Hva skal til for å kutte kontakt?

[AnonymBruker]

Jeg er ei jente på 23 år. Jeg har en ganske stor familie som er veldig knyttet til hverandre. Jeg har mange onkler og en tante. Har 2 søstre og en bror. Det som er problemet er at jeg føler jeg ikke kommer helt overens med tanten min. Jeg kom kjempe godt overens med hun da jeg var mindre. Da kunne jeg snakke med hun om ALT, men jeg kan ikke fortelle hun noe lenger fordi hun rett og slett ikke vet om hun vil være interessert. Det går så opp og ned. Og for det meste så får jeg dårlig energi av hun. Jeg blir gang på gang såret. 

Hver gang jeg er i selskaper hos hun så ender det opp meg at jeg kommer hjem såra eller irritert. Jeg er også veldig konfliktsky. Jeg har prøvd å snakke med hun om det, men det hjelper liksom ikke. Hun er veldig utadvendt og utrolig godt likt av alle andre, og jeg er ganske innadvendt og høy sensitiv. Det blir aldri respektert om jeg vil dra tidligere hjem. Det blir aldri respektert om jeg velger å droppe et besøk fordi jeg er sliten av ulike grunner. Har også angst, noe som hun ikke tror på at jeg har. Angst eksisterer ikke i hennes verden. Eller jo foresten! Kusina mi har angst og det er jo så synd på hun stakkar. Hun er også tanta hennes. 

Jeg trenger ofte hvile før jeg skal på arrangementer og må ofte dra litt tidligere for å kunne si "Dette var en utrolig fin dag" Jeg er ikke den som kan dra sist bestandig. Fordi jeg har ikke den energien blandt så mange mennesker i en storfamilie. Hun sa for noen dager siden i min fetters bursdag da jeg skulle til å dra. "Ikke dra nå da!" da jeg svarte "Jeg er litt sliten. Vært syk og hatt dårlig søvn en stund" Hvor hun tillater seg selv å svare "Det er ikke synd på deg! Sett deg ned og bli litt lenger" Jeg sa at jeg ikke orket, men ble bedt å sette meg ned igjen. Så be til at jeg satt der mye lenger. 

Jeg føler at jeg ikke blir respektert for den jeg er. Det har gått fra å kunne snakke om absolutt alt til at jeg ikke tør å fortelle henne så mye om mitt liv lenger. Jeg tror dette kanskje startet for 7 år siden da min bestemor døde som naturligvis var hennes mor også. 

Hva gjør jeg?? 

Anonymkode: 50216...124

[Gjest Mass]

Hadde det ikke vært verre dersom du satt igjen med en følelse av at hun kastet deg på dør? Det høres jo ut som at hun liker ditt selskap da. 

Du blir for lett påvirket av andre. Viss du ønsker å gå så takker du for deg og bare går. Når du blir værende fordi at du blir fortalt at du må bli værende, så vil du bare føle at du blir overkjørt. 

Vær mer bestemt uten å komme i dårlig humør. Det er du som tar valgene i ditt liv, og ikke de andre. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Mass skrev:

Hadde det ikke vært verre dersom du satt igjen med en følelse av at hun kastet deg på dør? Det høres jo ut som at hun liker ditt selskap da. 

Du blir for lett påvirket av andre. Viss du ønsker å gå så takker du for deg og bare går. Når du blir værende fordi at du blir fortalt at du må bli værende, så vil du bare føle at du blir overkjørt. 

Vær mer bestemt uten å komme i dårlig humør. Det er du som tar valgene i ditt liv, og ikke de andre. 

Problemet er at jeg føler jeg ikke får noe igjen av hun. Jeg får alltid en dårlig følelse og energi når jeg er med hun. Glemte å fortelle at jeg ikke dro alene i det selskapet. Så jeg kunne ikke bra dra eller da pappa var med. Han kjørte, men vi bestemte oss for å gå fordi jeg orket rett og slett ikke mer, men sånn ble det ikke. Jeg fortalte det, men hun respekterer det aldri og gjør bare narr om jeg skal fortelle hun grunnen. Hun krever alltid unnskyldninger og grunner og de er sjeldent bra nok. 

Anonymkode: 50216...124

[Gjest Mass]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er at jeg føler jeg ikke får noe igjen av hun. Jeg får alltid en dårlig følelse og energi når jeg er med hun. Glemte å fortelle at jeg ikke dro alene i det selskapet. Så jeg kunne ikke bra dra eller da pappa var med. Han kjørte, men vi bestemte oss for å gå fordi jeg orket rett og slett ikke mer, men sånn ble det ikke. Jeg fortalte det, men hun respekterer det aldri og gjør bare narr om jeg skal fortelle hun grunnen. Hun krever alltid unnskyldninger og grunner og de er sjeldent bra nok. 

Anonymkode: 50216...124

Ja, jeg skjønner. Hun høres sånn sett bare ufyselig ut. Men prøv å stå friere til å gå neste gang. Kom alene slik at du kan gå alene f.eks.

Her tror jeg du kan snakke til du blir grønn uten at det vil fungere. Hun har ingen rett til å kreve unnskyldninger eller grunner for ditt og datt, men hun kommer til å fortsette til du er tøff nok til å stå opp for deg selv. Generelt litt tøffere i deg selv, om du skjønner. 

Svar enkelt og bestemt «jeg går fordi at jeg vil gå». Hun trenger ikke mer og reagerer hun så la det prelle av. Tren deg på dette. Du vil få en mye bedre livskvalitet når du får tilbake styringen i ditt liv.