok erfaring til at noen vil gi meg jobb, men ingen vil gi meg muligheten til å få erfaring. 

nå vurderee jeg dessverre å sette meg på skolebenken igjen. 

har du prøvd å søke jobb i nabolandene? Sverige, Danmark, Storbritania, Tyskland? Tyskland og Storbritania har mye bedre arbeidsmarked og stiller mindre krav til søkere. Et par år for å bygge på CVen kanskje? Tror ikke du risikerer å falle i min gruve, da du er etnisk norsk, så det blir ingen spørsmål eller tvil på at du vil passe inn i "den norske arbeidskulturen"

[Rucula]

2 timer siden, Em_Ma skrev:

 

Det er nettopp dette. Flyttet i samme selskap og oftest fordi selskapet selv ba meg om det. Så alt i alt 4 stillinger og 5 år i samme selskap. 

Mulig du har rett...men hvordan er det mulig å tenke sånn om arbeidssøkere? Er det ikke et for snevert syn på folk at dersom jeg har jobbet i utlandet så er ikke jeg lenger sikker nok for norsk arbeidsliv? ja, og ikke bare de som jobbet i utlandet men som kommer fra utlandet. Hvordan kan man snakke om "inkludering i arbeidslivet" når man har en sånn holdning? Jeg gikk inn på websiden til arbeidsgiveren og der var det ikke en eneste person i teamet som avviket fra det tradisjonelle skandinaviske utseendet. Ikke en eneste en, alle var prikk like...(igjen jeg vil bare slippe frustrasjonen min ut)

Dette har jeg også prøvd, men det er bare noen få selskaper i Norge som virkelig er "internasjonale" (feks Yara, Jotun), resten er nok ganske "norske" så det blir ikke veldig mye å velge mellom. Og de internasjonale selskapene i norge har veeeeeldig få stillinger liggende ute. Har prøvd å ta kontakt med de direkte på LinkedIn men ble rådet å følge med på karrieresidene.

Ja, ja. Ikke noe å gjøre med det.

 

har du prøvd å søke jobb i nabolandene? Sverige, Danmark, Storbritania, Tyskland? Tyskland og Storbritania har mye bedre arbeidsmarked og stiller mindre krav til søkere. Et par år for å bygge på CVen kanskje? Tror ikke du risikerer å falle i min gruve, da du er etnisk norsk, så det blir ingen spørsmål eller tvil på at du vil passe inn i "den norske arbeidskulturen"

Jeg er gift og har hus og barn i norge. Er liksom ikke bare å dra med seg alt dessverre

[Em_Ma]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Klem til deg Ts, håper det ordner seg snart!

Klem til deg og! Beklager, glemte å svare deg i går kveld.

15 timer siden, Rucula skrev:

Jeg er gift og har hus og barn i norge. Er liksom ikke bare å dra med seg alt dessverre

Nei, skjønner det meget godt! Håper du finner noe snart så du slipper å studere igjen (med mindre du selv vil studere).

[AnonymBruker]

Du må ikke tro det er et stort mye bedre arbeidsmarket bare fordi man er norsk. Jeg har mange norske venner som sliter skikkelig med å få seg jobb siden arbeidsgivere har så ekstremt mange å velge mellom. Det kommer gjerne inn både flere titalls og noen ganger hundretalls søknader på en jobb som bare er 50%. Feks å sitte i kassen på kiwi 40% stilling kom det inn over 400 søknader leste jeg i avisen for en stund siden. Jeg tror du skylder litt for mye på det at du er "utlending", noe "dere utlendinger" ofte har en tendens til å gjøre.

Anonymkode: cc23f...9d6

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du må ikke tro det er et stort mye bedre arbeidsmarket bare fordi man er norsk. Jeg har mange norske venner som sliter skikkelig med å få seg jobb siden arbeidsgivere har så ekstremt mange å velge mellom. Det kommer gjerne inn både flere titalls og noen ganger hundretalls søknader på en jobb som bare er 50%. Feks å sitte i kassen på kiwi 40% stilling kom det inn over 400 søknader leste jeg i avisen for en stund siden. Jeg tror du skylder litt for mye på det at du er "utlending", noe "dere utlendinger" ofte har en tendens til å gjøre.

Anonymkode: cc23f...9d6

TS søker neppe typiske jobber i butikker, men har skrevet at hun har høyere utdanning og bla. ledererfaring, så det blir nok ikke helt det samme. 

Anonymkode: fff16...1d5

[AnonymBruker]

På 22.11.2018 den 11.10, Em_Ma skrev:

Dette blir et innlegg som er full av frustrasjon over det norske arbeidsmarkedet. Forventer ingen svar...må bare få det ut.

Jeg er en førstegenerasjonsinnvandrer, født i øst-europa, flyttet til Norge da jeg var 16, gikk på norsk videregående, universitet (bachelor), master fra NHH, ble sivøk til slutt (med ekstremt gode karakterer). Aldri brøt noen lover, aldri fått bot, aldri gjort noe som helst som kunne få noen til å si "jævla utlending"...har jobbet siden jeg kom til Norge (i oppvask på hotell, og andre spisesteder; og så ble det noen internships i norske selskaper)...aldri sittet på sosialen...har ikke tatt opp studielån engang og finansierte utdanningen ved å jobbe ved siden av skolen.

Etter at jeg var ferdig på NHH begynte jeg å søke jobber...fikk ingen napp i Norge og søkte en jobb i utlandet (i Europa)...fikk den og begynte å flytte for ulike stillingene i selskapet. Totalt har jeg bodd og jobbet i 4 land i ulike stillinger de siste fem år. Jobber som leder for en funksjon og søker jobb i Norge fordi jeg anser landet som mitt hjem...det er der familien min bor. Der er der jeg formet som et individ og det er der jeg vil ha familie og leve livet.

Jeg har søkt jobb i Norge i to år, i ulike stillinger, ulike bransjer, ulike geografiske plasseringer etc. Villig til å flytte på meg, villig til å begynne på lavere stillinger hvis nødvendig etc. Men får ingen napp...ingen steder...aldri...uansett hva jeg søker på.

Og nå, som jeg tror jeg har hørt alle unnskyldninger fra arbeidsgivere kom det noe som bare fikk meg til å være helt målløs.

Søkte jobb i et selskap, de sa at jeg hadde  siterer "ekstremt relevant erfaring"...MEN, fikk avslag fordi "DU ER BARE FOR RISIKABEL FOR OSS Å ANSETTE"... det kom gjennom intervjuet at i og med at jeg er utlending så vil jeg nok ikke kunne forstå den "norske" arbeidskulturen og det er bare "RISIKABELT" å ansette meg.

 

Det tar faen i meg kaka. Jeg forstår avslag når jeg ikke får jobb pga kunnskaper eller erfaring/utdanning....men jeg har bodd og jobbet i Norge i mesteparten av mitt liv. Jeg har jobbet i Norge, jeg har studert i Norge, jeg har familie i Norge...og jeg er RISIKABEL... jeg blir stilt på lik linje med terrorister bare fordi jeg ikke er født i dette landet (men ja, jeg har norsk pass by the way).

Jeg bor og jobber nå i et annet Europeisk land...hvorfor? Fordi jeg ikke vil høre at "jævla utlendinger vil ikke jobbe og sitter på NAV og våre skattepenger". Jeg valge å heller bo og jobbe i et annet land og søke jobb i Norge for å ikke være byrde for samfunnet...men blir stemplet som risikabel for det norske markedet. Fantastisk. Bare helt fantastisk.

 

Er utrolig trist det du har opplevd og du har min fulle sympati. Jeg har selv bakgrunn fra Øst-Europa, (da det var krig på 1990-tallet) og kom til Norge litt yngre enn deg. Jeg har dog ikke opplevd noe stabil situasjon her heller med tanke på økonomisk- og sosial sikkerhet de første 8+ årene. Uten å nevne altfor mange detaljer, så tok det flere år før vi i det hele tatt visste om vi kunne bli i Norge, (det tar 7 år å få norsk statsborgerskap), så de første årene forduftet på "ingenting". De ble brukt til å jobbe baken av meg i ektremt lavtbetalte stillinger (deltid), slik at jeg kan unne meg noe som tenåring, samtidig som jeg gikk på en skole hvor jeg ble mobbet systematisk. Men jeg runder av der, vil ikke nevne altfor mange flere detaljer, men dette var altså min "start" i Norge. 

Likevel var jeg akkurat som deg i min tankegang - jeg elsket landet og gjorde absolutt alt "mentalt" og psykisk / kulturelt sett for å akseptere alle "norske tradisjoner". Likevel vil jeg si at du har vært heldig over å ikke ha blitt kalt for "j#vla utlending", for jeg har hørt det mange ganger, selv om jeg heller aldri har gjort noe galt. Blant annet på skolen, der jeg var mobbet systematisk gjennom hele skolegangen noe som naturligvis gikk utover karakterene mine.

For å spole frem til nåtiden med tanke på diskriminering på arb.markedet, noe jeg selv er veldig opptatt av som tema, så er det ingen tvil i at dette foregår i ganske omfattende skala, men dette er ikke "jevnt" fordelt i alle sektorer.

Du nevner at du har mastergrad fra NHH med svært gode karakterer i tillegg til arb.erfaring, og i utgangspunktet burde du til og med fått jobb lett med "kun" mastergrad fra NHH. Det faktumet at diskrimineringen er såpass "høy" til og med med arb.erfaring er veldig sjokkerende og ganske ekstremt, og det viser hvordan ting blir bare verre og verre ettersom tiden går. 

NHH-ere søker som regel jobb i det private - og det er her jeg skal skissere det jeg nevnte istad med at diskrimineringen ikke er jevnt fordelt. 

I offentlig sektor er det aller minst med diskriminering, så jeg vet ikke om du har prøvd å søke noe der. Det er der jeg måtte søke meg til, til slutt, for å få jobb etter lang tid med frustrerende jobbsøking rettet mot det private. Selv om jeg gjør denne jobben jeg nå har veldig godt, så er det ingen tvil i at jeg har den følelsen av at jeg ikke har fått utnyttet eller nådd det fulle potensialet mitt og det gjør vondt å vite at man blir "lukket i en boks" på denne måten. 

Videre ser jeg at noen nevnte at du bør søke deg til større firmaer som er vant med mangfold, for da vet du iallfall at de har ansatte med minoritetsbakgrunn fra før av og at du i det minste ikke blir diskriminering. Men det er ikke så mange slike firmer i Norge som du riktig har påpekt, så dette blir også "litt blindvei".

Men utover å gi tips når det gjelder å søke jobb i offentlig sektor, så kan jeg også gi et motsatt tips som sparer deg mye tid (og sikkert penger også) for det er ikke gratis å pynte seg til intervju hver gang, bruke penger på å komme seg dit, og sløse masse tid til å forme søknaden etter deres ønske. Så mitt tips her er å bare glemme og holde seg unna små - og passe mellomstore firmaer i Norge (innenfor det private næringslivet).

Jeg skulle akkurat til å nevne det du nevnte med tanke på å kikke innom nettsiden til arb.giveren og se over hvem som jobber der, hvordan de ser ut og hva de heter. Så jeg måtte "smile litt" når du påpekte at hele gjengen ser skandinaviske ut, og det er nettopp slik jeg også fant ut, på den harde måten, at det ikke er noe poeng å søke seg til disse firmaene iallfall - for det er ved slike firmaer at diskrimineringen er aller høyest. Så det er ikke noe poeng i å tro at man blir den første (unnskyld uttrykket) "black sheep" - da mener jeg outsideren, som greier altså å "bryte gjennom" i den bedriften, for det er ikke noe poeng å prøve.

Det verste er at disse bedriftene diskriminerer systematisk og er praktisk talt stolt av det. De bryter norsk lov faktisk, men de bryr seg ikke.

For å nevne et annet godt poeng jeg leste her for noen måneder siden da det vi hadde en lignende debatt, og det er at de aller fleste arb.givere du har søkt seg til, er statistisk sett aller mest sannsynlig (etnisk norske) menn, så dette er igjen ikke "jevnt fordelt". Deres politiske preferanser er heller ikke jevnt fordelt, men de aller fleste blant disse stemmer nok på enten Frp eller Høyre og Høyre har for lest mistet / tapt den såkalte "anstendigheten" sin som noen mener Høyre en gang i fortiden hadde. Personlig holder jeg meg selvsagt til partier som er sentrum-venstre / sosialdemokratiske for det er det Norge er blitt bygd på og gjør den (økonomisk sett) til hva den er. Men her på berget er det også dessverre stadig økende klasseforskjeller.

Uansett, poenget mitt her er selvsagt at du ikke kan forvente at en politisk sett "mørkeblå / "knallblå" etnisk norsk mann (arb.giver) som stemmer på Frp eller Høyre og som du søker stilling hos, skal plutselig "vise forståelse" for "nye" nordmenn med innvandrerbakgrunn. Så jeg skjønte til slutt den realiteten og det er at selv om disse arb.givere diskriminerer systematisk og bryter norsk lov, så er det vanskelig (og tids- og ressurskrevende) å prøve eventuelt å "gå imot" disse når det gjelder rettslige skritt.

Du må huske på at disse etnisk norske mennene i det private har ikke hatt noen problemer med å diskriminere etnisk norske kvinner i mange år. Det er først nå at norske kvinner har fått noenlunde "balanse" og rettigheter i forhold til disse mennene - og det etter å ha tvunget disse ved lov, blant annet å ha 40% representasjon av kvinner i styrer. Selv med loven i hånd, så har mna slitt med å nå denne andelen av kvinnelig representasjon på dette området. En slik lov har man ikke for nordmenn med innvandrerbakgrunn, der man f eks pålegger at bedrifter på "samme nivå", bør ha minst 15% av arb.styrken med innvandrerbakgrunn, så da er situasjonen betydelig verre for søkere og nye nordmenn med innvandrerbakgrunn.

Så da kan man iallfall ikke forvente "rettferdig behandling" av mannlige arb.givere i det private, som fortsatt den dag idag prøver å snike inn spørsmål mot norske kvinner angående sivilstatus, graviditet og annet. Så da kan du tenke i hodet ditt, hva disse mennene har av fordommer og "konklusjoner" ovenfor søkere med innvandrerbakgrunn. Dette er tross alt menn som synes at Frp (og sikkert Trump også) er tipp topp og "kjernekarer". 

Det vi ser at uansett hvor like søkere er i forhold til utdanning og karakterer eller arb.erfaring, så er ledigheten betydelig høyere hos kandidater med innvandrerbakgrunn og vi som følger med ved at dette skyldes systematisk diskriminering. 

Hvis du leser avsnittet i denne linken som begynner med "offentlig sektor er best", så har du det jeg nevnte i forhold til den private sektoren også.

https://frifagbevegelse.no/meninger/hvorfor-far-ikke-ahmed-jobb-6.158.249444.bf78e24632

Når det gjelder ledighet jeg nettopp har nevnt, så kan du lese avsnittet "ledige innvandrere" helt nederst i denne artikkelen. 

https://khrono.no/nifu-arbeidsledighet-kandidatundersokelsen/stor-og-okende-arbeidsloshet-blant-ikt-kandidater-med-master/221431

Det er massevis av linker jeg kan finne, men her er enda et par ganske nylige artikler:

https://universitas.no/nyheter/64761/abdoollah-har-fatt-avslag-pa-over-60-jobbsoknader-/

https://universitas.no/nyheter/64887/rumenske-julia-24-likte-ikke-a-si-hvor-hun-kom-fra/

 

 

 

 

 

Anonymkode: 5426c...c2e

[Em_Ma]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du må ikke tro det er et stort mye bedre arbeidsmarket bare fordi man er norsk. Jeg har mange norske venner som sliter skikkelig med å få seg jobb siden arbeidsgivere har så ekstremt mange å velge mellom. Det kommer gjerne inn både flere titalls og noen ganger hundretalls søknader på en jobb som bare er 50%. Feks å sitte i kassen på kiwi 40% stilling kom det inn over 400 søknader leste jeg i avisen for en stund siden. Jeg tror du skylder litt for mye på det at du er "utlending", noe "dere utlendinger" ofte har en tendens til å gjøre. 

Det er helt sikkert mange nordmenn som sliter med å finne jobb og jeg kjenner selv flere som sliter. Det er leit at folk ikke kan finne jobb i sitt eget land...det er synd at et land som Norge som er så rik på ressurser, kapital og tilgang til kunnskap, kutter ned arbeidsplasser at egen befolkning må nave.

Men, når jeg får avslag som er basert på min opprinnelse og "risiko fordi jeg ikke passer inn i den norske arb.kulturen fordi jeg ikke er født i landet" så har jeg full rett til å skylde på det. Jeg har gjort alt det jeg kunne for å bli integrert i samfunnet: jeg snakker og skriver norsk (noen ganger mer riktig enn flere nordmenn gjør), jeg feirer norske hellidager, jeg har respekt for norske politikere/forskere/kongefamilien/naturen/lover/etc/etc/etc, jeg har jobbet i hele mitt liv siden jeg kom hit og jobbet ærlig og betalt alt skatt til staten (og fortsatt oppgir jeg min inntekt i utlandet), jeg valgte å heller jobbe i utlandet for å ikke nave og ikke bruke pengene til staten, har ikke brudd lover og gjort alt for å bli en god borger og bidra samfunnet...det norske samfunnet...

skal jeg si deg en ting til? Jeg har til og med hatt samme nynorsk undervisning på videregående som resten av nordmenn (selv om jeg hadde mulighet til fritak)...fordi jeg ville bli en del av samfunnet, fordi jeg ville unngå nettopp DENNE holdningen i fremtida...

og hva får jeg? Sorry, men "du er alt for risikabel" / "vi er redde at du ikke forstår deg på den norske kulturen"... og nå som jeg klager på det så får jeg "dere utlendinger ofte har tendens til å gjøre"

Hadde arb.givere sagt til meg "sorry men du søker deg til stilling som avdelingsleder/prosjektleder uten å ha ledererfaring", så hadde jeg neppe brakt bakrunnen min opp.

 

Sorry, men dette gjor alt for vond. Hvor har jeg feilet så mye og hva skal gjøres for å endelig bli akseptert som en del av samfunnet og bli "urisikabel"? "dere utlendinger må integreres.." men ingen vil gjøre en dritt for å hjelpe med integreringen.

[Em_Ma]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er utrolig trist det du har opplevd og du har min fulle sympati. Jeg har selv bakgrunn fra Øst-Europa, (da det var krig på 1990-tallet) og kom til Norge litt yngre enn deg. Jeg har dog ikke opplevd noe stabil situasjon her heller med tanke på økonomisk- og sosial sikkerhet de første 8+ årene. Uten å nevne altfor mange detaljer, så tok det flere år før vi i det hele tatt visste om vi kunne bli i Norge, (det tar 7 år å få norsk statsborgerskap), så de første årene forduftet på "ingenting". De ble brukt til å jobbe baken av meg i ektremt lavtbetalte stillinger (deltid), slik at jeg kan unne meg noe som tenåring, samtidig som jeg gikk på en skole hvor jeg ble mobbet systematisk. Men jeg runder av der, vil ikke nevne altfor mange flere detaljer, men dette var altså min "start" i Norge. 

Likevel var jeg akkurat som deg i min tankegang - jeg elsket landet og gjorde absolutt alt "mentalt" og psykisk / kulturelt sett for å akseptere alle "norske tradisjoner". Likevel vil jeg si at du har vært heldig over å ikke ha blitt kalt for "j#vla utlending", for jeg har hørt det mange ganger, selv om jeg heller aldri har gjort noe galt. Blant annet på skolen, der jeg var mobbet systematisk gjennom hele skolegangen noe som naturligvis gikk utover karakterene mine. 

Jeg føler med deg og vil gi deg en klem! 🤗

Jeg har også blitt kalt for "jævla utlending" og mobbet på skolen. Men innlegget handlet om arb.situasjonen så jeg valgte å ikke fokusere på det da det er langt i fortida nå. Og det er leit at det også har skjedd deg og jeg vet hvor vodt det er!

 

Men resten av det du skriver har du full rett i. Jeg måtte bare få ut sinnet mitt og frustrasjon. Det er den siste dråpen før det vippet over.

Kommer aldri mer til å sende en eneste søknad til et firma på mindre enn 5000 ansatte i Norge.

Skal lese de artiklene du anbefaler og takk for de!

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du må ikke tro det er et stort mye bedre arbeidsmarket bare fordi man er norsk. Jeg har mange norske venner som sliter skikkelig med å få seg jobb siden arbeidsgivere har så ekstremt mange å velge mellom. Det kommer gjerne inn både flere titalls og noen ganger hundretalls søknader på en jobb som bare er 50%. Feks å sitte i kassen på kiwi 40% stilling kom det inn over 400 søknader leste jeg i avisen for en stund siden. Jeg tror du skylder litt for mye på det at du er "utlending", noe "dere utlendinger" ofte har en tendens til å gjøre.

Anonymkode: cc23f...9d6

Er det så rart når man stadig vekk leser om utlendinger som bytter navn til Hansen og får jobb med en gang? Er halvnorsk med utenlandsk navn selv og de spør ofte hvorfor jeg snakker så godt norsk på intervju.. er født og oppvokst her, har ikke gått på skole eller jobbet i noen andre land. Tror det er med på å vippe ned noen kandidater, selv om det ikke nødvendigvis alltid er avgjørende faktor.

Bare stå på Ts, prøv å ikke mist motet. Samboer (helnorsk) har fått stempel som ustabil han også fordi han har byttet jobber ofte og flyttet mye på seg.

Anonymkode: e4b05...ca5

[AnonymBruker]

På 23.11.2018 den 15.38, Em_Ma skrev:

Jeg føler med deg og vil gi deg en klem! 🤗

Jeg har også blitt kalt for "jævla utlending" og mobbet på skolen. Men innlegget handlet om arb.situasjonen så jeg valgte å ikke fokusere på det da det er langt i fortida nå. Og det er leit at det også har skjedd deg og jeg vet hvor vodt det er!

 

Men resten av det du skriver har du full rett i. Jeg måtte bare få ut sinnet mitt og frustrasjon. Det er den siste dråpen før det vippet over.

Kommer aldri mer til å sende en eneste søknad til et firma på mindre enn 5000 ansatte i Norge.

Skal lese de artiklene du anbefaler og takk for de!

Takk for det og klem tilbake :) 

Ja, absolutt og jeg forstår veldig godt at det "renner" over.

Det er helt ekstremt at det skal være slik at like kandidater fra samme skole og med samme mastergrad har nesten fire ganger høyere ledighet hvis de har et såkalt "ikke-vestlig" bakgrunn (6,5% VS 24%) og det er en skam at det skal være slik. Har man arb.ledighet, så bør det være noenlunde likt, men det er altså ikke slik.

Tenkte å legge ut en link til, til deg, som er nesten som om den var "bestilt". Skulle trodd de fra Dagens Næringsliv leste her på forumet.

Denne artikkelen påpeker at det blir ingen innovasjon og gevinst av hvis bedriftene fortsetter å ledes av en gjeng hvite etnisk-norske menn i 50-årene med utdanning fra kun BI og NHH. Her nevnes det at behovet for mangfold bør utvides ganske mye, for dagens sammensetting av mangfoldet er utrolig dårlig.

https://www.dn.no/arbeidsliv/mangfold/arbeidsliv/likestilling/-en-ledergruppe-bestaende-av-hvite-menn-i-50-arene-med-utdannelse-fra-bi-eller-nhh-gir-ikke-innovasjon/2-1-481667

Her nevner de f eks finansnæringen der hele 94% er etnisk norske. De aller fleste av de resterende 6% er enten fra Skandinavia / Norden eller Vest-Europa. Det er så sykt som det går an å bli når man har et såpass skjevt og dårlig mangfold og det er ingen tvil i at det er mye diskriminering i bildet, noe en omfattende undersøkelse for 2 - 3 år siden påviste dette jeg har nevnt tidligere, nemlig at det er i denne type sektorer der BI og NHH og lignende dominerer (private bedrifter) at det skjer aller mest diskriminering. Mens i offentlig sektor og i de største firmaene er det aller minst diskriminering, selv om det kan forekomme her også av og til selvfølgelig. 

 

 

 

Anonymkode: 5426c...c2e