Hva gjorde dere med kroppen til kjæledyret?

[AnonymBruker]

På 21.11.2018 den 12.04, AnonymBruker skrev:

De fleste velger nok å kremere hunder og katter. Da trenger en ikke å grave ned urna før til sommeren, om en har valgt enkelkremasjon, andre velger ikke å grave ned urna. Andre igjen velger felleskremering, da får du ikke noen urne. 

Mindre dyr som hamster og marsvin kan en pakke godt inn og legge i fryseren, for deretter grave ned til sommeren. Men må grave minst 2 meter ned. 

Anonymkode: 1820b...60d

ok, men stefaren min tok en mer lettvindt vri 😛 brant enkelt og greit liket..

Anonymkode: c0b95...d0d

[Stian82]

På 20.11.2018 den 16.48, Skilpadden skrev:

Vil ikke spore av, men sitter her med tårer etter å ha lest i tråden: 

Hvordan kommer man over å ha mistet dyret sitt? Hvordan klarte dere det? Jeg hadde blitt helt knust om jeg hadde mistet jenta mi, og jeg vet ikke om jeg hadde klart å erstatte hennes plass i huset med et annet dyr eller noensinne fått gleden hun får meg til å føle tilbake. 

Spør som deg. Mistet nettopp min hund etter 9 år og er knust. Griner hver dag og savner han. våkner opp natten i sånn panikk, kommer på med en gang at han er død. Ska faktisk søke psykolog no for sliter med veien videre i livet . Har slete med mine fysiske helse i alle år. Men og ha en hund er jo som det bringer sol inn i livet. når den solen forsvinner så blir det mørkt. bekmørkt. Han var en kjempe hund. Personlighet til 1000. Meg og han var så knyttet, så kommer aldri til og få den kjærligheten eg fikk av han verken av en 2 beint eller en 4 beint. 

Men som hundeeier har man en plikt. De ska ikke lide for vi eiere ikke klarer og bestemme seg om det passer no eller om 2 uker. Det passer aldri det. Men det og se sin beste venn ta sitt siste pust kan ikke forklares. Var som eg kjente at en del av hjerte mitt forsvant der og då. Men samtidi fikk jeg litt fred, for viste han hadde det ondt. Han ble akutt syk, og gikk 4 dager så måtte jeg avlive han.  Så på øynene at han var reist. høres rart ut, men blikket var vekke. Så tar en dag av gangen, og håper og tror kor hen jeg går så er han der unansett.