Barna forstår ikke min manns kjærlighetsspråk/han ser ikke hva barna trenger. Hjelp?

[AnonymBruker]

Jeg har en helt fantastisk mann, som gjør alt han kan for å være en god far for barna våre. 

Problemet, slik jeg ser det, er at han ikke snakker samme "språk" som dem. Jeg har vært gift med ham lenge nok til at jeg vet at han viser sin kjærlighet via å gjøre ting for oss. Han bygger trehytte til ungene, han tilbringer kveld etter kveld etter kveld på dugnader for å ruste opp fotballbanen/lekeplassen, han pusser opp rommene deres, han holder syklene deres i stand, han bygger prinsesseseng. Han gjør alt han kan komme på for å vise dem at han bryr seg. 

Barna derimot, sier at de savner mer tid sammen med pappa. De får ikke være med og bygge trehytta, det er "for farlig". De får ikke være med og lære sykkelvedlikehold, da er de "i veien". Etterpå er far sliten når barna vil ha oppmerksomhet. Den eldste tramper i gulvet og spør "hvorfor bryr du deg ikke om oss?", og han svarer "det er jo fordi jeg bryr meg om dere at jeg har brukt så mange timer på å fikse lekeplassen, for at dere skal ha et greit sted å gå til!"

Det samme når han jobber sent. Da må de jo skjønne at han jobber mye for å få råd til å gi dem "alt". 

Barna er takknemlige for de tingene de får, men de ønsker seg mer tid sammen med ham. Turer i skogen, at han er med på lekeplassen, at han leker med dem, leser for dem, tilbringer tid med dem. Men det har han lite tid til på grunn av alt han skal gjøre for oss. 

Gudene skal vite at jeg har prøvd å få ham til å forstå at det finnes forskjellige måter å være der for hverandre, forskjellige måter å vise at man er glad i hverandre, men det synker ikke inn hos ham. Jeg er voksen, og kan tilpasse meg hans tankemåte: Han ser ikke at jeg er glad i ham fordi jeg sier det til ham, han ser at jeg er glad i ham fordi jeg tok ansvar for dekkskiftene og lagde en bedre middag. Jeg forstår det, selv om det nok ikke er slik jeg hadde foretrukket å vise kjærlighet. Jeg er mer verbal av meg, og setter pris på de gode samtalene, å gå turer sammen, lese sammen, spille et spill sammen osv. Men jeg forstår hvordan han fungerer, og vi har det fint sammen. 

Men barna skjønner jo ikke dette. De ser at pappa prioriterer jobb, dugnader, prosjekter hjemme fremfor å tilbringe tiden med dem, og de syns det er sårt. 

Er det noen som har noen gode tips til hvordan jeg kan nå frem til ham? 

Anonymkode: a48c7...123

[Rosmarin(ert)]

Hvor gamle er barna? Det er relevant her.

Er de store nok til at du kan forklare at pappa er glad i dem og at dette er måten han viser det på? Kan dere sette dere sammen som familie og snakke om dette her på en forståelig måte? Hva sier mannen din når barna tar det opp såpass direkte? Hva salgs forhold har din mann til sine foreldre?

Barn trenger tid og nærhet og kjærlighet, men de kan også få vite at det er forskjellige måter å vise det på. Jeg skulle ønske at min mor hadde forklart hvordan min far egentlig funker, det hadde spart mange krangler og diskusjoner i mine tidlige tenår. 

[Blue Berry]

Vi har det på helt samme måte her. Han elsker de over alt, men er ikke flink til å si det/kose/leke med de etc... Ikke så lett. 

Jeg har gitt opp å si noe mer, for det «når» ikke inn..

[AnonymBruker]

44 minutter siden, Rosmarin(ert) skrev:

Hvor gamle er barna? Det er relevant her.

Er de store nok til at du kan forklare at pappa er glad i dem og at dette er måten han viser det på? Kan dere sette dere sammen som familie og snakke om dette her på en forståelig måte? Hva sier mannen din når barna tar det opp såpass direkte? Hva salgs forhold har din mann til sine foreldre?

Barn trenger tid og nærhet og kjærlighet, men de kan også få vite at det er forskjellige måter å vise det på. Jeg skulle ønske at min mor hadde forklart hvordan min far egentlig funker, det hadde spart mange krangler og diskusjoner i mine tidlige tenår. 

De er 5 og 7, og spesielt 7-åringen ser ut til å lengte etter mer tid med pappa. 

Jeg kjenner ikke til hvordan min manns mor var, men hans far er helt lik min mann. Så det sitter godt inngrodd i ham. 

Vi har hatt mange samtaler om dette, men det virker som han oppfatter det som han blir angrepet uansett hvordan jeg prøver å legge det frem. Han ser på en måte bare hvordan han selv står på, og ikke at kanskje det er noe annet barna trenger. Han tenker ut fra hva han selv trenger, og han føler seg verdsatt når andre gjør ting for ham. 

Anonymkode: a48c7...123

[AnonymBruker]

TS igjen. 8 og 6 er mer riktig, begge fyller år straks🙂 Så de er store bok til å gi uttrykk for hva de ønsker. 

Anonymkode: a48c7...123

[AnonymBruker]

Min pappa er lik, og det har faktisk gitt meg ganske store problemer med å knytte meg til andre mennesker i voksen alder. Savnet alltid tid med pappa i barne- og ungdomsårene, selv om mamma ofte forklarte at han var veldig glad i meg. 

Anonymkode: f596d...88c

[Salvie]

Han burde selvfølgelig la de være med på jobbingen.

[Arkana]

Du sier du har prøvd å få ham til å forstå, men har du faktisk sagt rett ut at han må bruke mer tid med barna sine? Det som kan virke tydelig for deg kan for andre være vag hinting. Du må være klar og tydelig og si akkurat hva du vil at han skal gjøre, ikke gå rundt grøten ved å snakke om ulike måter å vise kjærlighet og slikt som kanskje ikke sier ham så mye. Det er mulig du allerede har gjort det altså, men som sagt er det ikke sikkert at det du har sagt til ham er like tydelig for ham som det er for deg.  

[Aragorn ll Elessar]

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i dette. Pappa er sånn. Jeg synes fortsatt den dag i dag at det er vanskelig å forholde meg til at han ikke sier «jeg er glad i deg» eller gir meg en klem når det er tydelig at jeg er lei meg osv (er 22). Jeg kan frustrere meg myyye over det, men så kommer jeg på at pappa stiller opp ved å reparere bilen min om det trengs osv. Han hjelper til på de områdene han er god på i stedet. Og når jeg tenker meg om, vet jeg av erfaring, og pappa har også sagt det selv, at også farfar var på samme måte. Han var ikke en kjærlig mann, men hans måte å vise kjærlighet til barnebarna var å ta de med på gåturer, lage pil og bue osv

Anonymkode: cf9dc...15f

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Salvie skrev:

Han burde selvfølgelig la de være med på jobbingen.

Ja, det mener jeg også. Det vil han sjelden. Han ser ikke hva det "skal være godt for", og vil helst bare få ting unna. 

Jeg har prøvd flere ganger å si at han kunne slått to fluer i en smekk - gjøre noe fint for barna og gitt dem tid sammen med ham samtidig. Så tar han dem kanskje med og gjør en ting, men neste gang er det glemt igjen. Jeg føler at jeg må "insistere" på at han skal ta dem med for at han faktisk skal gjøre det. 

TS

Anonymkode: a48c7...123

[Salvie]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det mener jeg også. Det vil han sjelden. Han ser ikke hva det "skal være godt for", og vil helst bare få ting unna. 

Jeg har prøvd flere ganger å si at han kunne slått to fluer i en smekk - gjøre noe fint for barna og gitt dem tid sammen med ham samtidig. Så tar han dem kanskje med og gjør en ting, men neste gang er det glemt igjen. Jeg føler at jeg må "insistere" på at han skal ta dem med for at han faktisk skal gjøre det. 

TS

Anonymkode: a48c7...123

Det er jo positivt dersom det hjelper å insistere.

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Arkana skrev:

Du sier du har prøvd å få ham til å forstå, men har du faktisk sagt rett ut at han må bruke mer tid med barna sine? Det som kan virke tydelig for deg kan for andre være vag hinting. Du må være klar og tydelig og si akkurat hva du vil at han skal gjøre, ikke gå rundt grøten ved å snakke om ulike måter å vise kjærlighet og slikt som kanskje ikke sier ham så mye. Det er mulig du allerede har gjort det altså, men som sagt er det ikke sikkert at det du har sagt til ham er like tydelig for ham som det er for deg.  

Så direkte som det jeg skriver her. Det jeg skriver her har jeg sagt ord for ord flere ganger. Jeg har også prøvd å skrive det til ham, men han ser det ikke selv. 

Jeg stiller også spørsmål for å prøve å få ham til å se, som når var sist gang ungene fikk være med på prosjektene? Eller når var sist gang han satte seg ned med dem for å leke eller lese? Spurte hvordan dagen deres har vært? 

Men han mener at de burde kunne se at han elsker dem ut fra hva han gjør for dem nå. Og de vet nok at han er glad i dem, men jeg tror likevel de trenger å høre det, og at han må høre når de sier at de vil ha av tiden hans. 

TS

Anonymkode: a48c7...123

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Salvie skrev:

Det er jo positivt dersom det hjelper å insistere.

Ja, det er sant. Men så fører det til andre problemer igjen, som at han føler at jeg maser på ham. Jeg skulle ønske at jeg slapp å insistere hele tiden. 

TS

Anonymkode: a48c7...123

[AnonymBruker]

Har barna sagt rett ut til ham at de opplever at han prioriterer andre ting enn dem? Jeg forstår ikke hvordan man som voksen kan ignorere at sine egne barn sier at de opplever at man som forelder ikke er glad i dem. Jeg hadde blitt knust hvis barna mine sa slikt og prøvd å gjøre noe med det. Ser han ikke verdien av å ha dem med på aktivitetene? Ja de er kanskje i veien men man knytter bånd, lager gode barndomsminner, lærer barna verdien av "hardt arbeid" og å delta. Å bare få ting servert gir ikke samme gleden. Nei jeg vet dessverre ikke hvordan du skal nå til ham. Man skulle tro voksne mennesker klarte å se ting fra et annet perspektiv enn sitt eget. 

Anonymkode: 3da19...62f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har barna sagt rett ut til ham at de opplever at han prioriterer andre ting enn dem? Jeg forstår ikke hvordan man som voksen kan ignorere at sine egne barn sier at de opplever at man som forelder ikke er glad i dem. Jeg hadde blitt knust hvis barna mine sa slikt og prøvd å gjøre noe med det. Ser han ikke verdien av å ha dem med på aktivitetene? Ja de er kanskje i veien men man knytter bånd, lager gode barndomsminner, lærer barna verdien av "hardt arbeid" og å delta. Å bare få ting servert gir ikke samme gleden. Nei jeg vet dessverre ikke hvordan du skal nå til ham. Man skulle tro voksne mennesker klarte å se ting fra et annet perspektiv enn sitt eget. 

Anonymkode: 3da19...62f

Den eldste spør rett ut hvorfor hun ikke får være med, og hvorfor han ikke har tid til å leke med dem. Det er akkurat som han ikke skjønner spørsmålet på en måte... "Jeg har da gjort kjempemasse for deg i dag!" er et typisk svar, og så ramser han opp hvordan han har hentet ned skiene fra garasjen, byttet batterier i leker, fyllt luft i sykkeldekkene. Flott det, for all del, men det er jo ikke det barnet ønsket. 

TS

Anonymkode: a48c7...123

[Gjest BearMama]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er sant. Men så fører det til andre problemer igjen, som at han føler at jeg maser på ham. Jeg skulle ønske at jeg slapp å insistere hele tiden. 

TS

Anonymkode: a48c7...123

FK? Få litt objektive innspill...?

[AnonymBruker]

Vis han denne tråden? Be han lese gjennom alt og ta hintet..
Det er fint at han har sin måte å vise kjærlighet ovenfor barna sine, men barn trenger mer. De trenger at han ser de, de trenger at han deltar med dem, hører dem og viser interesse. Han burde la de være med på byggeprosjekter. Evt at de kan ha sine egne byggeprosjekter samtidig som pappa holder på med sitt prosjekt? trenger de hjelp kan de få hjelp av pappa. Da er de sammen, og gjør noe sammen. Hvor vanskelig kan det være? Jeg hadde revurdert hele mannen for å være ærlig...hadde ikke orket å leve med en sånn mann...

Anonymkode: 62220...3bb

[Puny]

Han kan ikke gjemme seg bak at han har et annet « kjærlighetsspråk», han må møte barna der de er. Det er ganske sterkt av så unge barn å si så direkte til faren sin « hvorfor bryr du deg ikke om oss»? Det er et klart og sterkt budskap han bør ta til seg. 

Endret 16. november 2018 av Puny

[AnonymBruker]

Dere er kjempeheldige med at barna faktisk klarer å si tydelig hva de trenger. Men det kan godt hende de gir opp til slutt, så dette må tas tak i før det er for sent, Mannen din er faktisk en dårlig far når han ikke klarer å tilpasse seg etter hva barna trenger, men forventer at de tilpasser seg han. Alt det han har ramset opp «alt jeg har gjort for deg» og at han jobber mye, er ikke ting som gir noe som helst relasjon med barna. Han snakker ikke med dem, leker ikke med dem, lærer dem ikke praktiske ting. Ønsker han i det hele tatt å bli kjent med sine egne barn?

Dette er ikke «annerledes kjærlighetsspråk», det er en mann som ikke klarer å gi barna den kjærligheten og oppmerksomheten de trenger. Du må bli mer tydelig her, du må slutte å være bekymret for at han blir såret eller sur, for nå sårer han og skuffer barna sine.

Anonymkode: 1ccb7...d04