Mannen har dårlig tålmodighet med barnet

[Prelunia]

Hei ! Noen som har det " problemet" at mannens/ ev. Kjærestens tålmodighet er dårlig når det gjelder barnet/ barna.. 

Barnet på 7.år tester veldig grenser om dagen, og vi må være ekstremt konsekvente om dagen. H#n har tidvis vanskelig for å kontrollere følelsene sine , og kan svare frekt og bli sint.. Samboeren min reagerer ofte med å bli sur tilbake, og svarer med samme mynt.. noe jeg er uenig i. Jeg mener at man kan være strengt og tydelig , men likevel være rolig. I dag reagerte jeg veldig på at han sa " du kan sitte på rommet ditt i hele mårra, jeg gidder faen ikke være med deg ".. Jeg mener det er helt uaktuelt å si , mens han mener at det må barnet tåle når det oppfører seg sånn.. 

Hvordan løser dere problemet? Ev. Hva hadde dere sagt for å få han til å skjønne at det ikke er greit?

Endret 16. november 2018 av Prelunia

[AnonymBruker]

Det hjelper ikke situasjonen at mannen også oppfører seg som sjuåringen. Du må ta en prat med han og si at han må kontrollere seg og gjerne være streng og rettferdig.?

Anonymkode: fc3b9...5ed

[Jellybean]

Spør han hvordan han forventer at barnet skal oppføre seg anderledes når han selv ikke klarer å gå forran som et godt eksempel. 

Endret 16. november 2018 av Jellybean

[Prelunia]

2 timer siden, Jellybean skrev:

Spør han hvordan han forventer at barnet skal oppføre seg anderledes når han selv ikke klarer å gå forran som et godt eksempel. 

Ja.. føler noen ganger at det blir to syvåringet som fyrer hverandre opp.. Og da blir situasjonen mye verre.

[Gjest BearMama]

2 timer siden, Jellybean skrev:

Spør han hvordan han forventer at barnet skal oppføre seg anderledes når han selv ikke klarer å gå forran som et godt eksempel. 

Jepp. Han skal være et forbilde og veilede. Ikke oppføre seg som en snurten drittunge. For han blir dust, men barnet faktisk er i en læringsprosess om hvordan takle og regulerer følelser. Det burde en voksen mann klare.

[Jellybean]

Må legge til en ting, om far fortsetter å oppføre seg sånn mot barnet så kan dere ende opp med et far-barn forhold som går til helvette for å si det mindre pent. Et barn som bare får spydighet fra en voksen når de reagerer negativt av ulike grunner vil kunne stenge alt inne eller ikke lenger stole på dem, da har man brått et mye større problem. 

Endret 16. november 2018 av Jellybean

[AnonymBruker]

Grenser til omsorgssvikt spør du meg! Langt ifra ok av far.. 

Ville bestilt time hos fvk for veiledning da dette kan skade barnet og relasjon med far. 

Anonymkode: 5e9a1...423

[Prelunia]

Jeg snakket med barnet etterpå og det var lei seg for hva som hadde blitt sagt... Jeg gikk ut til mannen min da barnet hadde gått til sengs og sa at det var uaktuelt at han sa sånn, og at måtte gå inn og ordne opp før h#n la seg. Barnet ville ikke snakke med han uten at jeg var der, så det endte med at jeg måtte være der sammen med de.. Han sa unnskyld og at han ikke mente det , og var glad i h#n. 

Han er flink ellers , for å ha det nevnt. Det er alltid han som leker og herjer, og som tuller mest.. Der er han hundre ganger bedre enn meg , men så er det jeg som takler de "konfliktsituasjonene" best. 

[AnonymBruker]

Du må si til han at nå har du som far, tatt på deg verdens viktigste jobb. Og i den jobben kan du ikke feile. Og du kan ikke si opp den jobben. 

Anonymkode: 22ad3...02d

[AnonymBruker]

Ja min mann er og litt sånn, har ikke sagt noe like alvorlig da. Men blir fort sur tilbake og bruker trusler som "ellers så blir det ikke ditt og datt." 

Og ungen plukker opp det og bruker det samme, har sagt til meg "hvis ikke får du ikke noe middag imorgen. "

 

Utrolig kjedelig... prøver å snakke med han om det, og det blir litt og litt bedre.

Anonymkode: 0c626...99e

[netpuppy]

Jeg har også en mann som lett kan ha liten tålmodighet og bli fort irritert og sur på barnet. Nå er vår bare to år så vi har ikke helt de samme utfordringene som dere, men det har vært sånn siden han var baby og for eksempel ikke sluttet å grine, eller ville sove osv. Jeg må få presisere at han aldri har gjort noe mot barnet, men han har blitt frustrert og utålmodig. 

Det er nå mye bedre, men det har vært en prosess. Heldigvis er han flink og villig til å reflektere over seg selv og vi har hatt mange gode samtaler om hvilke type foreldre vi ønsker å være og hva vi kan gjøre i forskjellige situasjoner. Samtalene tar vi alltid på tomannshånd og etter at følelsene har roet seg. Jeg prøver også å være bevisst på å ikke være anklagende, målet er å ha en dialog, ikke at han skal bli defensiv og føle at han må forsvare seg. 

Anbefaler å høre podcastene til for eksempel foreldrerådet og andre, og for eksempel lese bøkene til Jesper Juul osv. Og så prate om det etterpå. Da får man verktøy å bruke i vanskelige situasjoner som kanskje hjelper til med å gjøre lunta bittelitt lenger. Det er få ting som er så frustrerende som å stå i en stressende situasjon du hverken vet hvorfor har oppstått eller hvordan komme seg ut av. 

🙂

Endret 17. november 2018 av netpuppy

[Lotty1978]

20 timer siden, Prelunia skrev:

Hei ! Noen som har det " problemet" at mannens/ ev. Kjærestens tålmodighet er dårlig når det gjelder barnet/ barna.. 

Barnet på 7.år tester veldig grenser om dagen, og vi må være ekstremt konsekvente om dagen. H#n har tidvis vanskelig for å kontrollere følelsene sine , og kan svare frekt og bli sint.. Samboeren min reagerer ofte med å bli sur tilbake, og svarer med samme mynt.. noe jeg er uenig i. Jeg mener at man kan være strengt og tydelig , men likevel være rolig. I dag reagerte jeg veldig på at han sa " du kan sitte på rommet ditt i hele mårra, jeg gidder faen ikke være med deg ".. Jeg mener det er helt uaktuelt å si , mens han mener at det må barnet tåle når det oppfører seg sånn.. 

Hvordan løser dere problemet? Ev. Hva hadde dere sagt for å få han til å skjønne at det ikke er greit?

Dere bør vel diskutere det med hverandre istedenfor med oss utenforstående 👍

Anbefaler seg å være litt åpen - han låser seg nok dersom du går inn i diskusjonen med holdningen om at du har rett og han har feil. 

[AnonymBruker]

En vennine av meg hadde en slik far. Hun klarte ikke si nei til andre fordi hun var vant til negative reaksjoner. Hun hadde sex med noen karer på ungdomsskolen fordi hun ikke turte si nei til dominerende personer. 

Anonymkode: 968cf...247