AnonymBruker Skrevet 17. november 2018 #1 Skrevet 17. november 2018 Og i hvilken grad? Når jeg spiser samtidig med familien merker jeg det ikke. Men når de spiser noe og jeg ikke gjør det, kjenner jeg at lyden gjør meg irritert og sint. Det kan også være at noen puster "for høyt", eller at noen har beina på en krakk og gnir føttene mot hverandre. Det er visst mye utbredt blant perfeksjonister og kontrollfreaker. Og jeg har vel en del av det. Kjenner ingen andre som har det på denne måten. Men kanskje det er noen her på kvinneguiden? Dette er ikke noe å gjøre noe med, så jeg er ikke på jakt etter råd akkurat. Bare lurer på om noen flere her som har denne mer eller mindre plagsomme lidelsen. Anonymkode: 566dd...270
AnonymBruker Skrevet 17. november 2018 #2 Skrevet 17. november 2018 Hei! Barnet mitt på tolv år plages med dette. Ift behandling finnes det spesialister på dette området. Vi hsr ikke tatt det skrittet, må se hvordan det utvikler seg først. Anonymkode: b5fc3...7d3
AnonymBruker Skrevet 17. november 2018 #3 Skrevet 17. november 2018 Ps! Jeg blir ikke sint utad. Jeg tar på headset eller går til et annet rom eller biter det i meg. Men det forblir plagsomt, og har vært sånn så lenge jeg kan huske. Anonymkode: 566dd...270
TeamWP Skrevet 17. november 2018 #4 Skrevet 17. november 2018 Jeg sliter med dette. Har gjort mangt et måltid utrivelig fordi jeg blir "hakkete" på de jeg spiser med:(
AnonymBruker Skrevet 17. november 2018 #5 Skrevet 17. november 2018 Jeg har det ikke, må bare si at det er pussig. Etter fødselen av førstefødte ble jeg ekstremt sensitiv på bilstøy. Pulsen øker og blir stressa av det. Kan ikke bo i leiligheten som ligger ved veien lenger. Men det er neppe misofoni, det er vel bare tygging man ikke takler da? Anonymkode: b7860...d99
AnonymBruker Skrevet 18. november 2018 #6 Skrevet 18. november 2018 Sikker på at dere ikke bare er humørsyke, har kort lunte, ev. burde skjerpe dere? Diagnosesamfunnet 🙄 Anonymkode: 61a92...9bc 5
AnonymBruker Skrevet 18. november 2018 #7 Skrevet 18. november 2018 Jeg har også dette, og det er bare grusomt. Anonymkode: a2eb6...930
Skilpadden Skrevet 18. november 2018 #8 Skrevet 18. november 2018 Ja!! Gud, hvor plagsomt det er. Alle kroppslige lyder som ikke kommer av meg trigger en sterk sinne i meg. Raping, smattelyder osv. Dette er spesielt ille hvis det kommer fra et familiemedlem. Vet ikke hvorfor det er sånn, men har også lest at sinne-følelsen kan bli sterkere hvis det er fra noen man kjenner veldig godt. Har også lagt merke til at hvilken grad jeg plages avhenger av hvordan jeg har det.
AnonymBruker Skrevet 18. november 2018 #9 Skrevet 18. november 2018 13 minutter siden, AnonymBruker skrev: Sikker på at dere ikke bare er humørsyke, har kort lunte, ev. burde skjerpe dere? Diagnosesamfunnet 🙄 Anonymkode: 61a92...9bc For et tullete svar. Dette er skikkelig plagsomt for oss som har det. Anonymkode: a2eb6...930 4
Sliten&kjørt52 Skrevet 18. november 2018 #10 Skrevet 18. november 2018 (endret) 18 minutter siden, AnonymBruker skrev: Sikker på at dere ikke bare er humørsyke, har kort lunte, ev. burde skjerpe dere? Diagnosesamfunnet 🙄 Anonymkode: 61a92...9bc Shhh... Du kan påføre de a l v o r l i g e traumer... Hysj, hysj ... All terapien... shhh... Endret 18. november 2018 av Sliten&kjørt51 2
AnonymBruker Skrevet 18. november 2018 #11 Skrevet 18. november 2018 Jepp, men sier ingenting for føler det blir for voldsomt. Får lyst å kaldkvæle smattere, folk som spiser grådig (jeg blir vanvittig: ser på dem og tenker at de ser åndsløse og patetiske ut), raper eller fiser de så får jeg avsmak, og folk som puster tungt, de får jeg lyst å utslette. Anonymkode: 93fce...442
AnonymBruker Skrevet 18. november 2018 #12 Skrevet 18. november 2018 Det verste var eksen min. Han hadde sånne stønnelyder, ikke bare når han spiste, men hele tida. Høres ut som han "satte seg ned" hele tida. Fy faen holdt på å klikke så sint jeg var. Anonymkode: 93fce...442
Sliten&kjørt52 Skrevet 18. november 2018 #13 Skrevet 18. november 2018 Egoister ! Jeg skulle ønske N o e n tok hensyn til denne pasentgruppen! Ille hvordan samfunnet har blitt.
AnonymBruker Skrevet 18. november 2018 #14 Skrevet 18. november 2018 1 minutt siden, Sliten&kjørt51 skrev: Egoister ! Jeg skulle ønske N o e n tok hensyn til denne pasentgruppen! Ille hvordan samfunnet har blitt. nah, tror det henger sammen med andre ting, ikke at det er en tilstand i seg selv. Jeg har ocd så dette er nok bare enda en av mine kontrollerende sider. Anonymkode: 93fce...442
Sliten&kjørt52 Skrevet 18. november 2018 #15 Skrevet 18. november 2018 Ja, jeg kjenner jo ikke så mye til dette diagnosebildet, jeg kan jo desverre mye mer om kgh, og kompleksiteten rundt dette. Men jeg har forstått at ocd er utmattende som, fy, -føler med deg ❤️
AnonymBruker Skrevet 18. november 2018 #16 Skrevet 18. november 2018 11 minutter siden, Sliten&kjørt51 skrev: Ja, jeg kjenner jo ikke så mye til dette diagnosebildet, jeg kan jo desverre mye mer om kgh, og kompleksiteten rundt dette. Men jeg har forstått at ocd er utmattende som, fy, -føler med deg ❤️ Takk, det er et helvete, men sånn er det nå bare Hva er kgh? Anonymkode: 93fce...442
Sliten&kjørt52 Skrevet 18. november 2018 #17 Skrevet 18. november 2018 Jeg orker rett å slett ikke å forholde meg til det, nå. Vet ikke hvordan jeg skal tørre og - legge meg ned, har heller ikke krefter til å forstå hvordan jeg skal klare å orke å lukke øynene. det tar helt over...
AnonymBruker Skrevet 18. november 2018 #18 Skrevet 18. november 2018 2 minutter siden, Sliten&kjørt51 skrev: Jeg orker rett å slett ikke å forholde meg til det, nå. Vet ikke hvordan jeg skal tørre og - legge meg ned, har heller ikke krefter til å forstå hvordan jeg skal klare å orke å lukke øynene. det tar helt over... Men hva er det? kgh... Anonymkode: 93fce...442
AnonymBruker Skrevet 18. november 2018 #19 Skrevet 18. november 2018 8 timer siden, AnonymBruker skrev: Hei! Barnet mitt på tolv år plages med dette. Ift behandling finnes det spesialister på dette området. Vi hsr ikke tatt det skrittet, må se hvordan det utvikler seg først. Anonymkode: b5fc3...7d3 Leste om en som ikke klarte å gå på skolen pga det. Jeg merker det bare hjemme og ikke så ille at det ikke er til å leve med heldigvis. Så en dokumentar en gang som omhandlet dette og der folk var så plaget at det gikk ut over hele hverdagen og familielivet. Tror det var da jeg skjønte at det ikke bare var meg, at det faktisk var en slags lidelse. Håper det ikke er riktig så ille for barnet ditt. Men det er iallfall greit å vite at dette til og med har et navn, og at det er flere som har det på den måten. Hele situasjonen er jo ganske absurd og sikkert uforståelig for dem som ikke opplever det selv. Anonymkode: 566dd...270
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå