Jeg er så jævla sosialt handicapet.

[AnonymBruker]

Er under utredning for asperger, men til skrekk og gru så er det ingen medisiner mot det. Jeg har ingenting som interesser meg noe særlig, det isf slike ting jeg ikke kan tjene penger på. 
Jeg VIL være sosial, ha mange venner, et godt nettverk, være likt, ha kjæreste.
Men jeg blir jævla sliten av å være sosial! Er for mye tullprat og vitsing, som folk fleste dessverre ser som morsomt og positivt. Er du ikke helt med blir du oppfattet som mutt og tung, noe som ikke er gøy. Føler så ofte jeg må bruke barnepsykologi til folk, late som jeg synes det de sier er veldig morsomt. Går greit for meg å være flere så lenge jeg kjenner godt de jeg er med, maks 5. men da må jeg kjenne dem.

Neste punkt: mange venner. Vel..dette kommer jo ikke når du ikke takler å være sosial. Jeg havner jo alltid i bakgrunnen og presser jeg meg for lenge kan jeg bli så sliten og tung i hodet at jeg må gå og legge meg. 
Så neste pnkt er et godt nettverk, som i dag er nødvendig for alt egentlig. For jobb, bli kjent med nye, bli invitert ut.

Jeg har jo opplevd å bli invitert ut, men det ender fort med at jeg gleder meg til å gå hjem igjen etter kort tid. 

Er det noen som vet om diagnosen kan forverres med alderen? For jeg skjønner det sosiale språket mindre og mindre. 
Føles som jeg omgås romvsener noen ganger. 
Her er en liste over ting som nevrotypikere skjønner, som ikke jeg skjønner, og det kan gjelde både fra før i tiden til nå (skriver ikke rekkefølge):
- Smalltalk. Snakke bare for å snakke. Virker som folk er livredde for stillhet.
- Gjøre grimaser på bilder. Dette hadde jeg store problemer med i tenårene. Skulle ta bilder sammen, mens jeg sitter med normalt ansikt, så siter de andre og gjør grimaser.... Derfor hatet jeg kamera.
- De flyr rundt og tar bilder. noen spør heller ikke om det er lov å legge ut folk. Minner er fint det altså, men noen virker besatt av å vise hvor de var med hvem.
- Ta MANGE bilder så de kan finne det perfekte. Gruppebilder kan fort bli et problem da alltid klager noen på at "jeg er stygg på dette bildet".
- Herming etter kjendiser (nå Kardashians). I såfal den yngre generasjonen. Har ikke folk egen stil?
- Å alltid måtte ha det nyeste, særlig teknologiske ting. Dette får jeg dårlig samvittighet for å gjør det bare ikke. Jeg liker å bruke ting til det er ødelagt, og merker hvor fullt et hus kan bli når du bare kjøper alt nytt. 
- Å alltid smile. Koselig med blide folk, men noen er så overfladiske at det blir irrterende.
- Å bevege seg riktig. 
 

Anonymkode: f9269...f55

[AnonymBruker]

Jeg har ikke autisme.  Men mitt barn har.  Hun er faktisk mere sosial enn meg.  Vi begge hater smalltalk . Finnes ikke så mye bilder av oss. Men de bildene er fine ikke behov for grimaser. Er ikke så ofte det skjer nå  filtere på Snap har tatt over.

Gruppe bilder er alltid grusom uansett om du har en diagnose eller ikke .  Folk som hermer etter kjendiser er kjedelige og enkle uansett om du har en diagnose eller ikke.

 Å ha et nyeste teknologien. For  meg er det viktig at ting funket helt perfekt . Liker nye leketøy jeg . Barnet mitt liker ikke å bytte . Vil ha det vante som er trygt og trenger ikke bruke energi å måtte lære. Så det kan ligge litt diagnose under dette.  ( vi bruker da samme merke når vi må oppgradere ting for de er ganske like 

Å smile ja det kan diagnosen komme inn. Det har noe med å se behovet .  Ungen min smiler ikke så mye unødvendig.  Men kan. Og da vet jeg at det er fra hjerte. Men er høflig og har et servise smilsom jeg kaller det på jobb/ skole. 

Bevege seg ja der har du diagnosen. Beveger du deg litt stivt og litt tungt. Går litt snodig. Det er ganske typisk.  ( ikke alle )  her er det trening som hjelper. Bare å gå . Spinning og være aktig . Gjør at ungen beveger seg lettere . Men sliten forsatt mye klær pga gå stil.  Men jeg er ei kløne jeg. Tryner snubler og ofte blåmerker. Gjør ofte gale ting på fest.  Så er ikke alltid autismen.  

Nei finnes ikke medisiner  for det er ingen sykdom. Du er ikke syk. Du har en hjerne som fungerer andeledes enn andre. Du må da bruke mye energi på å lære det ting. Men det første du må bygge opp er selvtillit  og like deg selv. Pga en autist lærer aldri når han er stressa sliten eller nedfor. Men er det trygt rundt og du er glad får du lært deg ting. 

Anonymkode: 94518...bb8

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Er under utredning for asperger, men til skrekk og gru så er det ingen medisiner mot det. Jeg har ingenting som interesser meg noe særlig, det isf slike ting jeg ikke kan tjene penger på. 
Jeg VIL være sosial, ha mange venner, et godt nettverk, være likt, ha kjæreste.
Men jeg blir jævla sliten av å være sosial! Er for mye tullprat og vitsing, som folk fleste dessverre ser som morsomt og positivt. Er du ikke helt med blir du oppfattet som mutt og tung, noe som ikke er gøy. Føler så ofte jeg må bruke barnepsykologi til folk, late som jeg synes det de sier er veldig morsomt. Går greit for meg å være flere så lenge jeg kjenner godt de jeg er med, maks 5. men da må jeg kjenne dem.

Neste punkt: mange venner. Vel..dette kommer jo ikke når du ikke takler å være sosial. Jeg havner jo alltid i bakgrunnen og presser jeg meg for lenge kan jeg bli så sliten og tung i hodet at jeg må gå og legge meg. 
Så neste pnkt er et godt nettverk, som i dag er nødvendig for alt egentlig. For jobb, bli kjent med nye, bli invitert ut.

Jeg har jo opplevd å bli invitert ut, men det ender fort med at jeg gleder meg til å gå hjem igjen etter kort tid. 

Er det noen som vet om diagnosen kan forverres med alderen? For jeg skjønner det sosiale språket mindre og mindre. 
Føles som jeg omgås romvsener noen ganger. 
Her er en liste over ting som nevrotypikere skjønner, som ikke jeg skjønner, og det kan gjelde både fra før i tiden til nå (skriver ikke rekkefølge):
- Smalltalk. Snakke bare for å snakke. Virker som folk er livredde for stillhet.
- Gjøre grimaser på bilder. Dette hadde jeg store problemer med i tenårene. Skulle ta bilder sammen, mens jeg sitter med normalt ansikt, så siter de andre og gjør grimaser.... Derfor hatet jeg kamera.
- De flyr rundt og tar bilder. noen spør heller ikke om det er lov å legge ut folk. Minner er fint det altså, men noen virker besatt av å vise hvor de var med hvem.
- Ta MANGE bilder så de kan finne det perfekte. Gruppebilder kan fort bli et problem da alltid klager noen på at "jeg er stygg på dette bildet".
- Herming etter kjendiser (nå Kardashians). I såfal den yngre generasjonen. Har ikke folk egen stil?
- Å alltid måtte ha det nyeste, særlig teknologiske ting. Dette får jeg dårlig samvittighet for å gjør det bare ikke. Jeg liker å bruke ting til det er ødelagt, og merker hvor fullt et hus kan bli når du bare kjøper alt nytt. 
- Å alltid smile. Koselig med blide folk, men noen er så overfladiske at det blir irrterende.
- Å bevege seg riktig. 
 

Anonymkode: f9269...f55

Hvor gammel er du? Jeg er som deg men synes at det ble bedre etter å ha passert 30-35 av flere grunner. Første er at folk blir mindre overfladiske med alderen, andre er at man kan få flere eldre venner. Tredje er at folk blir opptatt med forhold og barn og derfor blir derfor mindre tilgjengelig. 

Anonymkode: 2079a...2dd

[Hjertefisk]

Jeg synes du høres ganske "normal" ut. Man må ikke ha Aspberger for å ikke like eller forstå seg på de punktene du nevner. Jeg har ingen diagnose, men jeg har også følt meg som et romvesen i sosiale settinger - helt fram til jeg ble 30. Når man er ung er man veldig opptatt av å "passe inn". Å bli ekskludert eller havne på utsiden av flokken er en stor frykt for mange. Sosiale medier er en perfekt arena for usikre ungdommer hvor de kan legge ut bilder og fortelle verden "seee jeg har masse venner. Jeg er populær. Jeg er en del av en flokk. Jeg er akseptert av andre. Se så kul jeg/vi er".
Frykten for å havne på utsiden kan nok føre til at mange oppfører seg litt sånn barnslig, som du beskriver. Det kan godt hende at det er flere en deg som synes å imitere Kardashians eller lage grimaser er sinnsykt irriterende - de bare tør ikke å si ifra i frykt for å havne på "utsiden".
Det samme gjelder kjøp av nye teknologiske dippedutter og andre ting. "Alle andre" har det og derfor må også jeg ha det.

Men heldigvis!! Jo eldre du blir jo tryggere blir du på deg selv og etterhvert betyr ikke slikt sosialt fjas så mye lengre. Kanskje du skulle prøvd å henge mer med mennesker som er litt eldre? Eller søke deg til andre som er litt mer lik deg selv - introverte mennesker som ikke har noe i mot å bare være stille sammen?

Det er ihvertfall noe jeg har lært meg: Ikke fortsette å henge med mennesker jeg eeegentlig ikke passer så godt sammen med. Det fører bare til at jeg blir sliten, får dårlig selvtillitt eller havner på utsiden. Nå har jeg blitt flinkere til å peke ut hva slags folk jeg passer best med. Jeg er ikke den ENESTE som heller vil være hjemme og bake og se tv-serier på en lørdagskveld, enn å dra på en crazy fest med mange deltakere.

Nei bare vær deg selv mest mulig du!

Endret 21. november 2018 av Hypnosee

[AnonymBruker]

Du er nok bare introvert.

Anonymkode: aabf1...be8

[AnonymBruker]

Ta det med ro, det går IKKE over med tiden.

Man må bare tilpasse livet sitt, til det man greit klarer å håndtere.

Anonymkode: 5899c...f68

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke autisme.  Men mitt barn har.  Hun er faktisk mere sosial enn meg.  Vi begge hater smalltalk . Finnes ikke så mye bilder av oss. Men de bildene er fine ikke behov for grimaser. Er ikke så ofte det skjer nå  filtere på Snap har tatt over.

Gruppe bilder er alltid grusom uansett om du har en diagnose eller ikke .  Folk som hermer etter kjendiser er kjedelige og enkle uansett om du har en diagnose eller ikke.

 Å ha et nyeste teknologien. For  meg er det viktig at ting funket helt perfekt . Liker nye leketøy jeg . Barnet mitt liker ikke å bytte . Vil ha det vante som er trygt og trenger ikke bruke energi å måtte lære. Så det kan ligge litt diagnose under dette.  ( vi bruker da samme merke når vi må oppgradere ting for de er ganske like 

Å smile ja det kan diagnosen komme inn. Det har noe med å se behovet .  Ungen min smiler ikke så mye unødvendig.  Men kan. Og da vet jeg at det er fra hjerte. Men er høflig og har et servise smilsom jeg kaller det på jobb/ skole. 

Bevege seg ja der har du diagnosen. Beveger du deg litt stivt og litt tungt. Går litt snodig. Det er ganske typisk.  ( ikke alle )  her er det trening som hjelper. Bare å gå . Spinning og være aktig . Gjør at ungen beveger seg lettere . Men sliten forsatt mye klær pga gå stil.  Men jeg er ei kløne jeg. Tryner snubler og ofte blåmerker. Gjør ofte gale ting på fest.  Så er ikke alltid autismen.  

Nei finnes ikke medisiner  for det er ingen sykdom. Du er ikke syk. Du har en hjerne som fungerer andeledes enn andre. Du må da bruke mye energi på å lære det ting. Men det første du må bygge opp er selvtillit  og like deg selv. Pga en autist lærer aldri når han er stressa sliten eller nedfor. Men er det trygt rundt og du er glad får du lært deg ting. 

Anonymkode: 94518...bb8

Ja. Jeg må bruke mye energi på å lære ting. Det er sånn treig ubrukelig lavstatus hjerne. 

Anonymkode: f9269...f55

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja. Jeg må bruke mye energi på å lære ting. Det er sånn treig ubrukelig lavstatus hjerne. 

Anonymkode: f9269...f55

Må ikke si sånt, for da blir du ennå mer deprimert

Anonymkode: a1879...20d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Jeg må bruke mye energi på å lære ting. Det er sånn treig ubrukelig lavstatus hjerne. 

Anonymkode: f9269...f55

Det er den tanke gangen du må kvitte d3g med for å lære . 

Anonymkode: 94518...bb8

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke du har aspergers, men at du heller "bare" er introvert sånn som meg. Fordi jeg kjenner meg så godt igjen i alt du skriver.

Anonymkode: cfafb...a1f

[AnonymBruker]

Jeg har akkurat det likedan men har ikke asperger. Har lest alt. Trodde et av asbergernes kjennetegn var at de ikke ønsket å være sosiale. Kanskje det var noe annet.. 

Har du sjekket om upf diagnosen passer bedre?

Anonymkode: b9972...56a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har akkurat det likedan men har ikke asperger. Har lest alt. Trodde et av asbergernes kjennetegn var at de ikke ønsket å være sosiale. Kanskje det var noe annet.. 

Har du sjekket om upf diagnosen passer bedre?

Anonymkode: b9972...56a

nei, jeg går på bup. føler det går så fort at jeg ikke rekker å  gjøre dem kjent med meg. jeg kom dit, så mamma var med og det har lenge vært mistanke om aspergers, men jeg kjenner meg ikke igjen i denne typiske autistiske biten. 

Anonymkode: f9269...f55

[AnonymBruker]

Få deg en hund? De hjelper autister.

Anonymkode: 9cf05...591

[AnonymBruker]

Høres egentlig ikke unormalt ut det der?

Anonymkode: f9513...e64