Gutt som alltid er sur

[AnonymBruker]

Min sønn på åtte har en venn som bor veldig nær oss. Guttene besøker hverandre ofte. Men jeg stusser på at den andre gutten bestandig er sur og mutt. Han ser nesten aldri oss voksne i øyene, svarer motvillig og avvisende, i blant himler han med øynene.

Han kan spise middag hos oss, og selv spørsmål som «Vil du ha en pølse til?» kan få ham til å se helt oppgitt ut, og så svarer han «Nei» på en måte som går det til å høres ut som om den som spør er helt idiot. Hvis jeg serverer ungene noe godt er reaksjonen den samme. Han er aldri glad og tilfreds.

Foreldrene hans er høflige og hyggelige mennesker.

Hva skyldes slik oppførsel? Er noen bare sånn? Jeg har i blant lurt på om det er noe galt. Og jeg har spurt ham: «Hei, X, du ser så lei ut i dag. Er det noe i veien?», men da svarer han avkreftende. Skjønt det ville han kanskje gjort uansett.

Noen innspill?

Anonymkode: a3f71...066

[AnonymBruker]

Vanskelig å si. Kan være dårlig oppdragelse, sjenanse eller at han ikke har det bra. Hvem vet...

Anonymkode: b1e54...2c6

[AnonymBruker]

Høres ikke ut som om han er vant til å bli spurt om slikt tenker jeg. Det er så lett å tenke at det er foreldre som ikke klarer å gi han manerer, men kan hende det er noe verre i bildet. Han kan anse deg som masete pga han ikke er vant til ting på den måten. 

Anonymkode: 4b5c6...d41

[AnonymBruker]

Sønnen til ei venninne kan oppfattes likt. Han er bare utrolig sjenert overfor andre voksne, og mener ikke noe vondt med det.

Anonymkode: 76147...7f2

[stinatina]

Off. Trist lesing 😞 Det er sjeldent unger bare er sånn føler jeg. Hvordan er han i lek med sønnen din da? Kan han le og ha det gøy da? 

[AnonymBruker]

Jeg var sånn når jeg var liten. Handlet om at jeg var ekstremt sjenert og fikk helt angst og ble svimmel i kroppen av å måtte svare på ting, uansett hva det var. Så da tror jeg at jeg beskyttet meg med å svare surt på en måte. 

Anonymkode: f012e...ede

[Lammelåret]

Sur og mutt overfor deg eller barnet deres også? 

[Gjest BearMama]

2 minutter siden, Lammelåret skrev:

Sur og mutt overfor deg eller barnet deres også? 

Det lurer jeg på også. Hvordan leker de sammen?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Lammelåret skrev:

Sur og mutt overfor deg eller barnet deres også? 

Han først og fremst sur og mutt overfor oss voksne (heldigvis, får man vel si ). Han virker ikke sjenert, synes jeg. Han kan spørre om å få ting, for eksempel.

Det er synd å si det, men han kommer inn i huset og har et mørke med seg. Praten rundt matbordet stilner fort. Mannen min begynner å bli irritert nå, for han oppfatter gutten som bortskjemt og uoppdragen. Selv er jeg ikke så sikker, muligens fordi foreldrene er så hyggelige.

 

Anonymkode: a3f71...066

[Lammelåret]

Lurt å bare overse det og være glad for vennskapet, tror jeg. Og lytte litt ved dørene/være observant. 

[AnonymBruker]

Ring barnevernet. 

Anonymkode: 72708...4c6

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ring barnevernet. 

Anonymkode: 72708...4c6

Øh, nei, jeg ringer ikke barnevernet fordi en gutt er sur.

Jeg vurderer heller å spørre foreldrene om det er noe jeg kan gjøre for at gutten skal trives bedre hos oss. 

Anonymkode: a3f71...066

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Øh, nei, jeg ringer ikke barnevernet fordi en gutt er sur.

Jeg vurderer heller å spørre foreldrene om det er noe jeg kan gjøre for at gutten skal trives bedre hos oss. 

Anonymkode: a3f71...066

Veldig lurt. Da ser du jo hvordan foreldrene reagerer også. Høres kjempe bra ut å gjøre 👍

Anonymkode: 1e42a...2c8

[Hactar]

Kanskje foreldrene rett og slett er litt for hyggelige til å sette gutten på plass?

Min seksåring kan prøve seg på sånne svar som lyser «er du helt idiot» i tonefallet, men jeg finner det så provoserende at han ikke blir gammel i synden. Men så er ikke jeg så kjempetålmodig, heller. Jeg trener meg på å tolerere mer aldersbetinget tull, men sånn ufin væremåte tilter jeg på. 

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Hactar skrev:

Kanskje foreldrene rett og slett er litt for hyggelige til å sette gutten på plass?

Min seksåring kan prøve seg på sånne svar som lyser «er du helt idiot» i tonefallet, men jeg finner det så provoserende at han ikke blir gammel i synden. Men så er ikke jeg så kjempetålmodig, heller. Jeg trener meg på å tolerere mer aldersbetinget tull, men sånn ufin væremåte tilter jeg på. 

Jeg synes også det er provoserende. Jeg setter ham ikke på plass fordi jeg ikke forstår hvorfor han er slik. Hadde jeg vært sikker på at det var manglende oppdragelse, så kunne jeg gjort det. 

Jeg synes det er leit. Jeg har kjent til denne gutten siden han var veldig liten, og han har liksom alltid hengt med geipen. Han er så lite barnlig entusiastisk.

Anonymkode: a3f71...066

[AnonymBruker]

Bekymrende egentlig.

Anonymkode: f7af1...88a

[Hactar]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes også det er provoserende. Jeg setter ham ikke på plass fordi jeg ikke forstår hvorfor han er slik. Hadde jeg vært sikker på at det var manglende oppdragelse, så kunne jeg gjort det. 

Jeg synes det er leit. Jeg har kjent til denne gutten siden han var veldig liten, og han har liksom alltid hengt med geipen. Han er så lite barnlig entusiastisk.

Anonymkode: a3f71...066

Nei, jeg gjør det heller ikke med andres barn, nettopp fordi det kan være grunner for at de er slik jeg ikke vet om. Med min egen, vet jeg at han bare prøver ut ulike væremåter og sjekker hva han kan slippe unna med.

Men kjenner du foreldrene godt nok til å prate med dem om det? Kanskje jobber de med problemet hjemme, og har noen tanker om hvorvidt du kan hjelpe med å sette grenser hos deg eller om det er best at du overser?

[Sushi]

Datteren min har en venn som er litt sånn. Han framstår som sur og oppgitt hele tiden, det er nesten litt komisk. 😛 

Her er det oftest ved middagsbordet det kommer til uttrykk, ved at han (oppgitt) uttrykker at det ikke er SÅNN tomatsuppe han er vant til, eller at de ikke BRUKER å ha gressløk i potetmosen, og «åå, sånn har jeg aldri smakt før 🙄» 

Jeg synes det hjelper å korrigere (forsiktig) med at det er hyggeligere å si noe fint om maten. Jeg oppfordrer til å smake. Og så har jeg forklart at mine barn har fått smake på alt mulig rart fra de var babyer, og at de derfor er vant til å smake nye ting. Med én gang vi får en samtale gående framstår han som en trivelig liten fyr.  

Tipper oppførselen bunner i usikkerhet på en eller annen måte.

[evelynn]

Min datter på 7 åt er akuratt sånn, hun er utrolig sjenert og det er årsaken.