Trøblematisk forhold til søstrene mine, og vet ikke hvordan jeg skal forholde meg..

[AnonymBruker]

Jeg er ei jente som har to eldre søstre. De har etablert seg, har barn og hele bakka, de er en del år eldre enn meg - og oppfører seg som om de var ti år. 

Jeg føler meg blandt annet mye mindre prioritert av vår mor, enn de er.. og de rotter seg sammen og snakker dritt om meg til hverandre. På julaften i fjor satt de tre(mamma og søstrene mine) og snakka sammen i et hjørne, mens de pekte på meg og så bort på meg som satt helt alene i sofaen. Når jeg konfronterte mamma med det samme kveld, sa hun at det var gava til hu som satt ved siden av meg som de snakka om, OG JEG SATT HELT ALENE NÅR DE SNAKKA! 

For snart to uker siden fikk jeg melding av min eldste storesøster, der hu spør om det er sant at jeg har kvelt kattene mine og knekt nakken på de etterpå. (Det er noe jeg selvfølgelig aldri kunne hatt hjerte til å gjøre.) hun skulle absolutt krangle om dette, fordi det har seg slik at søstera vår har gått å sagt dette til hu. Hu trodde ikke på meg, for så lenge søstera vår har sagt der, så er det DET som stemmer. De skulle ringe Mattilsynet og det fantes ikke stopp, uansett hva jeg sa.. jeg har ikke fått noen henvendelser der ifra enda, så går utifrå at de ikke har gjort det enda.. for min del må de bare ringe, for kattene mine har det helt fantastisk med varme og mat og drikke tilgjengelig døgnet rundt.. 

jeg kjenner jeg ikke orker å se på søstrene mine engang. De rotter seg sammen og støter meg ut av resten av familien, føles ikke ut som at jeg har noen familie mer i det hele tatt.. 

kjæresten til søstera mi som har sagt dette om meg, la ut en status om hvor glad han var i familien min. Alle er nevnt, utenom meg. Alle søstre, brødre, mamma, pappa, til og med bestemor - og jeg er den eneste som ikke er nevnt.. og jeg syns det stikker litt i brystet, for å være helt ærlig.

jeg er veldig glad for at jeg har en samboer som ser ting på samme måte som meg, og støtter meg i det.. han er det eneste jeg har, og ihvettfall det eneste jeg kan kalle familie! 

Jeg er bedt til 40’årslag til denne kjæresten som er nevnt lenger oppe, og jeg finner altså ingen grunn til å møte opp.. sitte med en gjeng som rett og slett oppfører seg som drittsekker mot meg, for å drikke seg full og jatte med.. det vil jeg ikke. Jeg ønsker ikke det for meg selv, faktisk. 

Dette her er bare noe av det uendelig mye rare som er i min «familie», og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre - for jeg kommer meg jo ikke unna det.. ikke vet jeg riktig hvor jeg vil med dette innlegget når jeg tenker meg om heller, men det var godt å bare få dele det med noen.. 

jeg tror og jeg leter etter en unnskyldning for å ikke møte opp på 40’års laget, noen som har tips? 

Jeg blir sliten av denne familien, og akkurat nå er det kjipt at den er min. Føler meg som et sort får, eller den stygge andungen eller noe annet rart..

Anonymkode: 5af17...829

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du? Har du flere eksempler enn jula, kattene og Facebookstatusen?

Anonymkode: 210f3...ca3

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gammel er du? Har du flere eksempler enn jula, kattene og Facebookstatusen?

Anonymkode: 210f3...ca3

Jeg er 18, hvorfor er det relevant?

blandt annet at søstera mi(som påsto disse tingene), spurte meg om jeg kunne passe hundene hennes. Jeg sa at jeg var usikker, for vi venta på en leveringsklar hund selv. Hu sa det var helt greit, og la ut status på Facebook om hu kjente noen som kunne ta på seg hundepass i en uke. Moren vår var på ferie(hun hadde en tøff og slitsom periode, så jeg unnet hun virkelig denne ferien), så derfor kunne ikke hu ha hundene. Etter statusen var lagt ut, har søstera mi sagt til mamma at jeg hadde LOVET søstera mi å passe hundene hennes i en uke for 1000kr, noe jeg aldri hadde gjort. Så mamma ringte meg flere ganger hver dag i løpet av hele ferien hennes, for å fortelle meg at hun syns jeg skulle passe på hundene. Dette var altså uka etter vi hadde fått vår egen lille nervøse tispe, så det passa seg absolutt ikke når vi er veldig opptatt av at dyrene våres skal få lande litt før de skal være med alt og alle...

så dette var da hele ferien til mamma, og jeg hadde ødelagt hele ferien til søstera mi.. for det er visst slik jeg gjør.. 

søstera mi er veldig sjalu og vant med å få det som hu vil.. så hu godtar ikke verken ett eller flere nei..

Anonymkode: 5af17...829

[AnonymBruker]

Du må ikke ha kontakt med dem bare fordi de er familien din. Ikke alle familier er bra. Din er en av dem.

Anonymkode: ae7d0...0f4

[AnonymBruker]

Dropp kontakten og om de spør, fortell dem hva du føler. "Dere behandler meg som dritt så dette gidder jeg ikke lenger. Ha det."

Anonymkode: 22599...496

[AnonymBruker]

Trøblematisk? Det var et nytt ord. 

Anonymkode: 9083c...ee4

[AnonymBruker]

 Du er faktisk ikke nødt til å ha kontakt med dem, bare fordi de er familie-medlemmer...           

Anonymkode: bece9...133

[Gjest Mass]

Viss det jeg leser faktisk er sant, så høres de jo ikke helt oppegående ut. 

Når jeg leser slike ting så lurer jeg på hvorfor folk finner seg i og aksepterer så mye dramorama i ens liv. 

Jeg hadde sagt at «skapet står der» og «døren står der - valget er ditt».

[AnonymBruker]

Du trenger ikke ha kontakt med dem bare fordi de er familien din. Si nei til 40årslaget, og hvis du spør hvorfor kan du jo bare si det som det er. At du ikke vil tilbringe tid med noen som behandler deg sånn

Anonymkode: e1d3e...b6f