Et liv uten barn

[AnonymBruker]

Jeg har aldri ønsket meg barn og gjør fortsatt ikke det. Liker friheten, roen og muligheten til å reise mye. Nå nærmer jeg meg 40 og begynner å bli litt bekymret for at jeg skal ende opp som en av disse menneskene som må gravlegges av kommunen uten noen til stede. Jeg har liten familie ellers og ingen tantebarn heller. Jeg har venner og er sosial, men de eneste nære vennene er de jeg fikk i barndommen. Jeg er dårlig til å skape og holde på relasjoner til andre mennesker. Jeg har en mann jeg vet jeg kommer til å trives med resten av livet, men statistisk sett vil jeg leve 10 år etter at han er borte.

I tillegg har jeg dårlig samvittighet for at jeg tar fra mine foreldre muligheten til å bli besteforeldre.

Skjønner at livet kan by på mye forskjellig og at det er umulig å planlegge, men tenker en del på dette. Er det noen som har tanker å dele?

Anonymkode: 71849...ee7

[AnonymBruker]

Det høres jo ut som du har tatt valget som passer for deg, du ønsker ikke barn, og man skal ikke kun få barn for å slippe selskap eldre dager eller for å gi foreldrene dine et barnebarn. 

Det kan bli ensomt uten barn, men det trenger ikke bli det! Jeg ville forsøkt å få et større nettverk, flere å spille på. Kanskje noen med barn du kunne vært reservetante for? 

Anonymkode: 6bac2...240

[AnonymBruker]

Meld deg på aktiviteter og reiser, bli kjent med folk. De som ender opp helt alene er gjerne de som hadde diverse problemer og isolerte seg fra samfunnet

Anonymkode: 636d9...8e7

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Meld deg på aktiviteter og reiser, bli kjent med folk. De som ender opp helt alene er gjerne de som hadde diverse problemer og isolerte seg fra samfunnet

Anonymkode: 636d9...8e7

Ikke nødvendigvis. Eller er du ekspert på området?

Anonymkode: cc39f...612

[Hedy Lamarr]

Bare et lite innspill - Lykke i alderdommen har ingen sammenheng med om man har barn eller ei: 

- Vestlige studier viser gjennomgående at barnløse er minst like lykkelige og tilfredse som foreldre (Hansen, 2011), også i eldre år

- Man har ikke kunnet påvise en sammenheng mellom det å ha barn og forekomst av depresjon og ensomhet, verken for gifte, skilte, enslige eller enker/enkemenn

Kilde: http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=220459&a=4

Så plei de vennskapene du har, og vær åpen for å finne nye venner, vennskap er viktig i alle aldre. 

[AnonymBruker]

Dersom du ønsker nettverk uten å få barn selv er det mulig. Du kan melde deg frivillig ved HomeStart eller som flyktningguide. 

Ønsker du kontakt med barn og ta vare på barn med ikke har lyst til å få egne så kan du også bli fosterhjem for et eldre barn. Via HomeStart kan du bli kjent med og få venner for livet og også barn du kan være litt reservetante for, helt frivillig. 

Anonymkode: 395ad...604

[cerruti]

Er i samme situasjon mtp alder og er uten barn - selvvalgt. Nå når tiden kanskje har gått fra meg, kommer det tanker om det er rett, eller om jeg skulle prøvd helt på tampen - for tenk om jeg tar feil?

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn da jeg var 40. Angret hele graviditeten. Elsket alt siden barnet kom. 

Savner ikke friheten noe særlig, faktisk. Føler meg heldig som fikk lov å oppleve å være mamma. 

Men jeg har jo overhodet ingen garanti for at ikke barnet flytter til den andre siden av kloden når det blir voksent. 

Man har barna bare til låns en liten periode. 😊

Anonymkode: 825b4...f80

[AnonymBruker]

Dersom du straks er 40, vil jeg si du allerede har tatt valget. Tror det er ganske vanlige bli usikker på valgene sine, når muligheter blir borte.

Anonymkode: 7096c...6ae

[Gjest hind]

Vi som har barn har heller ingen garanti for at de vil bruke tid på oss når vi blir gamle. Det kommer nok mye an på hvor gode foreldre vi har vært og hvor nære bånd vi har greid å skape i familien. Mange av oss vil oppleve samlivsbrudd før vi kommer til alderdommen, og siden det er uvanlig å dø samtidig vi ca halvparten av de som holder sammen resten av livet oppleve å miste partneren. Mange vil "miste" partneren pga demens, mange vil oppleve at vennene dør fra dem, barna bosetter seg i utlandet, osv osv. Jeg tror det beste vi kan gjøre(uansett om vi har egne barn eller ikke) for å unngå ensomhet senere i livet er å være bra mennesker, stille opp for andre når vi kan og ha et noenlunde ok kontaktnett, og jeg tror det dummeste er å isolere oss og ikke pleie vennskap og kontakten med familien. Det er nok det sistnevnte du bør fokusere på hvis du er redd for å bli alene.

[sølvdryss]

Det er ikke alle som passer til å ha nære og samme venner hele livet. Finn på ting og bli kjent med nye folk. Du trenger ikke stresse med at et venneforhold skal bli varig. Man lærer alltid noe nytt når man møter nye folk som man kan ta med seg videre. 

Det er ditt liv og du som bestemmer om du vil ha barn eller ikke. Slik du beskriver livet ditt, så passer det jo gjerne best uten barn. Og om du likevel tenker litt på barn, så finnes det jo andre muligheter for å komme i kontakt med barn uten å bli forelder. F.eks være fosterforeldre, reise og jobbe på et barnehjem, være frivillig osv. 

Det er jo også de som ikke har besteforeldre og kanskje søker etter dette. Når du blir eldre og muligens savner barn/familie, så kan man nok komme i kontakt med andre som ikke har så mange rundt seg og bli en liten "familie" som møtes f.eks ved høytider osv. 

[Gjest BearMama]

Ingen garantier for at man har nær relasjon til barn og barnebarn. Folk blir travle med sitt eget liv, så å baserer alderdommen sin på at barn og barnebarn skal være der for en når en er gammel og grå blir feil. Se på hvor mange gamle som lever på aldershjem som sjeldent ser familien sin.

Familie er uansett ikke skrevet i blod. Det er de man har rundt seg som er der for en gjennom tykt og tynt. Kanskje du kan vurdere å leve ut de siste årene i Spania i sol og varme med andre nordmenn som lever pensjonist tiden sin der med varme, vin og dans 😊

 

[AnonymBruker]

Takk for mange gode tanker. De gjør meg lettere til sinns.

Man kan si mye om KG, men det er greit med et anonymt sted å lufte tanker. Har snakket med mannen om det også, men han er så ekstremt sosial at ensomhet er nok litt fremmed for ham. I tillegg så tror han at han kommer til å dø tidlig, mens jeg innbiller meg at jeg kommer til å bli skikkelig gammel. Rart det der. Vi er enige om at vi ikke skal ha barn. Jeg var bestemt på det lenge før jeg møtte ham.

Uten barn er det sikkert viktigere å være bevisst på hvilke mennesker man har rundt seg og aktivt gå inn for å knytte seg til andre. Kanskje finner vi ut at vi kan være fosterforeldre eller vi kan være reservebesteforeldre for noen uten besteforeldre. Eller så tar livet helt andre vendinger.

Jeg er glad i livet mitt sånn det er akkurat nå egentlig. 

TS

 

Anonymkode: 71849...ee7

[AnonymBruker]

Det er lov å ombestemme seg og prøve å få barn likevel. Tenker du kanskje begynner å få lyst på det siden du tviler og da bør du i såfall skynde deg. Bestemoren min fikk siste barn da hun var 45 og jeg har en venninne som fikk barn da hun var 41 fordi hun endelig møtte mannen i sitt liv.

Anonymkode: 5734e...486

[AnonymBruker]

Jeg tror det er vanlig å gruble litt på dette med barn når tida begynner å renne ut. Men at du er glad i livet akkurat sånn det er, er et veldig godt utgangspunkt. Hvis du skulle bli ensom, eller et større nettverk, finnes det jo muligheter. Familie er hverken nødvendig for eller en garanti for å ha gode relasjoner i alderdommen

Jeg fikk ikke barn med tanke på foreldrene mine eller min egen alderdom, men fordi jeg er glad i barn, hadde lyst og trodde jeg ville trives i morsrollen (det stemte, heldigvis).

Anonymkode: b800c...6ca

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er lov å ombestemme seg og prøve å få barn likevel. Tenker du kanskje begynner å få lyst på det siden du tviler og da bør du i såfall skynde deg. Bestemoren min fikk siste barn da hun var 45 og jeg har en venninne som fikk barn da hun var 41 fordi hun endelig møtte mannen i sitt liv.

Anonymkode: 5734e...486

Å være litt redd for at man kan angre betyr ikke at man begynner å få lyst på barn. Når man har en «utløpsdato» på noe er det helt normalt å reflektere over konsekvenser av valg man tar.

Jeg har selv virkelig ikke lyst på barn, men siden jeg er på samme alder som TS er det jo noe jeg tenker på fra tid til annen - nettopp fordi man vet at man snart ikke har et valg i det hele tatt. Det er helt vanlig å tenke over hvordan fremtiden kan bli.

Anonymkode: aa7a9...0bb

[Marie90]

8 timer siden, Hedy Lamarr skrev:

Bare et lite innspill - Lykke i alderdommen har ingen sammenheng med om man har barn eller ei: 

- Vestlige studier viser gjennomgående at barnløse er minst like lykkelige og tilfredse som foreldre (Hansen, 2011), også i eldre år

- Man har ikke kunnet påvise en sammenheng mellom det å ha barn og forekomst av depresjon og ensomhet, verken for gifte, skilte, enslige eller enker/enkemenn

Kilde: http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=220459&a=4

Så plei de vennskapene du har, og vær åpen for å finne nye venner, vennskap er viktig i alle aldre. 

Men dette må jo sees i sammenheng med hvem som velger hvilke alternativ. Det finnes også forskning som viser til at frivillig barnløse lever lenger og er lykkeligere enn de med barn. Det betyr jo ikke at et tilfeldig menneske oppnår dette ved å velge bort barn. Det betyr sannsynligvis at de som i utgangspunktet befinner seg i denne kategorien er atypiske på flere områder, at de gjerne er over snittet investert i karriere og er særegent sosiale. I tillegg så krever det sterk overbevisning og en viss personlig styrke å velge bort noe som hele samfunnet gjerne vil ha deg til å velge.

Det kan jeg også backe opp selv ved å se på bekjentskaper, der ressurssterke menn/kvinner som aktivt har valgt bort barn ofte har hendene fulle med så mye kunstnerisk arbeid, ulike verv og sosiale relasjoner at det simpelthen ikke er plass til en baby.

TS befinner seg jo derfor i en litt mer spesiell situasjon ved at hun ikke vil ha barn, men heller ikke har "hendene fulle". 

Ellers er jeg enig i det du sier om at hun skal være åpen for nye vennskap, men vil legge til at dette nok er noe hun aktivt bør gå inn for, kanskje mtp. jobbsituasjon også, og ikke tenke at det er noe som bare "løser seg".

[AnonymBruker]

Trådstarter ..jeg var omtrent på samme alder som deg da jeg fikk barn..har aldri angret. Du verden for en berikelse.gå for det...du har fortsatt tid. Ingenting,.absolutt ingen ting av reiser, vennskap,  bøker eller frihet kan sammenligne seg med den lykken. Jwg ville prøvd nå . Det er ikke for sent. Jeg ante ikke at livet med barn var så herlig...

Anonymkode: ca256...eb6

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å være litt redd for at man kan angre betyr ikke at man begynner å få lyst på barn. Når man har en «utløpsdato» på noe er det helt normalt å reflektere over konsekvenser av valg man tar.

Jeg har selv virkelig ikke lyst på barn, men siden jeg er på samme alder som TS er det jo noe jeg tenker på fra tid til annen - nettopp fordi man vet at man snart ikke har et valg i det hele tatt. Det er helt vanlig å tenke over hvordan fremtiden kan bli.

Anonymkode: aa7a9...0bb

Finner man ut i den prosessen at det er noe man ønsker likevel så er det ingen skam i å starte prøvingen. Lurt å tenke nøye gjennom det før det er for sent. Jeg tror det å angre på barn man aldri fikk på sine gamle dager må være veldig trist.

Anonymkode: 5734e...486