Noen som har et anstrengt forhold til moren sin?

[AnonymBruker]

Jeg er 26 år gammel, mamma er snart pensjonist. Vi har aldri vært bestevenner. Jeg ser andre som er godt forhold til moren sin, som deler alt og som nærmest er bestevenner. Jeg føler mamma fremdeles irriterer meg litt på samme måte som da jeg var tenåring. Hun graver veldig mye i livet mitt, stiller mange detaljerte spørsmål og er egentlg ganske nysgjerrig. Jeg vet at det er vanlig for mødre å være nysgjerrige, men hun tar det til et annet nivå... Jeg føler bare ikke at vi er helt kompatible, men jeg er glad i henne og har mye respekt for henne. Jeg lurer noen ganger på om jeg bare bør "suck it up" og svare på alle disse detaljspørsmålene hennes, fordi det blir kanskje bare enda dårligere stemning når jeg sier at "det vil jeg ikke svare på". Det er ikke akkurat slik at det er så lett å bytte tema heller.

Det er også litt slik at hun synes at hun "har rett" til å vite det og det, og å spørre om det og det, siden jeg er datteren hennes. Hun forteller også endeløse historier om tidligere naboer og bekjente som jeg ikke har noe med å gjøre, og jeg bryr meg rett og slett ikke om hva som skjer i livene deres! Dette gjør hun gjerne nedi glass nummer to med vin. Jeg drikker ikke en dråpe alkohol med henne - jeg har ikke gode erfaringer med henne og alkohol da jeg var liten. Hun var ikke alkoholiker, men jeg husker at jeg syntes det var vanskelig å oppleve at hun "endret seg" litt når hun drakk alkohol.

Jeg er egentlig ikke ute etter svar, men å høre hvordan andre har det med sine mødre. Jeg vet at jeg må prøve å oppleve mamma i "mindre doser" og ikke større, men det er ikke så lett siden vi bor ca. 40 minutter unna hverandre. Jeg vet at jeg må bli flinkere til å bare la henne mase i vei om alle disse naboene, men det er disse detaljspørsmålene som irriterer meg. Min far (de er skilt) kan gjerne spørre meg om hvor mye jeg betaler i leie, om de jeg bor med er greie og om jeg synes det er ok å bo der jeg bor, mens mamma kan spørre om hvor mange hyller det er i kjøleskapet, hvordan vi fordeler strømmen, om det er fliser på badet, hvilke vaskeordninger vi har, om vannet i dusjen er varmt nok, hvilket type toalett det er... ja, slike ting. Jeg bare tåler det ikke, og jeg har sagt gang på gang at jeg ikke orker slike spørsmål, men da blir hun veldig defensiv og svarer at "neivell, jeg skal ikke spørre om noe jeg, jeg får ikke lov å spørre om noe jeg". Så blir hun også irritert siden jeg svarer ganske "kort" - jeg svarer ja/nei/kanskje dersom det er mulig, rett og slett fordi hun er så ekstremt snakkesalig, mens jeg er ikke det..

Anonymkode: 05096...18a

[Gjest andysowhat]

Hvorfor skulle jeg fortelle om mitt forhold til min mor igjen?

 

Uansett, det har lenge vært dårlig. Men det har krevd å prate med hverandre hvor jeg ikke angriper moren min med kritikk. Så noe jeg gjorde var for eksempel å ta moren min vekk fra å kritisere henne i stua og inn en annen diskusjon som omhandlet noe annet. 

 

Vis hun ønsker å snakke med datteren sin, så skjønner jeg ikke hvorfor det ikke kan skje et annet sted enn der det vanligvis skjer. 

 

Noe jeg liker å gjøre er å finne frem noe jeg liker, som en spennende artikkel, også sende den til henne. Så har vi muligheten til å prate om det, eller at jeg sender bilde av noe jeg ønsker å fortelle henne. Så kan vi prate om det, også har jeg forandret litt attitude om moren mine. 

Som feks jeg sluttet å tenke at hun var plagsom og irriterende, og prøvde å fjerne de forestillingene om henne. Å Gud det er lettere å lytte til noen du ikke tenker er en totalt twat på auto feelingen. 

 

Mmhhh... lykke til med moren din?