Er bachelor-grad blitt lavstatus?

[AnonymBruker]

Nesten alle jeg vet om enten studerer master, eller har planer om å ta master. Da snakker jeg om de som går på høyskole, jeg kjenner så klart mange som jobber innen yrkesfag også.

Men tendensen er vel at flere og flere går for høyere utdanning, og høyere enn bachelor. For på meg virker det som at det er vanskelig å få jobb med "bare" bachelor om dagen? Det er veldig mange om beinet i hver jobb, og flere og flere tenker at de må ha master for å kunne klamre seg til en jobb. Er det blitt slik at bachelor er litt lavstatus? Alle kan jo klare en bachelor om det er noe de interesserer seg for.

Anonymkode: c6543...44d

[AnonymBruker]

Det er i ferd med å bli lav utdanning, ja. 

Anonymkode: ba09c...d3a

[AnonymBruker]

Kan ikke alle klare master?

Anonymkode: ccafe...b05

[AnonymBruker]

Bacehlor innen humanistiske og samfunnvitenskapelige fag er null verdt. Bachelor innen teknologifag er fortsatt høyt verdsatt.

Anonymkode: 3e306...753

[AnonymBruker]

Bachelor er yrkesfag. Master er studieforberedende.

Anonymkode: c0992...b40

[AnonymBruker]

Til og med sykepleier og vernepleier er jo en bachelorgrad. Jeg sidestiller det med yrkesfag i dagens marked. 

Anonymkode: 5fcdf...c8f

[AnonymBruker]

Yrkesfag er bra. Er det noe vi trenger, så er det nettopp det. 

Anonymkode: ba09c...d3a

[AnonymBruker]

Jeg er 28 og har kun bachelorgrad. Gikk på vgs i Oslo sentrum, en av de mest høytrankede, og de fleste jeg har vokst opp med på Oslo vest har naturligvis master eller profesjonsstudium.

Selv så var det så enkelt som at jeg heller jobbet meg oppover. Nå har jeg en jobb som egentlig krevde master, men jeg kom meg inn med erfaringen, samt god søknad + intervju. Mange med master søker seg til min stilling forøvrig.

Utelukker ikke en master i fremtiden, men det blir jo mye "bare for å ha det". Jeg har en Bsc i Økonomi, og det måtte i så fall bli det samme, eller ledelse, MBA etc. 

Jeg er ærlig talt mer fristet til å ta en ny bachelor i et annet fag som interesserer meg enn å fordype meg. Så det blir et skjønnsspørsmål.

Selv ser jeg ikke på en grad i seg selv som lav- eller høystatus, det kommer an på ønsket om yrke og generell erfaring.

Anonymkode: e5af0...741

[Knirke]

Før i tiden var utdannelse forbeholdt eliten, men i dag har det gått inflasjon i bachelorgrader og det er noe «alle» har. Så nei, det gir ikke spesielt høy status, men det gir jo fortsatt høyere status enn de som «bare» har fagbrev, og de som ikke har utdannelse i det hele tatt.

[Gjest Anonymus Notarius]

Det at stadig flere vil ta master handler ikke om status, men om at det har blitt vanskelig å få jobb med "bare" bachelor. Det er "bare" 16 % med mastergrad blant unge, blant befolkningen som helhet blir tallet lavere (ettersom utdanning var mindre vanlig blant eldre generasjoner).

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Yrkesfag er bra. Er det noe vi trenger, så er det nettopp det. 

Anonymkode: ba09c...d3a

Enig, men likevel søker flere og flere til høyere utdanning. Er det lurt, eller skyter mange seg selv i foten?

Jeg har yrkesfag, men sliter med å få jobb. Jeg har studiekompetanse, men jeg sliter med å se at det er verdt det, med tanke på studiegjeld osv.. Og plutselig må man ha en master, og da er jeg gjeldsslave som 40-åring.

Anonymkode: 63d1b...f23

[*melis*]

Jeg tror dette kommer veldig an på fagretning og yrke, men basert på egen erfaring vil jeg rangere "statusen" i arbeidsmarkedet (muligheten for å lande en god jobb) omtrent slik:

1. Relevant arbeidserfaring og master

2. Relevant arbeidserfaring og bachelor

3. Relevant arbeidserfaring og ingen utdanning

4. Kun master

5. Kun bachelor

Fremdeles tror jeg nok at relevant arbeidserfaring er det absolutt viktigste for å være ettertraktet på arbeidsmarkedet. Men i enkelte kunnskapsintensive bransjer eller bransjer som er i hurtig endring kan det være en fordel å være nyutdannet med master og gode karakterer. Fortsatt står det ofte i stillingsannonser at "relevant erfaring kan erstatte kravet om utdanning", mens det er sjeldent man ser det motsatte. Og fortsatt er det nok flest menn med bachelor eller uten utdanning som sitter i sjefsstillinger, og som rekrutterer folk som ligner dem selv. Jeg tipper dette kommer til å endre seg mye de neste årene.

Samtidig er det nok fagbrev som er det sikreste kortet i dag, da jeg har inntrykk av at det allerede har gått inflasjon i veldig mange type utdanninger, og at det dermed ikke er nok relevante jobber for alle som utdannes. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig, men likevel søker flere og flere til høyere utdanning. Er det lurt, eller skyter mange seg selv i foten?

Jeg har yrkesfag, men sliter med å få jobb. Jeg har studiekompetanse, men jeg sliter med å se at det er verdt det, med tanke på studiegjeld osv.. Og plutselig må man ha en master, og da er jeg gjeldsslave som 40-åring.

Anonymkode: 63d1b...f23

Tja. Min personlige mening er at mastersyken ikke nødvendigvis er så gjeldende som det mange skal ha det til, litt avhengig av hva man har studert selvsagt. Gjør man det bra på studiet, og viser at man f. eks. har hatt relevant deltidsjobb, litt verv eller lignende på siden så kan man fortsatt få seg grei jobb i "matnyttige" yrker. Så det er nok ikke så gjevt som det var før i tiden, men neppe noen krise heller dersom man står på litt med noe man er interessert i og får bra resultater og aktivitet på siden. Men det er nok ikke like lett å "hangle" gjennom et studie og la det stå til. Man må vise at man er interessert og være sulten. 

Anonymkode: 1482b...ac0

[AnonymBruker]

Jeg har bare to bachelorgrader, jeg jobber i et teknologiyrke der det er en blanding med folk som er selvlærte til de med doktorgrad. I min bransje er det personlig interesse og kunnskap som er det viktige, studiepoeng har ingen verdi om en person ikke klarer å løse oppgaver på jobb. 

Likevell har jeg opplevd å få det slengt i trynet "du har jo bare bachelor" for å gjøre min faglige vurdering minder verdt. Alle gangene dette har skjedd har dette kommet fra kvinner med master eller høyere.

Anonymkode: ddb45...778

[AnonymBruker]

5 minutter siden, *melis* skrev:

Jeg tror dette kommer veldig an på fagretning og yrke, men basert på egen erfaring vil jeg rangere "statusen" i arbeidsmarkedet (muligheten for å lande en god jobb) omtrent slik:

1. Relevant arbeidserfaring og master

2. Relevant arbeidserfaring og bachelor

3. Relevant arbeidserfaring og ingen utdanning

4. Kun master

5. Kun bachelor

Fremdeles tror jeg nok at relevant arbeidserfaring er det absolutt viktigste for å være ettertraktet på arbeidsmarkedet. Men i enkelte kunnskapsintensive bransjer eller bransjer som er i hurtig endring kan det være en fordel å være nyutdannet med master og gode karakterer. Fortsatt står det ofte i stillingsannonser at "relevant erfaring kan erstatte kravet om utdanning", mens det er sjeldent man ser det motsatte. Og fortsatt er det nok flest menn med bachelor eller uten utdanning som sitter i sjefsstillinger, og som rekrutterer folk som ligner dem selv. Jeg tipper dette kommer til å endre seg mye de neste årene.

Samtidig er det nok fagbrev som er det sikreste kortet i dag, da jeg har inntrykk av at det allerede har gått inflasjon i veldig mange type utdanninger, og at det dermed ikke er nok relevante jobber for alle som utdannes. 

Dette! Jeg har en lederstilling, og når jeg ansetter blir cv’en vektet akkurat slik! 

Relevant erfaring er alfa omega. «Alle» kan komme seg igjennom et studieløp med gode resultater, og det sier absolutt ingenting om hva jeg kan forvente av deg som arbeidstaker. Hva du har gjort tidligere derimot, det forteller mye..

Stuider er relativt enkelt å komme seg igjennom, og ofte lite overførbart til det faktiske arbeidsliv. I mine øyne er utdanning lite imponerende. 

Jeg synes faktisk at et fagbrev sier mye mer om kunskapene dine, og imponerer mer enn både bachelor og master uten erfaring.

Anonymkode: 0c897...cfd

[AnonymBruker]

Det kan virke som om bachelor har fått mer lavstatus. Jeg tok bachelor i 2014 i førskolelærer. Men tok videreutdanning og ble spesialpedagog. Følte selv det ikke holdt med bare bachelor for å jobbe med barn. Merker det godt på jobb hvor jeg er den med høyest utdanning og mest erfaring. 

Anonymkode: fe0f2...0c5

[AnonymBruker]

Synes dere læreryrket fått høyere status etter det ble master? 

(Ikke meningen å kuppe tråden, men unødvendig å lage ny tråd for et spørsmål) 

Anonymkode: b1ffd...0a8

[*melis*]

16 minutter siden, *melis* skrev:

Jeg tror dette kommer veldig an på fagretning og yrke, men basert på egen erfaring vil jeg rangere "statusen" i arbeidsmarkedet (muligheten for å lande en god jobb) omtrent slik:

1. Relevant arbeidserfaring og master

2. Relevant arbeidserfaring og bachelor

3. Relevant arbeidserfaring og ingen utdanning

4. Kun master

5. Kun bachelor

Fremdeles tror jeg nok at relevant arbeidserfaring er det absolutt viktigste for å være ettertraktet på arbeidsmarkedet. Men i enkelte kunnskapsintensive bransjer eller bransjer som er i hurtig endring kan det være en fordel å være nyutdannet med master og gode karakterer. Fortsatt står det ofte i stillingsannonser at "relevant erfaring kan erstatte kravet om utdanning", mens det er sjeldent man ser det motsatte. Og fortsatt er det nok flest menn med bachelor eller uten utdanning som sitter i sjefsstillinger, og som rekrutterer folk som ligner dem selv. Jeg tipper dette kommer til å endre seg mye de neste årene.

Samtidig er det nok fagbrev som er det sikreste kortet i dag, da jeg har inntrykk av at det allerede har gått inflasjon i veldig mange type utdanninger, og at det dermed ikke er nok relevante jobber for alle som utdannes. 

Kan forøvrig også legge til:

6. Irrelevant Master og feil/ingen arbeidserfaring

Jeg tror faktisk at det aller verste i dagens arbeidsmarked er å ha en irrelevant master og enten feil eller ingen arbeidserfaring. Da blir man underkvalifisert for de jobbene man ønsker seg og overkvalifisert for alle andre jobber, og kan lett havne i en vond spiral av arbeidsledighet. 

[AnonymBruker]

Kommer an på hvor man er bosatt tenker jeg. I byer er det overflod av "master-syken", mens på landet/i distriktene kommer man veldig langt med en bachelor, der er det også mer vanlig å få startlønn med et par års ansiennitet inkludert, såfremt det er relevant og ettertraktet utdanning. Det er lavstatus å tenke at noe kan være lavstatus. Alle menn og kvinner i ulike yrker trengs for et godt samfunn, uten renovatørene hadde vi badet i kloakk og søppel, uten renholdere hadde vi gått i skitne gater, butikker og arbeidsplasser.

Selv tar jeg bachelor nå, og har null interesse for å ta masterutdanning. Jeg har mye annet jeg vil oppleve i livet enn enda to år til på skolebenken sånn nå med det første. Mine store drømmer nå er å kjøpe meg inn i huset til mannen, bygge en hytte og samtidig dra på store fantastiske reiser før jeg blir 30 år. Å ta masterutdanning for 100-200 tusen kr ekstra i året for nøyaktig samme arbeid venter jeg heller med til jeg blir sånn 35-45 år, om jeg i det hele tatt synes det blir verdt det da.

Anonymkode: 29a12...e1c

[AnonymBruker]

jeg er 27 år og har bare studiekompetanse. Jeg meldte meg på Sonans (2 fag) for å forbedre, men klarte ikke. betalte 15.000 , så betalte jeg 15.000 på folkeuniv. for å ta psykologi årsstudium. Stod ikke. Fikk fulltidsjobb ved siden av. 
Jobbet i jobben, tjente meg opp så jeg har råd til å satse på det jeg virkelig liker og ønsker å drive med. 
Så meldte jeg meg opp i et programfag fra vg1. Fikk verre karakter enn den som var fra før. 
Så jeg gav opp.
Orker ikke tanken en gang. 

Anonymkode: 2fa8b...a18