Blir ikke tatt seriøst på jobb

[AnonymBruker]

Jeg er ung, blond og kvinne, og hadde tidvis problemer med å bli tatt seriøst i møter med eksterne aktører i min forrige jobb. Jeg ble tidvis tatt for å være sekretær, frem til jeg åpnet munnen. Jeg har nesten ti års fartstid innenfor yrket mitt, og høyere utdannelse som er svært relevant for feltet. Kollegaene mine visste godt hvilken kompetanse jeg hadde, og jeg ble behandlet veldig pent.

For ti uker siden begynte jeg i ny jobb. Jeg ble ansatt for å være ansvarlig for mitt felt i et tverrfaglig miljø, med ansatte med mange ulike typer bakgrunn. Mine tidligere kolleger stusset over valg av arbeidsplass fordi de mente at jeg var overkvalifisert. Jeg synes imidlertid at det var spennende å få mulighet til å jobbe opp mot andre faggrupper.

Det har ikke tidligere vært ansatt noen med min kompetanse i teamet, og jeg tror at enkelte andre ansatte oppfatter meg som en trussel. Ikke fordi jeg er ufin eller har mye albuer, men fordi arbeidsoppgavene mine grenser mot deres. Det er mye posisjonering i dette miljøet.

Jeg blir stadig avbrutt i møter. Når vi drøfter mitt spesialområde, får jeg stadig beskjed om at «jeg misforstår» eller at argumentene mine «ikke er relevante». Dette til tross for at jeg er den eneste med kompetanse på mitt fagfelt på arbeidsplassen, og at jeg har lang fartstid med å jobbe med akkurat samme problemstillinger i et annet kollegium. 

Jeg har spesielt to eldre kollegaer som er kritiske til det jeg sier. Begge føler seg nok forbigått karrieremessig, og begge sørger for at jeg ikke slipper til. En av dem holder gjerne lange forelesninger om at jeg tar feil, og jeg har flere ganger overhørt han baksnakke meg til en annen ansatt. Selv har han ingen relevant erfaring eller utdannelse på mitt fagfelt, og mesteparten av det han sier når han irettesetter meg i møter er helt feil.

Jobben min er av en slik art at jeg ikke får gjort den uten å samarbeide med de andre. Når jeg blir møtt på denne måten blir jeg uproduktiv, og får ikke anledning til å bidra positivt til fellesskapet. 

Ettersom noen av mine tidligere kollegaer også er nære venner, har jeg rådført meg med dem om fremtoningen min. De har gitt meg noen råd, men sier at de alltid har oppfattet meg som vennlig og omgjengelig. Jeg har prøvd å tolke de nye kollegaene mine i beste mening, og være pedagogisk når jeg svarer. 

Hva bør jeg gjøre? Sette meg i respekt? Eller søke meg vekk?

Jeg har et stående jobbtilbud hos en annen arbeidsgiver, og kan teoretisk sett være ute i ny jobb i løpet av 14 dager. 

Anonymkode: 64d09...b19

[SunnivaOslo]

Det spørs om du gidder å jobbe med gamle hvite gubber som ikke tåler nytenking.

Hvis du orker så kan du stille motsvar som "nøyaktig hva mener du er feil?" "Kan du beskrive nærmere hva du mener?" "Jeg hører hva du sier men vil vite hvordan du tenker?"

Når de avbryter så sett øynene i dem og si "Nå er det jeg som snakker. Du får vente til det er din tur" og påpeke når de tar feil selv.

Har vært borti sånne folk før. Selverklærte eksperter med "kunnskap"fra 90-tallet. Mener de kan og vet alt og alle andre tar feil. Legger skylden på de rundt seg og kan aldri ta imot kritikk.

Du må ærlig med deg selv om hva som frister mest. Bli i denne jobben eller finne deg noe bedre.

[Lotty1978]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ung, blond og kvinne, og hadde tidvis problemer med å bli tatt seriøst i møter med eksterne aktører i min forrige jobb. Jeg ble tidvis tatt for å være sekretær, frem til jeg åpnet munnen. Jeg har nesten ti års fartstid innenfor yrket mitt, og høyere utdannelse som er svært relevant for feltet. Kollegaene mine visste godt hvilken kompetanse jeg hadde, og jeg ble behandlet veldig pent.

For ti uker siden begynte jeg i ny jobb. Jeg ble ansatt for å være ansvarlig for mitt felt i et tverrfaglig miljø, med ansatte med mange ulike typer bakgrunn. Mine tidligere kolleger stusset over valg av arbeidsplass fordi de mente at jeg var overkvalifisert. Jeg synes imidlertid at det var spennende å få mulighet til å jobbe opp mot andre faggrupper.

Det har ikke tidligere vært ansatt noen med min kompetanse i teamet, og jeg tror at enkelte andre ansatte oppfatter meg som en trussel. Ikke fordi jeg er ufin eller har mye albuer, men fordi arbeidsoppgavene mine grenser mot deres. Det er mye posisjonering i dette miljøet.

Jeg blir stadig avbrutt i møter. Når vi drøfter mitt spesialområde, får jeg stadig beskjed om at «jeg misforstår» eller at argumentene mine «ikke er relevante». Dette til tross for at jeg er den eneste med kompetanse på mitt fagfelt på arbeidsplassen, og at jeg har lang fartstid med å jobbe med akkurat samme problemstillinger i et annet kollegium. 

Jeg har spesielt to eldre kollegaer som er kritiske til det jeg sier. Begge føler seg nok forbigått karrieremessig, og begge sørger for at jeg ikke slipper til. En av dem holder gjerne lange forelesninger om at jeg tar feil, og jeg har flere ganger overhørt han baksnakke meg til en annen ansatt. Selv har han ingen relevant erfaring eller utdannelse på mitt fagfelt, og mesteparten av det han sier når han irettesetter meg i møter er helt feil.

Jobben min er av en slik art at jeg ikke får gjort den uten å samarbeide med de andre. Når jeg blir møtt på denne måten blir jeg uproduktiv, og får ikke anledning til å bidra positivt til fellesskapet. 

Ettersom noen av mine tidligere kollegaer også er nære venner, har jeg rådført meg med dem om fremtoningen min. De har gitt meg noen råd, men sier at de alltid har oppfattet meg som vennlig og omgjengelig. Jeg har prøvd å tolke de nye kollegaene mine i beste mening, og være pedagogisk når jeg svarer. 

Hva bør jeg gjøre? Sette meg i respekt? Eller søke meg vekk?

Jeg har et stående jobbtilbud hos en annen arbeidsgiver, og kan teoretisk sett være ute i ny jobb i løpet av 14 dager. 

Anonymkode: 64d09...b19

Hvordan hadde du eventuelt tenkt å sette deg i respekt ovenfor disse eldre kollegaene dine? 

 

 

[AnonymBruker]

Kjenner følelsen blir konstant spurt om eg er kokka (jobber på sjø). Det faktum at eg har gode referanse og høgre utdanningen enn de fleste i rederiet betyr lite. Og kvart oppryk blir stemplet som favorisering, selv om rederiet mitt er alt annet enn kvinnevennlig...

Anonymkode: 596f9...9cc

[AnonymBruker]

7 hours ago, SunnivaOslo said:

Det spørs om du gidder å jobbe med gamle hvite gubber som ikke tåler nytenking.

Hvis du orker så kan du stille motsvar som "nøyaktig hva mener du er feil?" "Kan du beskrive nærmere hva du mener?" "Jeg hører hva du sier men vil vite hvordan du tenker?"

Når de avbryter så sett øynene i dem og si "Nå er det jeg som snakker. Du får vente til det er din tur" og påpeke når de tar feil selv.

Har vært borti sånne folk før. Selverklærte eksperter med "kunnskap"fra 90-tallet. Mener de kan og vet alt og alle andre tar feil. Legger skylden på de rundt seg og kan aldri ta imot kritikk.

Du må ærlig med deg selv om hva som frister mest. Bli i denne jobben eller finne deg noe bedre.

Dette var veldig gode råd som jeg anbefaler deg å følge TS. Lykke til!

Anonymkode: 1089a...e7f

[AnonymBruker]

Enig med SunnivaOslo, du må konfrontere de som snakker deg ned, og faglig begrunne hvorfor de tar feil. Hvis det ikke blir bedre ville jeg kontaktet leder og gitt beskjed om at denne typen dårlig arbeidsmiljø gidder du ikke å jobb i, og at hvis ikke gutteklubben greit blir strammet opp i samarbeidsevnene, så har du andre jobbtilbud å prioritere. 

Anonymkode: e9408...565

[AnonymBruker]

Her hadde jeg gitt dem en advarsel på tomannshånd, og gått til angrep hvis det ikke hadde bedret seg etter det. De skulle fått så mye drittkjeft (på tommanshånd) at de ikke hadde turt noe annet enn å føye seg. Men jeg kan skjønne at det er vanskeligere å være ung kvinne, enn en trent mann i sin beste alder selvsagt, for hvis det skulle bli fysisk er jeg mer enn kapabel til å forsvare meg selv. 

Anonymkode: e0dac...01a

[jabx]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ung, blond og kvinne, og hadde tidvis problemer med å bli tatt seriøst i møter med eksterne aktører i min forrige jobb. Jeg ble tidvis tatt for å være sekretær, frem til jeg åpnet munnen. Jeg har nesten ti års fartstid innenfor yrket mitt, og høyere utdannelse som er svært relevant for feltet. Kollegaene mine visste godt hvilken kompetanse jeg hadde, og jeg ble behandlet veldig pent.

For ti uker siden begynte jeg i ny jobb. Jeg ble ansatt for å være ansvarlig for mitt felt i et tverrfaglig miljø, med ansatte med mange ulike typer bakgrunn. Mine tidligere kolleger stusset over valg av arbeidsplass fordi de mente at jeg var overkvalifisert. Jeg synes imidlertid at det var spennende å få mulighet til å jobbe opp mot andre faggrupper.

Det har ikke tidligere vært ansatt noen med min kompetanse i teamet, og jeg tror at enkelte andre ansatte oppfatter meg som en trussel. Ikke fordi jeg er ufin eller har mye albuer, men fordi arbeidsoppgavene mine grenser mot deres. Det er mye posisjonering i dette miljøet.

Jeg blir stadig avbrutt i møter. Når vi drøfter mitt spesialområde, får jeg stadig beskjed om at «jeg misforstår» eller at argumentene mine «ikke er relevante». Dette til tross for at jeg er den eneste med kompetanse på mitt fagfelt på arbeidsplassen, og at jeg har lang fartstid med å jobbe med akkurat samme problemstillinger i et annet kollegium. 

Jeg har spesielt to eldre kollegaer som er kritiske til det jeg sier. Begge føler seg nok forbigått karrieremessig, og begge sørger for at jeg ikke slipper til. En av dem holder gjerne lange forelesninger om at jeg tar feil, og jeg har flere ganger overhørt han baksnakke meg til en annen ansatt. Selv har han ingen relevant erfaring eller utdannelse på mitt fagfelt, og mesteparten av det han sier når han irettesetter meg i møter er helt feil.

Jobben min er av en slik art at jeg ikke får gjort den uten å samarbeide med de andre. Når jeg blir møtt på denne måten blir jeg uproduktiv, og får ikke anledning til å bidra positivt til fellesskapet. 

Ettersom noen av mine tidligere kollegaer også er nære venner, har jeg rådført meg med dem om fremtoningen min. De har gitt meg noen råd, men sier at de alltid har oppfattet meg som vennlig og omgjengelig. Jeg har prøvd å tolke de nye kollegaene mine i beste mening, og være pedagogisk når jeg svarer. 

Hva bør jeg gjøre? Sette meg i respekt? Eller søke meg vekk?

Jeg har et stående jobbtilbud hos en annen arbeidsgiver, og kan teoretisk sett være ute i ny jobb i løpet av 14 dager. 

Anonymkode: 64d09...b19

Snakket med sjefen om det?