Venninne til sønn(8) er veldig kontrollerende

[AnonymBruker]

Jeg har en gutt på 8 år som har en klassevenninne som jeg oppfatter som veldig kontrollerende og hun prøver å bestemme veldig veldig mye. De er naboer og er mye sammen. 

Noen eksempler:

- hver morgen kommer jenta og ringer på for å hente sønnen vår slik at de kan gå sammen. Greit nok det, men hun kan bli skikkelig grinete om han ikke står klar kl 08 når hun kommer og hun må vente litt til han blir klar. Vi har aldri lagd noen avtale om når hun skal komme og når de skal dra avgårde. Skolen begynner ikke før 0830, så gutten har aldri begynt å gå før kvart over fordi vi bor veldig nært skolen. Jeg har også opplevd at jenta står og om omtrent kjeftet på han fordi han ikke var klar. Og det er ikke sånn kjefting på tull altså, hun kan være skikkelig ufin i kjeften. Hun står også i gangen å maser og maser hvis hun må vente til han har spist opp frokosten hvis vi er litt seint ute en morgen,»er du ferdig snaaaaaart????!»,»åhh du er så treig!», osv. Og han blir jo kjempestressa av det. Uten at det er grunn for å haste avgårde fordi klokka bare er 8. Det ender med at jeg også blir stressa om morgenen, og begynner nesten å legge opp morgenen etter hennes tid, for å unngå all den masingen i gangen. 

- Hun har flere ganger blitt sur fordi hun ikke får komme hit etter skolen. En gang sa jeg han ikke kunne ha besøk fordi han måtte pakke sekken til han skulle på overnatting. Da begynte hun på kjefte på han fordi «dette kunne han jo ha gjort i morges eller i går», og er skikkelig ekkel i måten hun snakker til han på. 

- Hun blir kjempesur om han er sammen med en annen gutt i gata, og unngår han totalt når de to guttene er sammen. Altså hun virker veldig sjalu. 

-Det går også utover meg. Jeg skulle hente gutten på fotballtrening og kunne ikke la henne haike med oss. Det betydde at hun måtte gå hjem alene. Når hun så at jeg kom inn døra, så jeg med en gang hvor den berømte surmunnen kom frem igjen, hun snudde med ryggen til og svarte meg ikke når jeg sa hei til henne. Gutten prøvde å si hadet når vi skulle dra, men hun snudde bare ryggen til og gadd ikke snakke til noen av oss. 

Dette er bare eksempler. Det er mange flere ting som jeg ikke gidder å skrive ned her. 

Altså, det er veldig veldig utrivelig når ting er sånn. Jeg kjenner jeg ikke gidder ha henne på besøk pga væremåten hennes. Hun kan være en veldig trivelig jente når ting går hennes vei, men det virker som at med en gang hun får motgang så blir hun sur, trå og frekk i kjeften. Jeg synes også mora har samme tendenser. Kanskje ikke direkte frekk, men hun liker å bestemme uansett om det er små eller store ting, og kjører lett over andre folk. Og er ellers en meget meget spesiell type, ikke noen jeg henger med til vanlig. 

Hva skal jeg gjøre? Gutten vår blir jo så lei, og sliten av alt dramaet rundt jenta og han føler jo alt han gjør er galt. Selv om de har god kjemi og leker godt sammen de dagene når nabojenta er i godt humør. 

Jeg har prøvd å oppfordre han å stå opp for seg selv, og ikke la andre bestemme alt over han. For han er typen som gir seg fordi han ikke ser verdien av å krangle og synes kanskje ikke tingen er så veldig viktig sånn egentlig, og lar det heller bli slik som de andre vil. Men når det blir så mye, og hun gang på gang kjører over han som en bulldoser da synes jeg han må si fra. Og hvis det ikke funker, snakke med læreren om det. 

Skal jeg be henne slutte å komme om morgenen hvis hun ikke kan komme litt seinere, at hun feks ikke får lov å komme før 0815? Skal vi slutte å ha henne på besøk om ettermiddagene? Snakke med foreldrene? Hva ville KG gjort? 

 

Anonymkode: 8262a...29e

[AnonymBruker]

Snakke med foreldrene såklart!  Hjelpe meg... 

Anonymkode: 17cf9...6d4

[Gjest AthenaRavenLuna]

Jeg som ikke har barn engang forstår jo til og med at du må snakke med foreldrene...

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Snakke med foreldrene såklart!  Hjelpe meg... 

Anonymkode: 17cf9...6d4

 

1 time siden, Catalina Culès skrev:

Jeg som ikke har barn engang forstår jo til og med at du må snakke med foreldrene...

Ja jeg vet jo det innerst inne. Men er bare redd for å si ting på en måte slik at de føler det som kritikk mot barnet deres eller noe sånt. Jeg må få sagt det slik at de forstår, og ikke blir fornærmet. For da kommer vi jo virkelig ingen vei. Hvordan ville dere jeg skulle sagt det, om dette var deres datter? Ts 

Anonymkode: 8262a...29e

[AnonymBruker]

Sønnen din har blitt tøffelhelt i en alder av 8! Gratulerer, det må være ny rekord 😅

fra spøk til alvor 

1. Du må motsi henne og gi tydelig beskjed om reglene for deres hus. Hun har svært godt av å lære seg at alt ikke er slik det er hjemme hos henne. Si ifra når hun tar lite hensyn. Ex: Fortell henne i klartekst « nå er du veldig utålmodig, XY. Det er ikke snilt gjort å....her i huset snakker vi til hverandre på en hyggelig måte, osv osv

2. Snakk m foreldrene 

 

Anonymkode: bb064...289

[AnonymBruker]

Nå er jeg lei av at du står her og maser og kjefter klokka 8 om morgenen. Sånn snakker vi ikke til hverandre her. Min sønn drar ti over, da kan dere møtes utenfor. Hvis han ikke står der så kan du gå. Etter at du har avklart med din sønn om han egentlig har lyst til å gå sammen med henne, eller somler med vilje for å slippe. kan tenke meg at det blir sagt verre ting når du ikke hører på... 

Anonymkode: e9bf1...158

[AnonymBruker]

På den måten kan han jo også egentlig velge selv. Vil han ha følge rekker han avtalen, vil han egentlig slippe drøyer han 5 min og går når det passer ham selv. Like greit å lære ham tidlig at man ikke trenger å finne seg i alt mulig her i livet. 

Anonymkode: e9bf1...158

[Gjest Dævendøtte]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en gutt på 8 år som har en klassevenninne som jeg oppfatter som veldig kontrollerende og hun prøver å bestemme veldig veldig mye. De er naboer og er mye sammen. 

Noen eksempler:

- hver morgen kommer jenta og ringer på for å hente sønnen vår slik at de kan gå sammen. Greit nok det, men hun kan bli skikkelig grinete om han ikke står klar kl 08 når hun kommer og hun må vente litt til han blir klar. Vi har aldri lagd noen avtale om når hun skal komme og når de skal dra avgårde. Skolen begynner ikke før 0830, så gutten har aldri begynt å gå før kvart over fordi vi bor veldig nært skolen. Jeg har også opplevd at jenta står og om omtrent kjeftet på han fordi han ikke var klar. Og det er ikke sånn kjefting på tull altså, hun kan være skikkelig ufin i kjeften. Hun står også i gangen å maser og maser hvis hun må vente til han har spist opp frokosten hvis vi er litt seint ute en morgen,»er du ferdig snaaaaaart????!»,»åhh du er så treig!», osv. Og han blir jo kjempestressa av det. Uten at det er grunn for å haste avgårde fordi klokka bare er 8. Det ender med at jeg også blir stressa om morgenen, og begynner nesten å legge opp morgenen etter hennes tid, for å unngå all den masingen i gangen. 

- Hun har flere ganger blitt sur fordi hun ikke får komme hit etter skolen. En gang sa jeg han ikke kunne ha besøk fordi han måtte pakke sekken til han skulle på overnatting. Da begynte hun på kjefte på han fordi «dette kunne han jo ha gjort i morges eller i går», og er skikkelig ekkel i måten hun snakker til han på. 

- Hun blir kjempesur om han er sammen med en annen gutt i gata, og unngår han totalt når de to guttene er sammen. Altså hun virker veldig sjalu. 

-Det går også utover meg. Jeg skulle hente gutten på fotballtrening og kunne ikke la henne haike med oss. Det betydde at hun måtte gå hjem alene. Når hun så at jeg kom inn døra, så jeg med en gang hvor den berømte surmunnen kom frem igjen, hun snudde med ryggen til og svarte meg ikke når jeg sa hei til henne. Gutten prøvde å si hadet når vi skulle dra, men hun snudde bare ryggen til og gadd ikke snakke til noen av oss. 

Dette er bare eksempler. Det er mange flere ting som jeg ikke gidder å skrive ned her. 

Altså, det er veldig veldig utrivelig når ting er sånn. Jeg kjenner jeg ikke gidder ha henne på besøk pga væremåten hennes. Hun kan være en veldig trivelig jente når ting går hennes vei, men det virker som at med en gang hun får motgang så blir hun sur, trå og frekk i kjeften. Jeg synes også mora har samme tendenser. Kanskje ikke direkte frekk, men hun liker å bestemme uansett om det er små eller store ting, og kjører lett over andre folk. Og er ellers en meget meget spesiell type, ikke noen jeg henger med til vanlig. 

Hva skal jeg gjøre? Gutten vår blir jo så lei, og sliten av alt dramaet rundt jenta og han føler jo alt han gjør er galt. Selv om de har god kjemi og leker godt sammen de dagene når nabojenta er i godt humør. 

Jeg har prøvd å oppfordre han å stå opp for seg selv, og ikke la andre bestemme alt over han. For han er typen som gir seg fordi han ikke ser verdien av å krangle og synes kanskje ikke tingen er så veldig viktig sånn egentlig, og lar det heller bli slik som de andre vil. Men når det blir så mye, og hun gang på gang kjører over han som en bulldoser da synes jeg han må si fra. Og hvis det ikke funker, snakke med læreren om det. 

Skal jeg be henne slutte å komme om morgenen hvis hun ikke kan komme litt seinere, at hun feks ikke får lov å komme før 0815? Skal vi slutte å ha henne på besøk om ettermiddagene? Snakke med foreldrene? Hva ville KG gjort? 

 

Anonymkode: 8262a...29e

Selv hadde jeg bedt jenta inn i gangen, satt henne på en krakk og bedt henne vente stille til guttungen er klar.

Har heller ikke problemer med å ta opp sånt direkte med ungen, hjelper ikke det, så ville jeg eventuelt tatt en prat med foreldrene. 

[Svigermor]

Jeg hadde latt henne vente ute. Hadde ikke orket å ha en fremmed unge inne som lagde dårlig stemning hver morgen. Hvis hun spør om hvorfor hun ikke får komme inn så er det bare å si at det er fordi hun maser for mye og at sønnen din ikke skal gå på skolen før kvart over.

[Perle]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Ja jeg vet jo det innerst inne. Men er bare redd for å si ting på en måte slik at de føler det som kritikk mot barnet deres eller noe sånt. Jeg må få sagt det slik at de forstår, og ikke blir fornærmet. For da kommer vi jo virkelig ingen vei. Hvordan ville dere jeg skulle sagt det, om dette var deres datter? Ts 

Anonymkode: 8262a...29e

Jamen det ER jo kritikk mot barnet deres. BERETTIGET kritikk. Synes også du skal si til jentungen direkte. Om hun blir sur og flau er det bare bra. Det går over. Dere gjør henne en tjeneste, fordi dersom hun fortsetter slik orker ikke folk å ha noe med henne å gjøre.  

Herregud, bare si ifra! Dere kan jo ikke la en random åtteåring(!) forsure hverdagen deres. Det er jo ikke rart sønnen din er konfliktsky og veik når ikke dere voksne engang klarer å stå opp for dere selv. 

[AnonymBruker]

Det er da lov å rettlede barn og hjelpe dem til å oppnå en kommunikasjonsmetode om vil fungere bedre for dem i framtiden, men uten å gjøre henne flau og falle ned til hennes nivå da. Her må du rett og slett ta på deg voksenluen og forsøke å finne ut hvordan du kan hjelpe henne framfor å irritere deg over henne. Å ikke kunne kommunisere må du anta hun har lært en plass.

Har du for eksempel spurt henne hvorfor det er vanskelig for henne når han ikke er klar kl 8?

Anonymkode: cdde1...27d

[exictence]

Er det sånn å forstå at de ikke går før kl 8.15, og da har de mer enn tid nok? Det er kjedelig for barna å komme i siste liten. Det er fint om barna er tilstede på skolen i hvertfall 5 minutter før det ringer.

Synes du kan si til jenta at det er hyggelig at hun kommer og tar følge med din sønn, men at hun ikke må mase og være sur hvis han ikke står klar. Hvis du vil gå tidligere til skolen og være ute i bedre tid, må du gå alene. Sønn går ikke før kl 8.15, så da må du innstille deg på det hvis du vil gå med ham.

Du kan og si til henne at det er best at hun kommer litt senere, for kl 8.00 er sønn ikke klar uansett. 

 

Du fornærmer ikke eller sier noe negativt om datteren dersom du snakker med foreldrene og sier nettopp det at det er hyggelig at hun kommer, men sønn er ikke klar før ......, og dere opplever at det blir stressende når jenta kommer så tidlig, og dere opplever at jenta synes det er en dum situasjon når ikke han er klar og hun må vente. 

Alt kan sies på en fin måte.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, exictence skrev:

Er det sånn å forstå at de ikke går før kl 8.15, og da har de mer enn tid nok? Det er kjedelig for barna å komme i siste liten. Det er fint om barna er tilstede på skolen i hvertfall 5 minutter før det ringer.

Synes du kan si til jenta at det er hyggelig at hun kommer og tar følge med din sønn, men at hun ikke må mase og være sur hvis han ikke står klar. Hvis du vil gå tidligere til skolen og være ute i bedre tid, må du gå alene. Sønn går ikke før kl 8.15, så da må du innstille deg på det hvis du vil gå med ham.

Du kan og si til henne at det er best at hun kommer litt senere, for kl 8.00 er sønn ikke klar uansett. 

 

Du fornærmer ikke eller sier noe negativt om datteren dersom du snakker med foreldrene og sier nettopp det at det er hyggelig at hun kommer, men sønn er ikke klar før ......, og dere opplever at det blir stressende når jenta kommer så tidlig, og dere opplever at jenta synes det er en dum situasjon når ikke han er klar og hun må vente. 

Alt kan sies på en fin måte.

Nei det tar 4 min å gå til skolen så de har god tid når de kommer frem. 

Jeg kan godt si dette til henne, at hun ikke må komme så tidlig for da er han ikke klar uansett. Er bare slitsomt fordi hun blir så sur når jeg sier imot henne og lar det gå utover gutten (har prøvd før, ved et annet scenario). Hun oppfører seg dårlig mot han fordi hun egentlig er sur på meg fordi at jeg sa ifra. Ts 

Anonymkode: 8262a...29e

[exictence]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Har du for eksempel spurt henne hvorfor det er vanskelig for henne når han ikke er klar kl 8?

Anonymkode: cdde1...27d

Det ville jeg også spurt henne om. Hvis det er kl 8.15 som er en ok tid for dem å gå på, så må hun kunne vente uten å ergre seg over at ikke han er klar før det. 

Sannsynligvis synes hun som 8 åring det er kjedelig og er utålmodig og vente uten å gjøre noe. I din situasjon kunne jeg funnet på å sagt til henne: Jeg forstår at du synes det er kjedelig og at du blir utålmodig av å vente. Men du er såpass tidlig at du enten må akseptere i ro og fred at sønn blir ferdig til dere skal gå kl 8.15, eller cu må komme senere, slik at sønn er ferdig.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei det tar 4 min å gå til skolen så de har god tid når de kommer frem. 

Jeg kan godt si dette til henne, at hun ikke må komme så tidlig for da er han ikke klar uansett. Er bare slitsomt fordi hun blir så sur når jeg sier imot henne og lar det gå utover gutten (har prøvd før, ved et annet scenario). Hun oppfører seg dårlig mot han fordi hun egentlig er sur på meg fordi at jeg sa ifra. Ts 

Anonymkode: 8262a...29e

De kommer nok ikke til å være venner så lenge. Sønnen din er nødt til å lære seg å si i fra når noen behandler ham dårlig.

Anonymkode: 798cc...4c8

[exictence]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er bare slitsomt fordi hun blir så sur når jeg sier imot henne og lar det gå utover gutten (har prøvd før, ved et annet scenario). Hun oppfører seg dårlig mot han fordi hun egentlig er sur på meg fordi at jeg sa ifra. Ts 

Anonymkode: 8262a...29e

Det er jo ikke rett. 

Prøv å vær blid i stemmen når du snakker til henne. Legg vekt på at det er hyggelig når hun er hyggelig, at du setter pris på og liker når hun .....men at dere også trenger sånn og sånn. Og det må hun akseptere, akkurat som dere må akseptere. Vi må ta hensyn til hverandre alle sammen, prøve å være blid og hyggelig.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, exictence skrev:

Det er jo ikke rett. 

Prøv å vær blid i stemmen når du snakker til henne. Legg vekt på at det er hyggelig når hun er hyggelig, at du setter pris på og liker når hun .....men at dere også trenger sånn og sånn. Og det må hun akseptere, akkurat som dere må akseptere. Vi må ta hensyn til hverandre alle sammen, prøve å være blid og hyggelig.

Hvordan tror du det vil føles for sønnen til TS hvis moren holder på å dille og dulle med denne jenta som tydeligvis gjør livet hans ganske surt? Når hun oppfører seg sånn får hun tåle å høre at TS reagerer på oppførselen og at det ikke er greit uten å pakke det inn i bomull så hun ikke skal hevne seg. Hvor mye makt skal denne jenta få?

Anonymkode: 798cc...4c8

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvordan tror du det vil føles for sønnen til TS hvis moren holder på å dille og dulle med denne jenta som tydeligvis gjør livet hans ganske surt? Når hun oppfører seg sånn får hun tåle å høre at TS reagerer på oppførselen og at det ikke er greit uten å pakke det inn i bomull så hun ikke skal hevne seg. Hvor mye makt skal denne jenta få?

Anonymkode: 798cc...4c8

Det er sant! Han lærer jo da at det er greit at folk rakker ned på ham, kjefter og kaller ham treg. Når ikke engang hans mor tar ham i forsvar, er det ikke så lett å opparbeide seg selvtilt og selvrespekt. 

Anonymkode: e9bf1...158

[exictence]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan tror du det vil føles for sønnen til TS hvis moren holder på å dille og dulle med denne jenta som tydeligvis gjør livet hans ganske surt? Når hun oppfører seg sånn får hun tåle å høre at TS reagerer på oppførselen og at det ikke er greit uten å pakke det inn i bomull så hun ikke skal hevne seg. Hvor mye makt skal denne jenta få?

Anonymkode: 798cc...4c8

Jeg mener slett ikke å pakke inn tingene i bomull. Si direkte ut at sånn oppførsel er ikke greit. Si at alle må akseptere og ta hensyn til hverandre. Være bestemt, man kan samtidig både være blid og forståelsesfull. 

Les innlegget mitt enda en gang. Jeg duller slett ikke med jenta. 

[ViljaH]

Vær en voksenperson som setter grenser for henne på en hyggelig/ pedagogisk /forståelsesfull måte. Kanskje hun lærer av det. Ivertfall ikke feige ut av hennes surmuling. Slik vil du vise for din sønn i praksis hvordan man håndterer slitsomme folk og setter grenser, så vil han lære det. Du er rollemodell. Det er ikke bare dumt å omgås slitsomme folk fra ung alder, man kan lære mye verdifullt av det, for livet.

Ikke la deg provosere, si hvordan det skal være. Vær mer utholdende enn henne. Du kan godt si ting som at "nå sjefer du for mye, alle skal få bestemme" og "den tonen synes jeg ikke var hyggelig på morgenkvisten når vi ikke engang er seint ute". Hvilken tone du bruker, er essensielt. Ta på deg mamma-hatten overfor nabojenta også.