off, dette blir det bråk av...

[Gjest jentepå24år]

Vet nesten ikke hvordan jeg skal forklare dette engang.. For 5 år siden flytta jeg fra stavanger til oslo for å studere, og er ferdig når jeg har tatt siste eksamen om ett par mnd.. Når jeg reiste så hadde jeg en kjæreste som jeg hadde vært sammen med i ca 2 år.. Vi trodde vi skulle få det til å fungere men etter ett år med så stor avstand raknet det til slutt.. Etter det reiste jeg sjeldent hjem i ferier og kort fortalt traff jeg en ny gutt som etterhvert ble samboeren min.. Hørte også hjemmefra at ex`n hadde blitt sammen med en felles bekjent av oss.. Men jeg glemte ham aldri, og for å være ærlig så tror jeg ikke at jeg kan glemme ham, har aldri elsket noen på samme måte som ham..

I julen var jeg hjemme og traff ex`n for første gang siden bruddet, og merket med en gang at følelsene for ham var like sterke som for 4 år siden.. Vi hadde en del med hverandre og gjøre i julen, var på en del på de samme festene, og vi fikk snakket en del sammen, og han sa han følte det samme som meg.. Problemet er at vi begge var i forhold, vi har ikke gått over noen fysisk strek.. Og han sa at han måtte gjøre det slutt med kjæresten for han kunne ikke være sammen med henne når han hadde følelser for en annen.. Men vi ble til slutt enige om å vente til vinterferien for å se om det bare var ett gammelt blaff som flammet opp igjen.. Så jeg reiste tilbake til oslo og han fortsatte livet sitt i stavanger..

I vinterfeien var jeg hjemme igjen og jeg kunne ikke komme meg fort nok hjem for å se ham igjen, følte meg pill råtten som ikke hadde sagt sannheten til samboeren min om hva jeg følte.. Jeg kom hjem og fikk vite av ham at han hadde gjort det slutt med kjæresten sin.. og sa at nå var det opp til meg hva jeg ville gjøre, vi kysset ett par ganger i løpet av vinterferien men ikke noe mer..

Så nå har jeg vært hjemme igjen i påsken og truffet ham, jeg skal forklare samboeren min hva som har skjedd når han kommer hjem i morgen.. Jeg føler meg så jævlig stygg, både mot samboeren min og mot ex`n til ex`n min.. Jeg kjenner henne litt, og vet at hun fortsatt savner ham noe forfordelig, og hun egentli ikke grunnen til at det ble slutt mellom dem, bare at han hadde følelser for en annen, men ikke hvem.. Men jeg kan heller ikke fortsette å være sammen med typen når jeg egentli elsker en annen..

Det høres kansje litt klissete ut, men jeg mener nesten vi er skapt for hverandre. Ingen har noensinne fått meg til å le og smile slik som ham, eller å føle meg så elsket..

Men har noen råd eller "formaninger" å komme med så er det helt greit, for jeg er skremt av alt bråket jeg vet vil komme når det kommer ut at vi kommer til å bli sammen igjen, jeg vet at vi kommer til å såre ex kjæresten hans og typen min noe voldsomt..

Men er det ikke riktig at to stk som elsker hverandre får være sammen..

Off, dette så vanvittig rotete ut, men det var deilig å få lettet litt på alt jeg går og tenker på..

[Gjest gjest1]

Har ikke noe annet å si enn at det iallfall står respekt av at du ikke tok den helt ut, noe som iallfall ville blitt fælt for din nåværende kjæreste å takle. Jepp. Håper du får ordnet dette opp!

[Gjest jentepå24år(trådstarter)]

Jeg kunne aldri tatt den helt ut, det strider mot alt jeg tror på, selv om jeg på mange måter føler jeg har gått over grenser jeg aldri hadde trodd jeg skulle krysee..

[Gjest gjest1]

Hvis du forteller din samboer først at ikke du lå med exen din, tror jeg han tar det bedre, enn at hvis du sier dere kysset først. Men du får jo bare håpe at det blir deg og exen din, ellers sitter du jo igjen med ingenting Stor risk og ta det.

[Gjest Madam Felle]

Jeg tror ikke jeg ville fortalt alt til samboeren, for du behøver ikke å strø salt i såret. Det går an å gjøre det slutt uten at han blir alt for såret, go såret vil han nok bli uansett.

Trø varsomt og vei ordene dine godt, så blir det nok bedre

[Gjest Anonymous]

Men er det ikke riktig at to stk som elsker hverandre får være sammen..

[Gjest jentepå24år(trådstarter)]

men fortjener han ikke å få vite sannheten, vi har tross alt vært sammen i nesten 3 år.. Off, jeg skjelver ved tanken på å mått fortelle ham dette når jeg vet han kommer blid hjem i morgen og gleder seg til å treffe meg igjen..

men jeg flytter hjem til stavanger om ett par mnd, og vet at jeg sannsynligvis aldri ser ham mer siden han er fra oslo.. og jeg synes så synd på ex`n til ex`n min..

og mange kommer til å bli "sinte" når jeg kommer hjem og de får vite sannheten om hvorfor det ble slutt mellom dem..

Men vi rir nok stormen av sammen, men jeg skulle aldri ha resit til oslo for 5 år siden føler jeg nå, men da hadde jeg jo ikke hatt utdannelsen min, det er jo og noe.. 8)

[Gjest Madam Felle]

Om du ikke kommer til å se han igjen, så forstår jeg ikke hvorfor du må fortelle han hele sannheten. Du kan si du har fått følelser for en annen, men du behøver vel ikke fortelle han hvem det er. Er nok verre for han å vite det er exen din, enn om det er en helt fremmed.

Du behøver heller ikke fortelle om kyssene, for det er å strø salt i såret. Unasett skal du avslutte forholdet, og ja han fortjener å få vite hvorfor, men ikke alt. Som sagt så kommer du til å såre han masse bare ved å avslutte forholdet, og da behøver du ikke gni inn at du fortsatt elsker exen din over alt og bla bla osv.

Som sagt, vei dine ord, for såre han gjør du uansett

[Gjest Anonymous]

Skjønner ikke hvorfor damer alltid skal være så ærlig. Det virker jo nesten som du vil fortelle alt for å lette på samvittigheten din, og det synes jeg du skal holde deg for god til. Hvorfor såre han mer enn det som er nødvendig? Dersom du er glad i han vil du vel ikke gjøre han tristere enn du må?

[Annie]

Enig med Cyan her. Ikke fortell alt. Men du kan jo fortelle at du ikke er nok glad i sambo og at du skal flytte om et par mnd. Syns vel kanskje ikke det gjør noe å fortelle han at du også har følelser for en annen. På den måten blir det kanskje lettere for han å komme over deg.

Lykke til!

(Fortell oss gjerne hvordan det har gått, vi er en gjeng nysgjerrige her nemlig... )

[Gjest Anonymous]

Skjønner heller ikke hvorfor du skal såre samboern din unødig: Ville sagt at jeg ikke hadde de samme følelsene for han mer og at jeg overfor både han og meg selv finner det best å avslutte forholdet - og holdt kjeft om resten!!! Ville heller ikke sagt noe mer til andre!

Da lyver du ikke, bare utelater en del av sannheten som vil gjøre vedkommende utrolig vondt. Fatter ikke at man på dø og liv må fortelle sannheten for enhver pris, ikke når den kun gjør andre vondt og man ikke lyver.

[BayliZ]

Tror du gjør et riktig valg jeg.

Jeg og min nåværende har vært i akkurat samme situasjon selv og vi har nå endelig overvinnet mye og er tilbake sammen og det finnes ikke en bedre følelse.

Hva andre har og si til det: overraskende nok sier de...jaja vi visste vel at det skulle bli dere til slutt.

Og nå planlegger vi barn og nytt hus om noen år :-)

Men ikke sår typen din om du ikke må. Tydeligvis så skulle dere jo flytte fra hverandre snart allikevel.

Lykke til og fortell hvordan det går da :-)

[nat26]

Jeg tror ikke jeg ville fortalt alt til samboeren, for du behøver ikke å strø salt i såret. Det går an å gjøre det slutt uten at han blir alt for såret, go såret vil han nok bli uansett.  

Trø varsomt og vei ordene dine godt, så blir det nok bedre  

Enig

[Gjest ¤Humlen¤]

Tror du gjør et riktig valg jeg.

Jeg og min nåværende har vært i akkurat samme situasjon selv og vi har nå endelig overvinnet mye og er tilbake sammen og det finnes ikke en bedre følelse.

Hva andre har og si til det: overraskende nok sier de...jaja vi visste vel at det skulle bli dere til slutt.

Og nå planlegger vi barn og nytt hus om noen år :-)

Men ikke sår typen din om du ikke må. Tydeligvis så skulle dere jo flytte fra hverandre snart allikevel.

Lykke til og fortell hvordan det går da :-)

Hvor lenge hadde du värt sammen med han du måtte gjöre slutt med?

[Gjest jentepå24år(trådstarter)]

har gjort det slutt med typen i dag, det var ikke akkurat lett, han ble såret, skuffet og sint for å si det mildt, planen var jo egentli at vi begge skulle bli boende i oslo etter endt eksamen til våren.. Fortalte det til ex`n at jeg hadde gjort det slutt, og han ble ihvertfall kjempe gla.. 8) føler meg egentli veldi letta selv, for jeg vet jeg gjør det riktige.. Men kan vel egentli ikke kalle ham ex heller lenger.. har fått en del dritt meldinger på mobilen fra venner i oslo i dag men.. Mange som synes at jeg har oppført meg dårlig.. Sambo har pakket alle tinga sine og har allerede flyttet til noen venner.. Så her sitter jeg alene og er redd det blir noen lange måneder før jeg endeli skal flytte hjem..

Jeg fortalte ham at jeg at jeg hadde følelser for en annen, men ikke hvem.. Sa at det bare var en hjemme ifra..

Jeg vet jo at det er ex`n jeg hører sammen med nå, bare litt synd at jeg ikke forsto det for lenge siden..

Neste helg kommer ihvertfall han opp og besøker meg, det skal bli HERLIG.. 8)

Men hva mener dere, er det riktig å såre andre mennesker slik bare for at en skal bli lykkelig selv..

Off, jeg er helt surrete i hodet, klarer ikke tenke normalt en gang etter alt oppstyret i dag.. :-?

[Gjest Anonymous]

Jeg mener absolutt du gjorde det rette...å jeg mener en skal ikke vær sammen for sympatien si skyld. Du må tenke på di lykke...dessuten har du jo gitt ham en mulighet til å finne den rette, som vil elske ham mer enn du gjorde.

Lykke til neste helg, å kos deg med ikke exen lenger:)

[Gjest ¤Humlen¤]

.. Hadde du det bra med din nåvärende ex (altså din sambo)?

[Væren]

Jeg synes du har vært ærlig i denne situasjonen. Det er ikke stort annet du kan gjøre når dere begge føler det dere faktisk føler for hverandre. Det er tross alt forskjell på fornuft og følelser!

Synes det var lurt at dere avventet situasjonen, din "første ex" og du! At dere ventet til neste ferie for å finne ut om dere fortsatt følte det samme for hverandre. Og at dere ikke gikk lenger over streken, men valgte å gjøre slutt deres respektive forhold først. Ryddig måte.

At dere kysset hverandre synes jeg faktisk er peanuts i denne sammenhengen; det ville jeg ikke engang ha nevnt. Men nå har du jo allerede tatt oppgjøret, og det må nok ha vært ganske så tøft etter tre års samboerskap.

Håper det ordner seg for dere - og for din ex også!

Det er visst noe i dette med at "tiden leger alle sår", og antagelig vil det ordne seg for ham også på sikt.

At folk rundt dere vil komme til å reagere på at dere har kommet sammen igjen får dere bare heve dere over; de som kjenner dere best vil kanskje forstå at det var sånn det måtte bli. Hva alle andre mener - vel, det får du rett og slett bare "ta fart og drite i"...

Lykke til - håper dere får det godt sammen!

[Gjest jentepå24år(trådstarter)]

Ja, vi hadde det fint i sammen.. Han har aldri vært noe annet enn god og snill så det er vel derfor jeg føler meg så råtten.. Men jeg vet med meg selv at jeg gjorde det rette, en kan ikke være sammen med noen fordi en ikke vil såre dem.. Men nå vil jeg bare HJEM og begynne ett nytt liv..

[Gjest ¤Humlen¤]

Håper alt blir bra for deg der hjemme :-)

Lykke til med alt sammen, og livet vidre