Blir så sliten av å besøke mamma

[AnonymBruker]

Mamma ble enke for ett år siden.  Og hver gang hun får brev fra det offentlige ( eks skatteetaten , vegvesenet. Etc) så er hun fortvilt over det . Jeg forstår hva som har skjedd - hun sier hun forstår .. men hvorfor... og så er det på ann igjen. Hun står å kjefter, gråter , er helt fra seg, jeg forklarer - hun sier hun forstår - men så begynner hun igjen..

 

jeg sitter her med hjertebank og ett skyhøyt afrenalinnivå av å være i samme rom.. det er hakk i plata... 

hva gjør jeg?? Jeg klarer ikke å være med dette menneske, men hun er moren min- og er helt alene hvis jeg drar..

 

Anonymkode: e366c...5dc

[AnonymBruker]

Har en sånn mor jeg også, har gått så langt at jeg har sagt til min mor at hvis hun ikke roer seg og reagerer annerledes, trekker pusten og skjerper seg, så blir jeg helt ødelagt. Det har blitt bedre, men må fortsatt minne henne på hvordan hennes oppførsel påvirker meg og sliter meg ut, føler med deg 

Anonymkode: 154d9...c1c

[Muskath]

Hun er et voksent menneske og burde lære seg å takle brev og henvendelser som hun får. Det går an å ringe til avsenderen og spørre også.  Det er faktisk ikke din jobb å gjøre livet hennes lett selv om hun er din mor.

Hvis hun er totalt hjelpeløs uten noen, så kanskje hun kan søke om støttekontakt. Da må hun henvende seg til fastlegen. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har en sånn mor jeg også, har gått så langt at jeg har sagt til min mor at hvis hun ikke roer seg og reagerer annerledes, trekker pusten og skjerper seg, så blir jeg helt ødelagt. Det har blitt bedre, men må fortsatt minne henne på hvordan hennes oppførsel påvirker meg og sliter meg ut, føler med deg 

Anonymkode: 154d9...c1c

Takk  

Anonymkode: e366c...5dc

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: 75202...752

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Muskath skrev:

Hun er et voksent menneske og burde lære seg å takle brev og henvendelser som hun får. Det går an å ringe til avsenderen og spørre også.  Det er faktisk ikke din jobb å gjøre livet hennes lett selv om hun er din mor.

Hvis hun er totalt hjelpeløs uten noen, så kanskje hun kan søke om støttekontakt. Da må hun henvende seg til fastlegen. 

Jeg ringte, selv om jeg forsto- og har sagt at hun må snakke med saksbehandler (mest for at de skal få høre hvordan mennesker reagerer-) men hun vil ikke ringe...

 

 

Anonymkode: e366c...5dc

[Muskath]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg ringte, selv om jeg forsto- og har sagt at hun må snakke med saksbehandler (mest for at de skal få høre hvordan mennesker reagerer-) men hun vil ikke ringe...

 

 

Anonymkode: e366c...5dc

Da må du være hard og ikke gjøre det for henne. Hun er nødt til å lære seg å ordne opp i ting selv. Hun lærer ikke når andre gjør ting for henne. 

[petterm]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mamma ble enke for ett år siden.  Og hver gang hun får brev fra det offentlige ( eks skatteetaten , vegvesenet. Etc) så er hun fortvilt over det . Jeg forstår hva som har skjedd - hun sier hun forstår .. men hvorfor... og så er det på ann igjen. Hun står å kjefter, gråter , er helt fra seg, jeg forklarer - hun sier hun forstår - men så begynner hun igjen..

 

jeg sitter her med hjertebank og ett skyhøyt afrenalinnivå av å være i samme rom.. det er hakk i plata... 

hva gjør jeg?? Jeg klarer ikke å være med dette menneske, men hun er moren min- og er helt alene hvis jeg drar..

 

Anonymkode: e366c...5dc

Jeg tenker at hver gang hun får den typen brev så blir hun på men måte minnet om at mannen hennes ikke er der for henne lenger. På en måte en sorgreaksjon. Prøv å snakke med henne om det. Hun må rett og slett prøve å roe ned litt. Hun har jo som regel god tid på å svare på brev og henvendelser. Sånn jeg forstår deg er hovedproblemet hennes reaksjon - ikke nødvendigvis at du hjelper henne? Kanskje du kan hjelpe henne med å finne ut hva hun skal svare, hvem hun evt. må spørre om hjelp osv, men la henne skrive, ringe osv, sånn at hum venner seg til å klare å svare på egenhånd.

Jeg kan godt tenke meg at det er en utfordring å forholde seg til det offentlige hvis hun i mange år har overlatt alt sånn til mannen sin. Er mora di aktiv utenfor huset? Hvis hun ikke har jobb eller er aktiv utenfor huset så hadde det sikkert vært greit for henne å komme seg litt ut, så hun får andre å prate med enn (bare) deg. Blir forhåpentligvis mindre slitsomt for deg også.

[AnonymBruker]

13 timer siden, petterm skrev:

Jeg tenker at hver gang hun får den typen brev så blir hun på men måte minnet om at mannen hennes ikke er der for henne lenger. På en måte en sorgreaksjon. Prøv å snakke med henne om det. Hun må rett og slett prøve å roe ned litt. Hun har jo som regel god tid på å svare på brev og henvendelser. Sånn jeg forstår deg er hovedproblemet hennes reaksjon - ikke nødvendigvis at du hjelper henne? Kanskje du kan hjelpe henne med å finne ut hva hun skal svare, hvem hun evt. må spørre om hjelp osv, men la henne skrive, ringe osv, sånn at hum venner seg til å klare å svare på egenhånd.

Jeg kan godt tenke meg at det er en utfordring å forholde seg til det offentlige hvis hun i mange år har overlatt alt sånn til mannen sin. Er mora di aktiv utenfor huset? Hvis hun ikke har jobb eller er aktiv utenfor huset så hadde det sikkert vært greit for henne å komme seg litt ut, så hun får andre å prate med enn (bare) deg. Blir forhåpentligvis mindre slitsomt for deg også.

Hun jobbet i en jobb hvor man får lite sosialt nettverk - og hun er akkurat nå gått av med pensjon..

jeg har brødre også- og de blir like "ødelagt" som meg av å være i samme rom når det er noe hun "tenker " på ..,

Anonymkode: e366c...5dc

[Sliten&kjørt52]

Det å miste en av sine nærmeste kan oppleves som at en mister noe av seg selv. De vi lever i nærheten av kan bidra til å gi vårt liv mening, og når de blir borte kan det innebære en stor forandring

Fra: https://helsenorge.no/psykisk-helse/dodsfall-sorg-og-sorgreaksjoner#Ulike-reaksjoner-på-dødsfall 

Slitsomt: Ja..!

 

Hennes feil... Neppe !

 

A.(CAVE:Fnatt)

[AnonymBruker]

Hvis du og brødrene dine blir "helt ødelagt" av dette, så har dere jo minst like store problemer som henne. Hjertebank og skyhøyt adrenalinnivå faktisk. Herregud, hvor skjør er du? Og å kalle moren sin "dette menneske", og å snakke om å dra?  Skjønner du ikke at hun sliter med sorg og savn, og at det tar tid for henne å venne seg til ting? Syns dere ser ut som en lite forståelsesfull søskenflokk. Skjerp dere. 

Anonymkode: 4c745...2d7