Hva gjorde dere med kroppen til kjæledyret?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

2 meter??  En meter er nokk!

Kommer ikke 2 meter ned i bakken her jeg bor og om jeg fant en plass ville det ta evigheter å grave et 2 meter dypt hull. 

Anonymkode: 70e4d...431

To meter ja! En meter er ikke nok til at villdyr kan grave den opp igjen. 

Anonymkode: 1820b...60d

[Anki-]

De to kattene våre som vi har måttet avlive ble etterlatt på dyreklinikken for kremering. Vi ønsket ikke å ha med urne hjem. Tar heller vare på alle minner vi har med de fra de årene de har levd. ❤️❤️ 

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

To meter ja! En meter er ikke nok til at villdyr kan grave den opp igjen. 

Anonymkode: 1820b...60d

Joda. En meter er nokk. Er du i tvil så hiver du noen steiner i jorda når du fyller graven. 

Anonymkode: 70e4d...431

[Skilpadden]

19 hours ago, Sliten&kjørt51 said:

Prisen for kjærlighet er sorg...   Tror det heter: Livet.

A.(CAVE:Fnatt)

 

18 hours ago, Maude said:

det går stadig lettere og vi er flinke til å snakke om alt det fine vi hadde med henne når hun levde. 

 

18 hours ago, Anwa said:

Jeg fant ut i ettertid at eieren pga dårlig økonomi leverte kroppen på en avfallsstasjon. 

HERREUGD ER DET MULIG! Hva er galt med mennesker. Hvorfor ha et dyr når du tilsynelatende mangler totalt empati. Den personen bør skamme seg. Og viser totalt hvilke verdier som mangler helt. 

14 hours ago, dillyduzit said:

Du går rundt med en sekk full en steiner, litt som litt, blir disse steiene borte og sekken blir lettere. Du vil alltid bære sekken med deg, men det blir lettere.

 

2 hours ago, Inwe said:

Det er helt forferdelig, akkurat det samme som om et annet familiemedlem dør.

 

Jeg vil bare sende en stor klem til dere alle. Det må være veldig, veldig vondt. Og nå skal jeg ta friheten til å dele en tanke (beklager TS(❤️), dette er ditt tråd, jeg vet, men jeg bare må fordi nå føler jeg meg sentimental):

Skal være helt ærlig og innrømme at jeg egentlig aldri har vært den personen som har vært kjempe glad i dyr. Men så fikk jeg meg en katt i sommer. Og nå betyr hun hele verden for meg. Ser på kattevideoer før jeg legger meg, ser på bilder av katten min når jeg er ute, viser den til alle jeg møter som en stolt mamma. ´´Se så fin katt jeg har!´´. Jeg snakker med henne hele tiden. Forteller hele tiden hvor høyt jeg elsker henne. Hun ser rart på meg, noen ganger lekebiter meg og løper av gårde for at jeg skal jage henne. Hun er rett og slett min bestevenn! Ringer alltid hjem for å høre hvordan hun har det hvis jeg er noen timer lenge borte. Jeg har ikke engang vært den mest ansvarlige 24-åringen, men hennes do tømmes HVER DAG. Det finnes ikke latskap inni meg når det kommer til henne. Altså, hun gjør meg rett og slett en bedre person. Men nå i siste dager (egentlig etter denne tråden), innså jeg brått at hun sannsynligvis kommer til å dø før meg. Jeg er ung. Hun er i menneskeår 2 år eldre enn meg. Jeg er her minst 60 år til. Hun er her maks 16 år til hvis jeg er heldig. 16 år ... Det er ikke lenge i det hele tatt. Og hver gang jeg ser på henne blir jeg så glad, men jeg blir også fylt av denne triste bevisstheten om at den gleden jeg føler ikke vil vare lenge. Når tanken på dette ødelegger meg, hvordan skal jeg overleve sorgen. Jeg gruer meg, dere. Jeg gruer meg så mye. Hadde ofret veldig mye for at hun skal utkonkurrere meg. Være her 65 år til. 

[Inwe]

3 minutter siden, Skilpadden skrev:

 

 

HERREUGD ER DET MULIG! Hva er galt med mennesker. Hvorfor ha et dyr når du tilsynelatende mangler totalt empati. Den personen bør skamme seg. Og viser totalt hvilke verdier som mangler helt. 

 

 

Jeg vil bare sende en stor klem til dere alle. Det må være veldig, veldig vondt. Og nå skal jeg ta friheten til å dele en tanke (beklager TS(❤️), dette er ditt tråd, jeg vet, men jeg bare må fordi nå føler jeg meg sentimental):

Skal være helt ærlig og innrømme at jeg egentlig aldri har vært den personen som har vært kjempe glad i dyr. Men så fikk jeg meg en katt i sommer. Og nå betyr hun hele verden for meg. Ser på kattevideoer før jeg legger meg, ser på bilder av katten min når jeg er ute, viser den til alle jeg møter som en stolt mamma. ´´Se så fin katt jeg har!´´. Jeg snakker med henne hele tiden. Forteller hele tiden hvor høyt jeg elsker henne. Hun ser rart på meg, noen ganger lekebiter meg og løper av gårde for at jeg skal jage henne. Hun er rett og slett min bestevenn! Ringer alltid hjem for å høre hvordan hun har det hvis jeg er noen timer lenge borte. Jeg har ikke engang vært den mest ansvarlige 24-åringen, men hennes do tømmes HVER DAG. Det finnes ikke latskap inni meg når det kommer til henne. Altså, hun gjør meg rett og slett en bedre person. Men nå i siste dager (egentlig etter denne tråden), innså jeg brått at hun sannsynligvis kommer til å dø før meg. Jeg er ung. Hun er i menneskeår 2 år eldre enn meg. Jeg er her minst 60 år til. Hun er her maks 16 år til hvis jeg er heldig. 16 år ... Det er ikke lenge i det hele tatt. Og hver gang jeg ser på henne blir jeg så glad, men jeg blir også fylt av denne triste bevisstheten om at den gleden jeg føler ikke vil vare lenge. Når tanken på dette ødelegger meg, hvordan skal jeg overleve sorgen. Jeg gruer meg, dere. Jeg gruer meg så mye. Hadde ofret veldig mye for at hun skal utkonkurrere meg. Være her 65 år til. 

Døden er en del av livet og man blir på en måte sterkere av å oppleve den også. Da min katt døde og jeg ikke engang hadde møtt han på 6 måneder (rett før vi skulle hjem på ferie) ble jeg helt tom, jeg visste ikke hva jeg skulle si da samboeren ringte meg og sa det. Jeg satt i en park med en venninne som var på besøk og drakk øl, og det ble som om ingenting betydde noe lenger. Jeg ble helt følelsesløs. Så dro vi hjem til meg og på kvelden når venninnen min hadde lagt seg satt jeg og samboeren oppe og drakk øl, snakket om pus og gråt. Det er noe spesielt med det også, som om det gjorde oss tettere igjen. Jeg har opplevd for mye død, flere døde familiemedlemmer (har heldigvis kjernefamilien igjen, men det er nesten alt) og 2 dyr, og man kommer seg gjennom det. Jeg er glad for at jeg fikk være bestevennen til pus i 7 år før han forsvant, jeg ville ikke vært de 7 årene foruten uansett hvor vondt det gjorde når han døde. Nyt tiden og ikke tenk på døden, skal vi gå rundt å tenke på og grue oss til den hele tiden går vi glipp av så mange fantastiske stunder. 

Det var helt riktig for meg å skaffe en ny katt nå, 4 måneder etter hans død. Det er så ensomt uten en firbent i hus. Den nye katten er ikke der for å erstatte den andre. Den er der for å berike livet vårt på en annen måte, for at vi skal føle oss heldige for alle årene vi får være med den nye pusen. 

[Skilpadden]

2 minutter siden, Inwe said:

Den er der for å berike livet vårt på en annen måte

❤️ Tar til meg alt du skriver. 

[AnonymBruker]

Ble fortalt at ved felles kremasjon ble asken spredd på jorder. Synes tanken om at de er med på å skape liv etter døden er en fin ting. Så det velger jeg.

Anonymkode: b6a4f...ba8

[AnonymBruker]

23 timer siden, Skilpadden skrev:

Vil ikke spore av, men sitter her med tårer etter å ha lest i tråden: 

Hvordan kommer man over å ha mistet dyret sitt? Hvordan klarte dere det? Jeg hadde blitt helt knust om jeg hadde mistet jenta mi, og jeg vet ikke om jeg hadde klart å erstatte hennes plass i huset med et annet dyr eller noensinne fått gleden hun får meg til å føle tilbake. 

Det er trist/vondt å miste både mennesker og kjæledyr, men det blir lettere etterhvert. Hvordan man kommer over det finnes det mange svar på i mange kulturer, og folk har ulike mestringsstrategier. Jeg pleier å se det slik at felles for alle disse kulturene og strategiene er at man rett og slett ikke har noe valg enn å gå gjennom det. Alt som lever dør en eller annen gang, og slik har det vært siden livet oppstod på jorda. Derfor må man bare takle det på et eller annet vis. 

Anonymkode: 5c5f4...5b4

[AnonymBruker]

2 timer siden, Skilpadden skrev:

HERREUGD ER DET MULIG! Hva er galt med mennesker. Hvorfor ha et dyr når du tilsynelatende mangler totalt empati. Den personen bør skamme seg. Og viser totalt hvilke verdier som mangler helt. 

 

Det er ikke alle som har like sterkt behov for en gravplass til en kiste eller kadaveret direkte i bakken, eller et fast sted der en urne med asken. For mange er det ikke viktig hva som skjer med kadaveret etter dyret døde, men heller å minnes de gode stundene mens dyret var i live. Mange har også bilder og/eller videoer å minnes i stedet, eller har kanskje tatt vare på favorittlekene til dyret, om det var av en art som typisk "leker". 

I noen tilfeller får heller ikke mennesker noen gravplass. En nært familiemedlem døde for ca ti år siden, og han hadde sagt og skrevet ned på forhånd at han ikke ville ha noen fast plass for hverken en kiste eller aske, han ville bli kremert og ha asken spredd over et stort område i en diger park et sted i utlandet siden det passet bedre med hans filosofi om hva som skjer etter døden. Vi kjenner til parken, men vi har jo ingen anelse hvor selve asken ble spredt av begravelsesbyrået. Det kan kanskje være kjipt for noen, men jeg syntes jo ikke noen av oss skulle overstyrt ønsket om "stor askespredning" bare fordi man ville ha en gravstein å gå til. Det er ikke det som teller, for man er like død uansett om man er gravlagt et fast sted eller ikke, og det er minnene og bildene av de gode stundene sammen som er mest tellende for meg.  

Anonymkode: 5c5f4...5b4

[Perelandra]

For de to siste kattene, har jeg latt kroppen bli igjen hos veterinæren og latt dem bli sendt til felleskremering. Fikk vite at dyreklinikken sender døde dyr til dyrekrematorium i Skien, og at asken blir spredt i en skog i Telemark. Veterinæren forsikret meg om at den døde katten min ikke ble brukt til lim eller utnyttet på andre måter.

 

[emilie123]

Første gangen jeg mistet hunden min, ble han gravlagd i hagen. Andre og tredje gangen ordnet dyrlegen med kremering. Jeg valgte og ikke ha noe urne, dyrlegen ordnet alt. Var så knust at jeg ikke greide å tenke klart. Den første hunden døde av alderdom, mens de to andre døde forholdvis unge og av sykdom.

[AnonymBruker]

Hunden vår ble kremert og urna står på ei hylle i en stue vi bruker sjeldent. Den nye hunden liker ikke urna, så vi vurderer og grave den ned i hagen. Vi har vært veldig uheldige med kattene våre og mistet 5 stk på under to år. Alle ble gravlagt i hagen. Like etter bestemte vi oss for å flytte og det var litt ekkelt å forklare neste eier at her bør dere helst ikke lage blomsterbed på noen år...

Anonymkode: ce369...09c

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mistet første katten min og fikk onkelen min til å begrave den. Katten døde hjemme hos oss.
Andre katten ble funnet overkjørt av noen, vet ikke hva som skjedde med liket.
3. katten ble brent sammen med masse skrot den daværende kjæresten til mamma hadde et sted. (død altså).

hvordan begraves dyr om vinteren egentlig? 
 

Anonymkode: c0b95...d0d

Jeg kjenner noen som oppbevarte collien sin i fryseren en hel vinter.

Anonymkode: ce369...09c

[Diamant20]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

hvordan begraves dyr om vinteren egentlig? 
 

Anonymkode: c0b95...d0d

Når mormor sin hund døde i vinter, ble den oppbevart i en fryser hos onkelen min. Det var en fryser som uansett kun ble brukt til vilt dyr (han jakter) og fisk. Når våren kom ble hunden begravd sammen med alle kattene og hundene på «kirkegården» de har til dyr

[AnonymBruker]

På 20.11.2018 den 11.24, Anwa skrev:

Når dyret dør kremerer noen, andre graver ned i hagen e.l., hva gjorde du? 

Alle husdyr gravlegges på hytta. Blitt gjort i masse år av hele slekten. Er nok tilnærmet en kirkegård, men veldig fint å vite at kattene mine ligger ved siden av hunden til bestefar og onkel. Min hund kommer til å gravlegges der også. Forhåpentligvis lenge til!

Anonymkode: 8d6a8...1b8

[Anwa]

20 timer siden, Skilpadden skrev:

HERREUGD ER DET MULIG! Hva er galt med mennesker. Hvorfor ha et dyr når du tilsynelatende mangler totalt empati. Den personen bør skamme seg. Og viser totalt hvilke verdier som mangler helt.

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg måtte unnskylde meg og gå på badet og gråte når jeg fikk vite om dette. Men eieren er konkurs, og må selge alt av verdier for å holde seg flytende så 6000 for kremering var virkelig ikke et alternativ.

Jeg skulle ønske jeg visste hvor ille det stod til, for han elsket virkelig hunden sin med hele sitt hjerte. Men en kropp er bare en kropp, og likt som om han ville blitt begravet gjør jo kroppen nytte mer direkte som kompost kanskje. 

Kan ikke forestille meg at det var noe han egentlig ønsket å gjøre, selv om jeg fra mitt ståsted har vansker med å forstå hele tankeprosessen bak valget.

[AnonymBruker]

Da bikkja døde ble det et medium stort hull i hagen (bor landlig). Eneste jeg angret litt på var at jeg ikke "pakket" den sammen før den ble helt stiv. Hadde nettopp vandret hen da jeg fant den. Måtte jo grave større hull en nødvendig siden den lå med beina rett ut fra kroppen.

Anonymkode: fd93d...11f

[Stian82]

Måtte avlive hunden min for 3 uker siden. For mange år tenkte jeg at det var litt rart og ha asken hjemme når folk fortalte om det. Men siden han var min første hund, og siste hund så er min plan at meg og han ska sees igjen den dag min tid er slutt.Så asken ska være med meg. Så mye betydde han. 

 

.Han har vært med meg på litt av en reise i livet, og uten han så vet eg ikke hvor jeg hadde vært.  Derfor valgte jeg seperat kremasjon. Må og si at og ha asken hannes er for meg en god ting. Kjenner en nærhet faktisk. 

 

[AnonymBruker]

Hest 1- begravd der den ble avlivet (rolig hjørne på søppeltippen, helt normalt). 
Hest 2- nødslaktet, hentet av kadaverbil, destruert. 
Hund, marsvin, undulat, rotte- begravd på hytta.

Anonymkode: 3fd52...8ff

[lipglossy]

Gravd ned begge kattene i hagen og lagd fine kors til dem😊