Ung mor?

[AnonymBruker]

Hva er deres holdninger til unge foreldre generelt?

jeg er 19, sambo er 25. Jeg føler meg helt klar for barn, føler at jeg er villig og redo for å ta på meg det ansvaret. Jeg og samboeren har bodd sammen siden jeg var 17 år, og begge har jobb og fullført skoler. Føler det er så mange som ser ned på, og ser ut som et spørsmålstegn når man er 19 og prøver å få barn. Er det virkelig slik?

Anonymkode: fec12...c80

[Gjest Warrior]

Under 25 år er alt for tidlig.

[AnonymBruker]

Du  er 19år, du har jo ikke fullført skole! Du har fortsatt høyskole og universitetsutdannelse du kan ta! 

Jeg ser ikke ned på unge mødre, men jeg tenker at de burde virkelig tenke seg godt om før de blir mor. Klart at de kan bli gode mødre, men livet som ung mor er så mye hardere enn det hadde vært om du hadde ventet litt. (Og dette ser man ikke før man begynner å bli eldre, dessverre). Bare det å klare seg med lite penger, studere, ha en ekstra jobb OG barn er veldig tungt! Jada, man klarer det, men det er tungt. Det er fint å bruke tid på å sose litt, reise (selv om det ikke er så fristende nå, så er det fint å dra steder man ikke ville tatt med barn til), være med venner, gjøre det andre på samme alder gjør. Dette høres kanskje kjedelig ut, men tiden med barn kommer, og jeg tror den tiden blir enklere om man har gjort en del ting før. 

Jeg var ung mor, og det var hardt å studere, jobbe og samtidig ta seg av barnet. Vi hadde ikke så god økonomi, siden vi var nyetablerte, han jobbet mye, livet vårt var ganske strevsomt, mens venner på samme alder studerte, jobbet, reiste og hadde en helt annen "lettere" livstil. Vi var mye alene i alt. Jeg angrer selvsagt ikke på at jeg fikk barnet, men angrer på at jeg gjorde ting mye tyngre for meg selv og for han! Jeg har fått både 1 og 2 barn til, og jeg ser jo at ting rundt oss er enklere nå som vi er eldre. Alt det som gjør livet hardt er ikke der lengre, det er mer rom for å slappe av. Vi har ikke lengre så mange baller i luften, og vi er mer "satt" i livet. Ting ser kanskje fint ut nå, og du føler at det eneste du mangler er barn, men det er så mye mer til livet som du burde oppleve, uten barn. 

Anonymkode: 11d13...320

[Miss.Wildfox]

Hvis du bryr deg om hva alle andre mener om saken tenker jeg at du muligens er for ung enda og usikker selv. 

Ellers er min holdning at et ungt par kan ha et mye mer ordnet forhold enn et eldre par. Jeg tror det er viktig å ha vært sammen en stund foruten å ha alt på stell, for å bli godt kjent og ha en historie å skape minner sammen før livet dreier seg om barn. Men et brudd kan skje uansstt om man er 19 eller 39, så man er aldri sikker noen stadier i livet. Det er likevel noe dårligere utgangspunkt for å leve livet sammen fullt ut ved å få barn ungt, så man bør være rustet til å stå i det alene og tørre å tenke i de baner at det kan skje. 

Det er deres liv og dere som kjenner situasjonen deres best. Jeg hadde ikke sett ned på dere som et ungt par som bevisst valgte å få barn. Det er mange fordeler ved å være ung mor, men også mange oppofrelser. 

[AnonymBruker]

Det finnes ingen fasit for når det "passer best". Men det er utrolig viktig at man tenker gjennom konsekvensene. Selvfølgelig kan man både studere, reise osv med et barn, men at det er tyngre enn uten barn er det ingen tvil om tror jeg. Jeg var selv verpesyk noen få år ut i studiene, men jeg valgte å vente. Og det er jeg glad for nå.. for studieårene og de første årene i jobb har jeg gjort utrolig mye gøy! Men så er jeg en person som elsker å henge med venner og reise hvert sekund jeg har mulighet da, og slik er det jo ikke for alle! Nå er jeg gravid, klar for å slå meg litt mer til ro, men fortsatt relativt ung.. jeg anser hvert fall 27 som ungt hehe

Jeg ser ikke ned på unge mødre, og min kjære søster var selv bare 18 år når hun fikk sitt første barn. Hun har taklet det veldig bra! Men nå skal det sies at hun ikke er sammen med barnefaren lenger. Hun ble voksen.. det ble ikke han til tross for at han var 6 år eldre. Men dette kan jo skje i et forhold uavhengig av hvor gamle man er.

Tenk gjennom ønskene dine for fremtiden, og som sagt tenk gjennom hva det innebærer å få et barn. Her er det både fordeler og ulemper med å være tidlig ute.. men du vil jo fortsatt være ung om du velger å vente 3-4 år. Hvis du fortsatt sitter med følelsen av at det er riktig for deg så syns jeg ikke du skal bry deg om hva andre måtte tenke

Anonymkode: b38ce...bc1

[Nerine_]

På 21.11.2018 den 13.26, AnonymBruker skrev:

Du  er 19år, du har jo ikke fullført skole! Du har fortsatt høyskole og universitetsutdannelse du kan ta! 

 

Anonymkode: 11d13...320

Alle må ikke ta høyskole eller gå på universitet. Da går faktisk ikke jobb-Norge rundt. 

[AnonymBruker]

Spørs jo hva din definisjon av "fullført skole" er. 

Når det er sagt, 19 år er veldig tidlig. Det er mulig, men vil du virkelig ta på deg det ansvaret så tidlig? Jeg nærmer meg 30 år nå, og må ærlig innrømme at det er tøft, selv om jeg har høyere utdanning, jobb og fortsetter med phd neste år. Det er så mange utfordringer, og selv om det er noe du ikke ønsker å høre, 20 åra er fantastiske. Det er nå du skal nyte livet og utviklet deg... hvorfor så tidlig? Du har jo hele livet foran deg?

 

Tar den som anonym. Ønsker ikke å bli gjenkjent. 

Anonymkode: 3242e...b20

[AnonymBruker]

20 hours ago, Nerine_ said:

Alle må ikke ta høyskole eller gå på universitet. Da går faktisk ikke jobb-Norge rundt. 

Må ikke, men burde. Ønsker man barn, bør man utdanne seg for å sette et godt eksempel for fremtiden. 

Anonymkode: 3242e...b20

[AnonymBruker]

Er du 19år, så er du vel knapt ferdig med fagbrev, og idag må må  faktisk ha fagbrev i de fleste yrker for å få fast jobb! 

Anonymkode: 11d13...320

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Må ikke, men burde. Ønsker man barn, bør man utdanne seg for å sette et godt eksempel for fremtiden. 

Anonymkode: 3242e...b20

Hørt om yrkesfaglig utdanning eller?

Snobb

Anonymkode: ec1f3...245

[AnonymBruker]

Ble mamma som 20åring. Følte meg klar. Var ferdig på skolen og hadde jobb, stabilt forhold gjennom fem år og vi eide leilighet.

Ville ikke anbefalt det. Jeg var for ung, og klarte ikke å håndtere fødselsdepresjonen jeg fikk. Heldigvis hadde jeg et trygt og godt nettverk, så karret meg gjennom. Barnefar og hans familie trakk seg helt i løpet av det første året. I dag er jeg alenemamma på 29, med deltidsjobb, trang økonomi, og en drøm jeg kan se lenge etter om å gå høyskolen. Ingen kontakt med eksen eller hans familie etter deres valg.

Anonymkode: 512cb...c63

[Nerine_]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Må ikke, men burde. Ønsker man barn, bør man utdanne seg for å sette et godt eksempel for fremtiden. 

Anonymkode: 3242e...b20

Fagbrev er ikke bra nok? 

[AnonymBruker]

Tenker at man som kvinne skal kunne forsørge seg og ungen sin, også om man blir alene. Klarer man det: spiller alder ingen rolle.

Anonymkode: 8bdd1...380

[AnonymBruker]

Jeg har ihvertfaill aldri angret på at jeg fikk mine når jeg var 20 og 22. Ikke føler jeg at jeg har gått glipp av mye heller, er derimot veldig glad jeg ikke har små barn nå i 40 åra. 

Anonymkode: b2f63...df8

[Chablis]

Jeg var 19 når jeg fikk min første og det var helt riktig for meg. Aldri angret. 

Og høyere utdanning tok jeg mens jeg hadde barn, uten problemer. 

Endret 24. november 2018 av Elektra

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Hørt om yrkesfaglig utdanning eller?

Snobb

Anonymkode: ec1f3...245

Skrev jeg at yrkesfaglig utdanning ikke er utdanning? Jeg skrev at man bør utdanne seg for å sette et godt eksempel. Yrkesfsglig utdanning er en av de mange mulighetene. 

 

Sååå,  nei, ingen snobb. 

Anonymkode: 3242e...b20

[Nerine_]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skrev jeg at yrkesfaglig utdanning ikke er utdanning? Jeg skrev at man bør utdanne seg for å sette et godt eksempel. Yrkesfsglig utdanning er en av de mange mulighetene. 

 

Sååå,  nei, ingen snobb. 

Anonymkode: 3242e...b20

TS skrev at hun og kjærsten hadde fullført skolen, da går jeg utifra at hun er ferdig med en VGS utdannelse. 

[AnonymBruker]

På 21.11.2018 den 13.12, AnonymBruker skrev:

Hva er deres holdninger til unge foreldre generelt?

jeg er 19, sambo er 25. Jeg føler meg helt klar for barn, føler at jeg er villig og redo for å ta på meg det ansvaret. Jeg og samboeren har bodd sammen siden jeg var 17 år, og begge har jobb og fullført skoler. Føler det er så mange som ser ned på, og ser ut som et spørsmålstegn når man er 19 og prøver å få barn. Er det virkelig slik?

Anonymkode: fec12...c80

Unge mødre er mødre under 16. år. Er du 19. Så er du myndig og voksen. 

Å bli foreldre er et stort ansvar. Du bør ha utdannelse og godt betalt jobb før du begynner å tenke på å få barn. Så pass god utdannelse at du kan både kjøpe bolig og ta deg av barn alene, dersom barnefar dør, blir ufør eller det blir slutt mellom dere av andre grunner. Kan du ikke det, så bør du heller ikke få barn i en alder av 19. år, men sette deg på skolebenken.

Anonymkode: e4dbd...4c6

[AnonymBruker]

Du og samboeren har jobber og vært sammen en stund, og klart at dere kan få barn! Tror det er fordeler og ulemper med alle aldre når en blir foreldre. Deres fordel er at dere har mer energi, husker lettere hvordan det selv var å være barn, og barnet vil mest sannsynlig oppleve å ha besteforeldre og kanskje også oldeforeldre i flere år. Ikke hør på de som mener en bør ha lengre utdannelse! Det er virkelig ikke det spøtt nødvendig. Faste jobber er det viktigste. Følg deres egne ønsker, og la aldri aldri andres motforestillinger hindre dere! Det er ditt og deres liv. Husk det.

Anonymkode: 2871e...422

[Elán]

Unge mødre kan egne seg like godt til å være mødre som de som får barn etter de er fylte 30. Men hva sier kjæresten din? Har han like stort ønske om barn som deg? 

Hva med å vente et år? Tenke gjennom om du virkelig vil ha barn nå eller vente. Du er enda veldig ung, og om du venter et år, har du kanskje tenkt litt gjennom det. Ønsker du fortsatt barn da, så kjør på å ha barn er ikke rosenrødt, men jeg er sikker på at du klarer det uansett hva du bestemmer deg for