Er det vanlig at 4-åringer er slik?

[AnonymBruker]

Min venninne har en datter som er litt over 3,5 år, det jeg har merket meg er at barnet sjeldent smiler, tøyser og ler. Jeg trodde små barn smilte, lo og tøyset mye mer enn det voksne gjør? Men det er kanskje litt eldre barn? 

Anonymkode: e2462...569

[AnonymBruker]

Barn er forskjellige, akkurat som voksne. Noe mer du stusser på siden du lurer?

Anonymkode: 0bac9...0e7

[AnonymBruker]

min 4 åring var også veldig alvorlig sammen med andre,mens hjemme tuller og han ler sammen med meg  Det handler om at her er hans "trygge plass" der han tør å være helt seg selv. Mens andre steder er han litt mer utrygg å er dermed mer alvorlig.

Anonymkode: 2512a...e43

[solmåneogstjerner]

Folk er forskjellige, det gjelder i alle aldre, også barn. Mange er annerledes hjemme alene med foreldre og når de er sammen med andre. 

Er du bekymret? Isåfall tenker jeg at det skal mye mer til før du skal 'gjøre noe' med det. 

[AnonymBruker]

Er barnet enebarn? Og tøyser dere voksne? Barn hermer. Vi tøyser mye, men merker at eldste var mer alvorlig enn de yngre, fordi de da lo og tullet sammen med andre barn.

Om du er alvorlig og ikke tøyser, smiler og ler masse, så vil barnet speile deg. Det er fra deg de lærer. Alt, også å leke og tøyse. 

Anonymkode: 985e5...1ea

[LatersBaby]

Datteren min på snart 4 er nok et slikt "alvorlig" barn inntil hun føler seg trygg på deg. Om moren er venninnen din så er det jo bare å spørre istedenfor å gjøre en fjær til 10 høns, mest sannsynlig er det ingenting å bekymre seg over.

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er barnet enebarn? Og tøyser dere voksne? Barn hermer. Vi tøyser mye, men merker at eldste var mer alvorlig enn de yngre, fordi de da lo og tullet sammen med andre barn.

Om du er alvorlig og ikke tøyser, smiler og ler masse, så vil barnet speile deg. Det er fra deg de lærer. Alt, også å leke og tøyse. 

Anonymkode: 985e5...1ea

Hun har en yngre søster på 1,5. Foreldrene tøyser ikke mye med henne, faren gjør det litt noen ganger og da ler hun. Men mor er mer opptatt av "riktig" oppdragelse fremfor en avslappet holdning med mye lek og humor sammen med barna. De er veldig flinke foreldre ellers, og omsorgsfulle, selv om de ikke er veldig fysiske. Med andre barn er jeg mer vandt med at de ønsker å sitte på fange, leie, sitte på ryggen osv.

Anonymkode: e2462...569

[Hactar]

Min eldste hadde i den alderen kastet seg over deg og dratt deg med i lek og moro straks du stakk nesa innafor døra.

Yngste? Han må se deg an. Lenge. Jo mer kontaktsøkende du er, jo lenger tid bruker han på å slippe seg løs.

Han begynner å bli litt mer fleksibel nå, men tidligere måtte farmor som kom tilreisende bo hos oss i en uke før han vurderte det til å være risikofritt å sitte på fanget hennes. Ingenting galt med farmor, bare en meget skeptisk periode i en liten gutt sitt liv.

 Jeg var likedan, smilte ikke til hvem som helst og slett ikke til dem som prøvde å få meg til å le. I dag kan jeg både prate og le med hvem det skal være. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun har en yngre søster på 1,5. Foreldrene tøyser ikke mye med henne, faren gjør det litt noen ganger og da ler hun. Men mor er mer opptatt av "riktig" oppdragelse fremfor en avslappet holdning med mye lek og humor sammen med barna. De er veldig flinke foreldre ellers, og omsorgsfulle, selv om de ikke er veldig fysiske. Med andre barn er jeg mer vandt med at de ønsker å sitte på fange, leie, sitte på ryggen osv.

Anonymkode: e2462...569

Synes du skal la dem være som de er. Flinke og omsorgsfulle. 

Anonymkode: 4a345...515

[tussi680]

Du må la de ta foreldrerollen siden de er mamma og pappa. Men du kan jo tøyse og leke, kan du ikke?

Forresten, er du mamma selv?

Endret 17. november 2018 av tussi680

[AnonymBruker]

4 timer siden, Hactar skrev:

Min eldste hadde i den alderen kastet seg over deg og dratt deg med i lek og moro straks du stakk nesa innafor døra.

Yngste? Han må se deg an. Lenge. Jo mer kontaktsøkende du er, jo lenger tid bruker han på å slippe seg løs.

Han begynner å bli litt mer fleksibel nå, men tidligere måtte farmor som kom tilreisende bo hos oss i en uke før han vurderte det til å være risikofritt å sitte på fanget hennes. Ingenting galt med farmor, bare en meget skeptisk periode i en liten gutt sitt liv.

 Jeg var likedan, smilte ikke til hvem som helst og slett ikke til dem som prøvde å få meg til å le. I dag kan jeg både prate og le med hvem det skal være. 

Hun er kontaktsøkende, spør om å leke med henne osv, men jeg ser henne sjeldent smile og le. 

Anonymkode: e2462...569