Fortvilet over sønn etter samtale med stemor

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn på 12 år. Meg og hans far gikk fra hverandre når han var 3. Meg og sønn flyttet til en annen kommune, siden det var der jeg kom fra. Ikke mer enn 45 min unna, så frem til han begynte på skolen hadde faren han mye, men etter skole start har det vært vanlig samvær annehver helg, mye i ferier og også ekstra langhelger og planleggingsdager. Samarbeidet mellom oss er bra.

Far fikk ny dame med 2 barn når gutten vår var 5. Hun hadde 2 barn fra før, en ett år mindre enn vår og en ett år større. Sammen har de fått 2 barn, så de er 5 barn tilsammen når de er alle. Hans nye dame er en grei og fornuftig dame som behandler sønnen vår bra, og på helt lik linje som våre egne og vårt samarbeid er også bra, kan prate om alt vedrørende samvær likeså godt med henne som med far. 

Pga helseplager hos meg og dårlig økonomi er det ikke stort vi finner på, lange ferier, lekeland, turer og slik er det lite av her. Han er også mitt eneste barn, så her er det bare meg og han. Han har ikke mange venner, og liker å sitte med tvspill hos meg. Han trives på samvær hos far og blir glad når han kan komme der ekstra. Der skjer det alltid masse, formingsaktiviteter, baking og matlaging, brettspill, turer i natur, på sykkel, på strand, lekeland, actionhouse, badeland, ferier osv. De er flinke til å aktivisere barna og ta de med på ting. Og han har alltid likt at det er mange å leke med der, siden han alltid er alene her.

Saken er den at han har store problemer med å dele tingene sine. Han låner hele tiden de andres leker, men blir sinna og ifra seg om noen rører noe som er hans. De har prøvd å snakke med han mange ganger, forklart at han ikke kan forvente å få låne de andres leker om de ikke får låne hans. Da har han heller valgt å sette seg ned å ikke delta i lek fremfor å dele. De har tenkt at dette vil gå over, og gitt han tid, tatt det opp fra tid til annen, uten bedring.

Idag snakket jeg med kona til mannen, og hun var litt rådvill. Hun fortalte at det var ingen bedring. Når de var på turer og fikk penger for å handle seg noe, kjøpte han ingenting. Ikke ville han bruke ukepenger heller. De prøvde å hjelpe han med å finne ting, men han sier bare at han ikke vil han noe. De andre kjøper leker og ting, mens han har flere 1000 på konto nå siden han aldri bruker pengene sine. Han jar aldri noen ønsker til jul og bursdag, så nå når alle skulle skrive ønskeliste hadde de sagt at hvis noen valgte å ikke skrive noe, fikk de ikke gaver, for de kunne ikke drive på å kjøpe masse som aldri ble brukt. Dette var jo ment for han, men ble sagt til alle. De andre skrev masse, mens han skrev hjelm, tskjorte og penger. Hva skal han med penger når han har masse fra før og ikke bruker noe, tenker jeg.

Til jul og bursdag har de alltid gitt han masse gaver, lik sum som de andre barna. Men han bruker det ikke. Hun fortalte at det var så vanskelig å finne gaver, så de brukte noen av de andres ønsker eller ting de tenkte var kult, for at han skulle få gaver. Han åpner det ikke engang, alt fra ifjor lå uåpna i et skap. Lego, VR-briller, brettspill, forskningssett og mye annet.

Vrbriller og brettspill var egentlig noe en av de andre ungene ønsket seg og hun fortalte at der pleide de å gjøre det sånn at noen ting fikk de ha for seg selv, mens andre ting som brettspill og leker en stund etter det var fått og ikke ble så mye brukt, kunne brukes av alle. Så de har siden før sommeren prøvd å oppfordre han til å ta årets julegaver i bruk, uten at han har rørt de. Så sist helg tok de ut VR briller og brettspill og lot de andre få bruke det. Endel av de andre gavene som var helt uåpna spurte de om han ville åpne og bruke og når han sa nei, tok de det med å ga det til frelsesarmeen. De forklarte at de ikke kunne ha ting for tusenvis av kroner liggenes ubrukt i et skap, når det var så mange som ikke hadde noe.

Så er de jo fortvila om hva de skal gjøre denne jula. Skal de gi han hjelm og tskjorte og ikke noe mer, siden det var beskjeden som ble gitt om det ikke stod mer på lista. Eller skal de fortsette å kjøpe kule og fine gaver som ikke blir brukt pga av hans frykt for å dele?

Mener dere det er riktig at han blir tvunget til å dele, eller bør han få låne de andres ting, uten å måtte dele igjen?

Noen som har noen råd?

Er ikke sur på far og kona, mer fortvilet over at min sønn sliter. Skjønner jo at de prøver å lære han å dele, men tror alikevel det er vanskelig for han å forstå.

Anonymkode: ec55f...cee

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Skal de gi han hjelm og tskjorte og ikke noe mer, ...

Anonymkode: ec55f...cee

Eh, ja...

Det må da være mer enn bra nok gave - også siden han tydeligvis ikke ønsker seg noe mer/annet.

Og nei, han bør heller ikke få låne andres ting, om han ikke er interessert i å dele/låne bort selv. 

Anonymkode: 89826...312

[AnonymBruker]

Hva er problemet her? At ungen ikke er materialistisk? De kan kjøpe tøy til ham, det blir brukt og er fornuftig. At han ikke deler leker er forøvrig ikke noe problem om de kjøper de samme lekene til ham som han låner av andre?

Anonymkode: 278fc...0a1

[AnonymBruker]

Hos meg er han materalistisk, han vil gjerne ha hele lekebutikken.

Anonymkode: ec55f...cee

[Gjest blåbærpike]

Tips til stemor og far: La være å kjøpe gaver barnet ikke vil ha. Sett heller pengene dere ville brukt på konto. Å ha tusenvis på konto kommer han så absolutt til gode den dagen han trenger egenkapital til bolig, penger til førerkortet eller noe annet. 

[Skyskraper]

Dere gir han "kule og fine ting" han aldri har ønsket seg, og blir forundret over at han ikke åpner dem? Jeg skal ikke sitte her og leke psykolog, men det virker som dere fremmedgjør gutten fordi han ikke har interessene dere forventer at han skal ha. Vær heller stolt over sønnen din, som ikke har behov for stadig nye ting. Gi han pengene han ønsker seg, de kommer godt med til førerkort og utdanning og leilighet. Hvis han synes det er spennende med sparing, kan jo julegaven for eksempel være investering i fond i hans navn. DNB tilbyr det (og sikkert mange andre).

[AnonymBruker]

Aksepter at sønnen din er den han er, ikke tving på han leker han ikke ønsker seg. Det at han ikke vil dele men fremdeles bruke deres leker burde jo selvfølgelig blitt gjort noe med. Det er jo bare bra at han sparer penger og ikke er materialistisk hos faren. Skulle gjerne vært så flink da jeg selv var 12. Barn er ikke like.

Selvfølgelig er han materialistisk hos deg, du sier jo selv at han ikke har andre å være med og dere har ikke råd til å gjøre så mye så da er det mer fristende å leke med ting. Hos faren er det mer å gjøre å folk å leke med. Det spiller inn.

Anonymkode: 1c193...014

[AnonymBruker]

Kjøp klær, sko, sokker, undertøy, jakke, lue, votter.. Eller ting han trenger til rommet sitt (som f.eks en bokhylle, ny seng, sengetrekk, laken, bilder, plakater, nattbord..)

Om han ikke trenger leker og kule ting så er det jo bare å gi han ting som han trenger og etterhvert må bruke.

Anonymkode: 8c6b1...c2e

[AnonymBruker]

Jeg ville gitt opplevelser. 7 åringen her ønsker seg masse men leker ikke med det når det først er i hus. Så hva med gavekort/ årskort på badeland, lekeland, hoppepark etc. Det kjøper vi 🙂 teater er også veldig populært, evnt konsert. Det kommer deg til gode også for da kan dere benytte dere av det når han er hos dere 🙂 Eller hva med svømmekurs, teaterkurs etc. 

Anonymkode: fd495...758

[estrella]

Men, hvis han ikke deler lekene med de andre ungene hos far, da kan ikke han låne deres heller.  Hvis ungen her ikke deler, da får han ikke låne av oss/søskenbarn. 

[AnonymBruker]

Jeg er ingen ekspert. Men kan det være at han hadde hatt godt av å snakke med en profesjonell? På meg høres det ut som om det ligger en del følelser bak denne adferden, særlig når du beskriver at den er annerledes hos deg enn hos dem. 

Anonymkode: 20560...6b3

[AnonymBruker]

Hva han skal med penger? Jeg og min bror sparte våre penger, og begge var huseiere som 19-åringer. Og hva søren er poenget med å gi unger penger og nærmest tvinge de til å kjøpe ting de ikke vil ha? Guttungen virker som den eneste oppegående av dere. 

Anonymkode: 10892...bed

[AnonymBruker]

Det at han sparer og sparer på pengene, og aldri har "råd" til noe, hva ligger bak dette? Har han ikke lyst på noen ting, eller "hoarder" han mot en potensiell frykt i fremtiden. Dette minner meg om en av mine tvangstanker som går på at jeg ikke kan unne meg noe, i en periode før jeg fikk hjelp snudde jeg på krona, selv når jeg etter hvert ikke trengte, og selv når jeg fikk gavekort (for foreldrene mine ville jo ikke gi meg penger) sleit jeg med å bruke det opp. Jeg var syk. 

Håper selvsagt at det er noe mye mindre vanskelig som ligger bak dette, og at det ikke er blitt tvangsatferd for sønnen din. Snakk med ham, hva sparer han til, hvorfor vil han ikke bruke penger, og spør hvordan han ville føle hvis han MÅTTE bruke pengene (mitt svar ville vært angst og et enormt ubehag: "det går ikke"). 

Anonymkode: 2d71f...d7d

[Trolltunge]

Han er 12 år, og da er det ikke vanskelig for ham å forstå at han må dele, og jeg synes det er litt bekymringsverdig at du tenker det. Det er utrolig viktig at du også forteller ham dette, og ikke unnskylder ham med at det er vanskelig for ham. Han skal kunne fungere med andre, ikke bare familien, og å dele er svært viktig lære. Selv om du ønsker å forstå din sønn, så må du ikke unnskylde ham i dette. 

Hvordan reagererte han da lekene hans ble gitt bort? Det kan si noe om han ikke pakker dem opp fordi han ikke er interessert i dem, eller om han ikke pakker opp i frykt for å måtte dele dem. Er det det siste, så er det bekymringsverdig! 

Å vise takknemlighet er også en viktig lære. Mine barn får streng beskjed om å takke pent, også for gaver de ikke liker så godt. Dette har de fått høre fra de var så små at nå bare himler de med øynene om jeg gjentar det, for det er en selvfølge for dem. 

At han sparer penger er mer forståelig når dere har det litt trangt. Jeg har en niese på mannens side som sparer alt hun får. De har det trangt økonomisk, og det vet hun, så å være sparsommelig ligger omtrent i blodet hennes. Det virker som hun ikke har samvittighet til å sløse. Såpass at nå gir vi alltid en gave pluss penger. Hun er veldig glad for gaven, men hadde nok ikke hatt samvittighet til å kjøpe seg noe dersom vi kun ga penger. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det at han sparer og sparer på pengene, og aldri har "råd" til noe, hva ligger bak dette? Har han ikke lyst på noen ting, eller "hoarder" han mot en potensiell frykt i fremtiden. Dette minner meg om en av mine tvangstanker som går på at jeg ikke kan unne meg noe, i en periode før jeg fikk hjelp snudde jeg på krona, selv når jeg etter hvert ikke trengte, og selv når jeg fikk gavekort (for foreldrene mine ville jo ikke gi meg penger) sleit jeg med å bruke det opp. Jeg var syk. 

Håper selvsagt at det er noe mye mindre vanskelig som ligger bak dette, og at det ikke er blitt tvangsatferd for sønnen din. Snakk med ham, hva sparer han til, hvorfor vil han ikke bruke penger, og spør hvordan han ville føle hvis han MÅTTE bruke pengene (mitt svar ville vært angst og et enormt ubehag: "det går ikke"). 

Anonymkode: 2d71f...d7d

Jeg må legge til, jeg hadde hoppet over avsnittet der det står at du sliter økonomisk. Dette påvirket meg også. At mine foreldre hadde lite penger. Det kan ha noe med det å gjøre, hvis det er sånn at det er blitt en slags beskyttelse mot dårlig økonomi. "Hva om jeg en dag trenger dem?". Hvordan lever du i hverdagen? Veldig sparsommelig og aldri kan gjøre noe? Kanskje han frykter for det samme?

Anonymkode: 2d71f...d7d

[SkjultBruker]

Jeg syns at det er et virkelig stort problem med dette, og det er at de har valgt å gå i skapet hans og ta tingene som er HANS tilbake igjen. VR-brillene er HANS, om ikke han ønsker å bruke dem selv så gir ikke det andre rett til å bruke dem av den grunn. Og å gi bort tingene hans, med begrunnelsen at de er ubrukt, er jo helt bak mål. Det viser ham jo at han har rett i å være redd for å dele, redd for å låne bort tingene sine, og at han burde vokte tingene sine som en hauk for å ikke miste dem!

Når det er sagt kan han ikke forvente å få låne uten å låne bort, så det ville jeg vært streng på. Han kan ikke forvente at de andre barna skal dele med ham dersom han ikke er villig til å dele selv. 

Kanskje han sparer til noe større? Det er jo bare flott om han ønsker seg penger og klarer å sette dem av i stedet for å bruke dem? Når den tid kommer har han kanskje penger til sertifikat eller egenkapital hvis han fortsetter å ønske seg penger, hva er vel bedre enn det? 

Jeg tenker at løsningen må være: 

- Andre holder seg langt unna tingene hans, og forsyner seg ikke av hans ting/gir bort hans ting. Det er frekt, og faktisk direkte slemt syns jeg. 

- Det bør følges opp at man må dele for å få låne. Det gjelder for alle. 

- La ham ønske seg penger om han vil, men oppmuntre ham til å finne noe han interesserer seg for i tillegg. 

[AnonymBruker]

Tror dere misforstår. Det er ikke det at han egentlig ønsker seg penger, eller ikke ønsker å kjøpe ting. Og at han ikke åpner gavene fordi han ikke liker de. Han vil ikke ha noe eller bruke noe fordi han er redd fir å dele. Han har panikk for at andre skal bruke hans ting. Egentlig ønsker han seg masse. Er nok mye av grunnen til at han sliter sosialt også. Han vil ikke ha besøk for han vil ikke dele.

Derfor mener far og kona etter å ha prøvd det meste i mange år at han må sitte på julafta med en hjelm og tskjorte i to pakker mens de andre får mange og at han må slutte å bruke deres leker siden han ikke vil bidra med å låne bort sitt. De tenker at han må prøve å lære på den harde måten at det går bare utover han selv og at han blir sittende uten noe og heller ikke kan bruke andres ting. Men jeg er redd han ikke forstår og vil bli lei seg og føle seg forskjellsbehandlet.

Anonymkode: ec55f...cee

[AnonymBruker]

3 minutter siden, SkjultBruker skrev:

Jeg syns at det er et virkelig stort problem med dette, og det er at de har valgt å gå i skapet hans og ta tingene som er HANS tilbake igjen. VR-brillene er HANS, om ikke han ønsker å bruke dem selv så gir ikke det andre rett til å bruke dem av den grunn. Og å gi bort tingene hans, med begrunnelsen at de er ubrukt, er jo helt bak mål. Det viser ham jo at han har rett i å være redd for å dele, redd for å låne bort tingene sine, og at han burde vokte tingene sine som en hauk for å ikke miste dem!

Når det er sagt kan han ikke forvente å få låne uten å låne bort, så det ville jeg vært streng på. Han kan ikke forvente at de andre barna skal dele med ham dersom han ikke er villig til å dele selv. 

Kanskje han sparer til noe større? Det er jo bare flott om han ønsker seg penger og klarer å sette dem av i stedet for å bruke dem? Når den tid kommer har han kanskje penger til sertifikat eller egenkapital hvis han fortsetter å ønske seg penger, hva er vel bedre enn det? 

Jeg tenker at løsningen må være: 

- Andre holder seg langt unna tingene hans, og forsyner seg ikke av hans ting/gir bort hans ting. Det er frekt, og faktisk direkte slemt syns jeg. 

- Det bør følges opp at man må dele for å få låne. Det gjelder for alle. 

- La ham ønske seg penger om han vil, men oppmuntre ham til å finne noe han interesserer seg for i tillegg. 

Dette har bare blitt gjort en gang etter 7 års kamp med å prøve å få han til å dele, så her er jeg ikke enig i at det var feil.

Han ble forberedt i mnd før og de fortalte han at om ikke han ønsket å bruke det selv, fikk andre få nytte av det. Etter at tingene var åpna og brukt, brukte han både VR briller og spill selv og hadde det kjempegøy. Men de tingene er ikke lenger hans, men felles, siden han fikk et valg om å bruke de selv eller å miste de. Når de plutselig ble tatt i fra han og gjort om til felles ting kunne han bruke de uten problem.

Anonymkode: ec55f...cee

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror dere misforstår. Det er ikke det at han egentlig ønsker seg penger, eller ikke ønsker å kjøpe ting. Og at han ikke åpner gavene fordi han ikke liker de. Han vil ikke ha noe eller bruke noe fordi han er redd fir å dele. Han har panikk for at andre skal bruke hans ting. Egentlig ønsker han seg masse. Er nok mye av grunnen til at han sliter sosialt også. Han vil ikke ha besøk for han vil ikke dele.

Derfor mener far og kona etter å ha prøvd det meste i mange år at han må sitte på julafta med en hjelm og tskjorte i to pakker mens de andre får mange og at han må slutte å bruke deres leker siden han ikke vil bidra med å låne bort sitt. De tenker at han må prøve å lære på den harde måten at det går bare utover han selv og at han blir sittende uten noe og heller ikke kan bruke andres ting. Men jeg er redd han ikke forstår og vil bli lei seg og føle seg forskjellsbehandlet.

Anonymkode: ec55f...cee

Har man så panikk for å dele trenger man profesjonell hjelp. 

Anonymkode: 2d71f...d7d

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Har man så panikk for å dele trenger man profesjonell hjelp. 

Anonymkode: 2d71f...d7d

Hvem tenker du en bør kontakte da? Helsesøster kanskje?

Anonymkode: ec55f...cee