Uenig om morgenstund

[AnonymBruker]

Vi har en liten uenighet i hjemmet som plager meg mye. 

Vi bytter på å stå opp med barna. Min mann er hjemmeværende, men jeg står likevel opp med barna ganske ofte fordi jeg vil tilbringe tid med dem. De er små og kan derfor ikke være alene. I dag f.eks skulle jeg få sove lenger fordi jeg har hatt en lang og tøff uke. Barna våkner 6.00 eller rett før og går selv inn til meg. Jeg ber barna om å vekke pappaen sin. Han liker ikke tidspunktet og er derfor sur, sint og gretten på barna og meg i et par-tre timer etter de våkner. Han kjefter på meg og er krass mot dem. Jeg kjenner jeg blir forbanna av den barnslige oppførselen. Barn er barn og dette er bare noe vi må gjennom. Han må også ta sin del og han har all mulighet til å sove/hvile og legge seg tidlig da han kun er hjemme med et av to barn som sover ca halvannen time daglig. Jeg har sagt fra utrolig mange ganger om dette og hvorfor han kan slutte å være så ufin mot barna og meg.

Hvordan håndterer dere morgengretne menn? 

Anonymkode: 46c8a...759

[AnonymBruker]

Jeg blir sinna. Skikkelig sinna. Og da blir det bedre en liten stund. Er det en ting jeg har nulltoleranse for så er det slikt ubegrunnet furt og sinne.

Vær gjerne sint og sur, men ikke når årsaken er at du må ut av senga. Det er slitsomt med morgengrettene partnere. Jeg er gift med en sånn jeg å så du har all min sympati. Min er så hyggelig at han til og med blir sur på ungene om de hoster til de kaster opp om natten, gråter pga sykdom ol...Skikkelig sjarmerende trekk...

Anonymkode: 2d9c8...4b9

[AnonymBruker]

Det er ikke bare bare å sove på kommando. De 90 minuttene ungene sover kan man ikke nødvendigvis sove. Der er også ønskelig for den voksne å ha litt tid uten unger springende mellom beina. 

Han bør kke være krass eller ufin. Dere bør forresten ikke bytte på å stå opp med barna, mener jeg i alle fall. (Unntaksvis er jo noe annet)

Det er felles familietid. Det er ikke mange timene man har til å være sammen. Å stå opp med ungene, mens den andre sover? Det er jo vanvittig ensomt. Hvor lenge skal den andre sove? Til 10-11?

Sove på samme rom, stå opp sammen med ungene, oppføre seg høffelig og ikke ufint er sånne generelle parforhold råd, som pleier å funke. 

Dette er ikke en periode dere «må komme dere i igjennom». Dette er familielivet. 

Hvorfor er han hjemmeværende? Ikke alle som trives med det. 

Anonymkode: 0e2a7...acd

[Gjest BearMama]

Jeg og lurer på hvorfor han er hjemmeværende?

Er han da hjemmeværende pappa slik at han må ta seg sv barna hver dag eller en han hjemmeværende og barna er i barnehage/skole man-fre der han kan gjøre det han vil?

Eller er han arbeidsløs?

Det er uansett ALDRI ok å være ekkel og ufin mot barna. Det hadde jeg hatt nulltoleranse for. Hadde ikke akseptert at mannen min på noen måte behandlet sønnen vår på en ufin måte. Da hadde jeg faktisk gått i fra han om han ikke skjerpet seg asap.

[AnonymBruker]

Han var krass med barna, ufin med mammaen som ville sove. 

Barn tåler at man er krass en gang i blandt. 

Prøv mine råd......

Småbarnstiden er en fin tid. Dere sover på samme rom. Dere står opp sammen med barna. Dere er sammen om omsorgen, og dere er sammen i tiden med barna. 

Driver man å deler tiden 50-50 er det jo ikke lenger noe familieliv. Det er sånt de gjør de som har gjort det slutt. 

Anonymkode: 0e2a7...acd

[Gjest BearMama]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Han var krass med barna, ufin med mammaen som ville sove. 

Barn tåler at man er krass en gang i blandt. 

Prøv mine råd......

Småbarnstiden er en fin tid. Dere sover på samme rom. Dere står opp sammen med barna. Dere er sammen om omsorgen, og dere er sammen i tiden med barna. 

Driver man å deler tiden 50-50 er det jo ikke lenger noe familieliv. Det er sånt de gjør de som har gjort det slutt. 

Anonymkode: 0e2a7...acd

Det er helt vanlig at man kan ta annenhver dag i helgen å få sove litt ut i en travel hverdag. Om familielivet går i oppløsning pga det så er det andre underliggende ting som er problemet. 

Det blir lettere når barna sover til 09ish eller mer å ha den koselige familiefrokosten når alle er uthvilt og opplagt. 

[AnonymBruker]

Just now, BearMama said:

Det er helt vanlig at man kan ta annenhver dag i helgen å få sove litt ut i en travel hverdag. Om familielivet går i oppløsning pga det så er det andre underliggende ting som er problemet. 

Det blir lettere når barna sover til 09ish eller mer å ha den koselige familiefrokosten når alle er uthvilt og opplagt. 

Jeg sier ikke at det ikke er vanlig, det jeg sier er at det ikke er bra. 

Det er ikke at han tar ungene så hun får sove etter en svært tøff uke, jeg mener gjør det feil. Det er at hun sier de pleier å bytte på hvem som står opp med ungene. 

Den store underliggende utfordringen jeg mener er åpenbar er denne bytte på, din tir, min tur, du har fått mer enn meg, nå skal jeg holdningen som så mange holder på med. 

Det er veldig mange som holder på med skilsmisser og samlivsbrudd også, det betyr jo ikke at det er bra.

Ufin og krass bør man forsøke å ikke være. Har man fellesskap rundt familien, uten å se på det som en innsats som krever lønn. Da er man kommer langt. 

Når barna blir større er det vanskeligere å gå til de koselige fsmilefrokostene. De er langt fra alltid hjemme. De skal ofte avgårde. De har ofte besøk. De har ofte kyst til å sove lenge.

Anonymkode: 0e2a7...acd

[AnonymBruker]

Enig med ...acd. Best å gjøre ting som en familie. Men tror ikke det nødvendigvis løser problemet her!

Hvorfor er han hjemmeværende? Hvem tar mest ansvar for barna ellers?

Anonymkode: 5fb80...7d4

[Bokdamen]

S

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han var krass med barna, ufin med mammaen som ville sove. 

Barn tåler at man er krass en gang i blandt. 

Prøv mine råd......

Småbarnstiden er en fin tid. Dere sover på samme rom. Dere står opp sammen med barna. Dere er sammen om omsorgen, og dere er sammen i tiden med barna. 

Driver man å deler tiden 50-50 er det jo ikke lenger noe familieliv. Det er sånt de gjør de som har gjort det slutt. 

Anonymkode: 0e2a7...acd

Vår sånn våkner kl 6 hver dag. Så i helgene står vi opp en morgen hver kl 6 mens den andre får sove til 8. Vi får likevel rikelig med felles morgen.... Når han begynner å sove til 8 kan vi snakkes om at alle står opp sammen 😅

[Gjest BearMama]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sier ikke at det ikke er vanlig, det jeg sier er at det ikke er bra. 

Det er ikke at han tar ungene så hun får sove etter en svært tøff uke, jeg mener gjør det feil. Det er at hun sier de pleier å bytte på hvem som står opp med ungene. 

Den store underliggende utfordringen jeg mener er åpenbar er denne bytte på, din tir, min tur, du har fått mer enn meg, nå skal jeg holdningen som så mange holder på med. 

Det er veldig mange som holder på med skilsmisser og samlivsbrudd også, det betyr jo ikke at det er bra.

Ufin og krass bør man forsøke å ikke være. Har man fellesskap rundt familien, uten å se på det som en innsats som krever lønn. Da er man kommer langt. 

Når barna blir større er det vanskeligere å gå til de koselige fsmilefrokostene. De er langt fra alltid hjemme. De skal ofte avgårde. De har ofte besøk. De har ofte kyst til å sove lenge.

Anonymkode: 0e2a7...acd

Om man er enig om at man skal få en «soveutmorgen» så oppfører en seg ikke som en dust mot den som skal dove og iallefall ikke mot barna. Så enkelt er det.

Og jeg kjenner ikke til mange aktiviteter som starter klokka 10 hver eneste lørdag og søndag når barna er i barneskole alder. Da jeg gikk på barneskolen var det vanlig at vi sto opp mens begge foreldre sov og benket oss foran Barne-TV med frokostblanding eller noe. 

 

[AnonymBruker]

Jeg har en natterangler som vekker meg hver eneste natt, svært ofte flere ganger om natta. Den ene dagen i uka der jeg får sove så lenge jeg vil er helt nødvendig. Om jeg skulle stått opp klokka seks da også, på grunn av «familietid», da hadde det blitt samlivsbrudd her rimelig fort. Jeg trenger den tida. 

Mennesker trenger å sove. Og det er en kort periode i et forhåpentligvis langt liv.

Anonymkode: b977b...3cb

[AnonymBruker]

Han er hjemmeværende med minstemann på 1 år fordi vi ikke har barnehageplass. Han sovner når og hvor det måtte være på fem minutter, men velger å se på Netflix. Jeg skulle gjerne stått opp sammen med dem hver morgen, men jeg sliter med å få nok søvn. Jeg våkner av alt og sliter med å sovne. Jeg jobber turnus, lange vakter på opptil 15 timer. Jeg trenger derfor å sove noen dager for å fungere på jobb. Det er ikke uvanlig for meg å være våken fra 5.30-00.30. 

 

Anonymkode: 46c8a...759

[MammaMums]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har en liten uenighet i hjemmet som plager meg mye. 

Vi bytter på å stå opp med barna. Min mann er hjemmeværende, men jeg står likevel opp med barna ganske ofte fordi jeg vil tilbringe tid med dem. De er små og kan derfor ikke være alene. I dag f.eks skulle jeg få sove lenger fordi jeg har hatt en lang og tøff uke. Barna våkner 6.00 eller rett før og går selv inn til meg. Jeg ber barna om å vekke pappaen sin. Han liker ikke tidspunktet og er derfor sur, sint og gretten på barna og meg i et par-tre timer etter de våkner. Han kjefter på meg og er krass mot dem. Jeg kjenner jeg blir forbanna av den barnslige oppførselen. Barn er barn og dette er bare noe vi må gjennom. Han må også ta sin del og han har all mulighet til å sove/hvile og legge seg tidlig da han kun er hjemme med et av to barn som sover ca halvannen time daglig. Jeg har sagt fra utrolig mange ganger om dette og hvorfor han kan slutte å være så ufin mot barna og meg.

Hvordan håndterer dere morgengretne menn? 

Anonymkode: 46c8a...759

Dette hadde jeg aldri akseptert😡 Men, du skriver at du har sagt ifra utrolig mange ganger- så jeg vet ikke helt hva jeg skal råde deg til... Faktisk.. 

Å spørre hvordan man håndterer morgengretne menn, blir litt å ta på seg selv ansvaret for den andres dårlige oppførsel😔 Fordi det der er IKKE GREIT!!!!!!!!! 

Som en skrev over; når dere hadde en avtale -så er det fulllstendig møkka dårlig å oppføre seg sånn mot både ungene og deg😔  

Sender en klem og håper dette kan ordnes opp i, for alles skyld

[AnonymBruker]

6 timer siden, BearMama skrev:

Jeg og lurer på hvorfor han er hjemmeværende?

Er han da hjemmeværende pappa slik at han må ta seg sv barna hver dag eller en han hjemmeværende og barna er i barnehage/skole man-fre der han kan gjøre det han vil?

Eller er han arbeidsløs?

Det er uansett ALDRI ok å være ekkel og ufin mot barna. Det hadde jeg hatt nulltoleranse for. Hadde ikke akseptert at mannen min på noen måte behandlet sønnen vår på en ufin måte. Da hadde jeg faktisk gått i fra han om han ikke skjerpet seg asap.

Men da hadde jo barna måttet være alene med mannen 50 % av tiden. 

6 timer siden, BearMama skrev:

Det er helt vanlig at man kan ta annenhver dag i helgen å få sove litt ut i en travel hverdag. Om familielivet går i oppløsning pga det så er det andre underliggende ting som er problemet. 

Det blir lettere når barna sover til 09ish eller mer å ha den koselige familiefrokosten når alle er uthvilt og opplagt. 

I hvilken alder sover unger til 9? Å som jeg gleder meg til det. Der fikk jeg litt håp.

Anonymkode: 5db4b...d24

[AnonymBruker]

Siden dere bytter på det og har en avtale, så synes jeg han oppfører seg dårlig.

Når det er sagt så tror mange av de som går hjemme med ungene hele tiden mens den andre arbeider ikke trenger å få sove ut av og til.
Selv hadde jeg en mann som mente at han aldri behøvde å stå opp fordi han arbeidet så mye og trengte å sove ut i helgene. Det betydde at jeg alltid måtte stå opp både om nettene og morningene. 
Jeg var slå sliten når ungene var små av mangel på søvn og egentid at jeg fikk psykiske problemer av det i en periode. Jeg sovnet stående i dørkarmen, jeg sovnet når jeg matet ungen med hodet i grøtbollen osv. Men mannen sov fordi han jobbet jo så hardt stakars. 
Jeg har prøvd begge deler og for min del var det faktisk bedre å jobbe enn å gå hjemme hele tiden. Så ikke undervurder de som gjør det.

Anonymkode: 48f44...a63