Fortsette forholdet etter utroskap....

[Gjest Anonymous]

Hei!

Er det noen av dere som har opplevd utroskap, og som fremdeles er sammen med den som var utro? Jeg er i en slik situasjon nå, og jeg trenger råd og erfaringer fra noen som har vært gjennom det samme...

Samboeren min og jeg har to barn sammen, en på snart 3,5 år og en på snart 2 år. To tette, altså. Graviditetene, ammingen og alt rundt dette, gjorde at jeg følte meg forferdelig sliten og trøtt hele tiden, jeg følte at kroppen min var fæl og stygg - noe som gjorde at jeg nektet samboeren nærhet og sex.... Lenge.... Sånn ca fra jeg ble gravid med nummer to, til jeg fant ut av utroskapet hans, da nummer to var nesten 1 år gammel.

Da hadde han hatt et forhold til ei på jobben siden minstejenta var ca. 7mnd gammel.... Jeg hadde jo merket at han var forandret i humør og oppførsel, og at han var mye på "jobb", men jeg trodde dette var en periode som ville gå over av seg selv. Mitt humør var også dårlig, og vi gikk begge rundt og var sure....

Jeg fikk høre et rykte av en venninne av meg, om at samboeren min var utro, og jeg konfronterte han med dette samme kvelden, og det viste seg altså at dette var sant. Dette var i april ifjor. Han forlot oss. Han følte at vi ikke var annet enn venner lenger. Jeg var totalt knust. Hadde aldri trodd dette om han. Jeg trodde vi bare var inne i en vanskelig periode, slik som de fleste par er.

Han var "sammen med" denne jenta frem til midten av desember ifjor. Mye frem og tilbake der, de var aldri offisielt et par. I denne tiden ble kommunikasjonen mellom meg og samboeren min bare bedre og bedre, vi har aldri hatt så god kommunikasjon som nå! Så det vi har kommet frem til er at det var kommunikasjons-problemene oss imellom som førte til at det gikk så galt som det gjorde.

Dette er absolutt ingen unnskyldning for det han har gjort, men det er en ny start for oss å innrømme problemet, og prøve forholdet på nytt.

Jeg var hele tiden trøtt og sliten, og manglet totalt sex-lyst, fordi jeg følte at jeg gjorde alt alene i hjemmet, med barna og alt. Det gjorde sitt til at humøret mitt var mye på bånn.

Han følte at han var gjest i sitt eget hjem, at jeg ikke var glad i han lenger.... At han ikke fikk oppmerksomhet, sex og nærhet gjorde også sitt til at han følte seg overflødig....

All min oppmerksomhet var rettet på barna, aldri mot han....

Han har nå avsluttet forholdet til denne andre jenta, han var sammen med henne sist i midten av desember, og da fortalte han henne at han ville avslutte det forholdet de hadde, og satse på meg igjen.

Så nå har han flyttet tilbake til meg og barna, vi har det kjempefint sammen, kommuniserer veldig bra, har er sex-liv som fungerer bra (men som sikkert kan bli bedre, siden selvtillitten min må bygges opp igjen....).

Likevel må jeg jo innrømme at tvilen kommer krypende av og til.... Har jeg gjort det rette? Det er jo selvfølgelig bare jeg som kan svare på det, men jeg lurer på om det er andre som har vært i samme situasjon, og kan dele sine erfaringer med meg....?

Dette ble kanskje rotete skrevet, og det er jo så mye mer jeg kunne ha fortalt! Men nå sier han til og med at han vil gifte seg med meg, og det har vi ikke vært inne på før. Jeg vil jo gjerne tro på det han sier, og jeg kan ikke se at han vil få noen andre fordeler enn meg og barna hvis vi gifter oss.....?

Jeg har tilgitt han det han har gjort, fordi jeg er enig i mye av det han har sagt om forholdet vårt i "den dårlige tiden", men jeg vil selvfølgelig aldri glemme det! Og jeg vil aldri ta noe av skylden for utroskapet hans på meg! Jeg ser jo at jeg også har mye av skylden for at vi ikke hadde det bra sammen i den tiden, og det ansvaret tar jeg på meg! Og det er det vi jobber sammen om nå!

Andre med erfaringer som kan hjelpe oss videre på veien?

[Gjest Anonymous]

Har ingen erfaringer med dette, men det virker til at du gjør det rette.

Både du og han har tatt lærdom, og dere har funnet tilbake igjen, så dette tror jeg går bra.

[Lassie]

Jeg har ingen slik erfaring, men jeg synes dere begge høres fornuftige ut som vil prøve på nytt. Det er klart det er vanskelig, men det virker jo som om dere har bedre kommunikasjon nå, og derfor er det kanskje lettere å ta tak i problemene med en gang istedenfor at det skal gå så langt.

Ang det som mange sier "en gang utro, alltid utro" så tror ikke jeg noe på det. Rettere sagt, jeg vet at det ikke alltid er slik.

Lykke til, håper dere finner ut av problemene og at det går bra med dere! Bare ta tiden til hjelp!

[Gjest Anonymous]

I januar oppdaget jeg at min mann hadde hatt et forhold til en annen i tre måneder.

Han flyttet ikke ut, men vi startet prosessen med å finne ut hva som egentlig hadde skjedd med en gang.

Vi har brukt mange timer på å snakke om det som har skjedd og jeg har lest mye om utroskap på nett.

Her er det jeg fant ut som samlivseksperter har skrevet om dette temaet:

- det er fullt mulig å fortsette forholdet etter at en har vært utro

- så lenge begge er innstilt på å være sammen, har man de beste sjansene for å klare dette

- det tar lang tid for den som har blitt sveket å komme seg over dette. Et år til halvannet må man regne med å slite følelsesmessig. Det blir bedre etterhvert som dagene går

- den som har sveket, må finne seg i å bli konfrontert med det h*n har gjort. Gang på gang.

- det er helt normalt å føle tvil. Man må velge å stole på den andre parten. Det er ikke noe i begrepet "en gang utro-alltid utro". Det er fullt mulig å være det en gang for så å innse hva man har og er i ferd med å miste

- finn tid til hverandre i tiden framover

- fortell hvordan man vil ha det i forholdet

- lag framtidsplaner

Jeg overlever, men har funnet ut at dette er den tyngste veien å gå. Mye lettere å hive han ut og finne en ny.

Det har vært utrolig utmattende med alle tankene om dem sammen, om alle løgnene hans osv.

Han jobber nå mye for å "få meg tilbake". Jeg tror nok vi klarer dette og kommer ut som et sterkere par.

Mye av årsaken til det, er at vi nå oppdager nye sider ved hverandre. Han har også begynt å snakke om følelsene sine, noe han aldri har gjort før, selv om vi har vært sammen i over ti år. Det har alltid vært jeg som har spurt og han som har svart.

Lykke til. Jeg tror det er riktig gjøre det man selv føler for. Husk også at valgene dine ikke er uforanderlige!

[Gjest Dazed]

Jeg kjenner meg utrolig godt igjen. Kjæresten min var utro og og jeg tilga ham. Nå har vi blitt sammen igjen, og jeg kjenner at litt av tvilen stikker inni i meg. Sjansen for at du blir såra igjen. Men det er viktig og snakke om det. Kommunisere bra. Vær åpen om absolutt alt. Om man legger ting bak seg og begynner helt på nytt, så går det nok bra

Lykke til!

[kariannemor]

Begynn med baby-skritt...er det ikke det man alltid sier.. ta det rolig og prøv dere frem. Bygg opp selvtilliten din, og prøv å stole på hverandre. Utroskapet skjedde i en vanskelig tid hvor han ikke fikk noe oppmerksomhet fra din side, selv om dette ikke er noen unnskyldning, vil det jo si at så lenge alt er ok mellom dere trenger han ikke gå andre steder… (man går ikke på restaurant hvis man får middag hjemme..) hvis du skjønner hva jeg mener..

Hvis du virkelig elsker denne mannen og vil satse på han, så prøv å glemme alt det vonde og se fremover. Det skader jo ikke å prøve, så kan vi bare håpe på det beste! Har aldri vært i en sånn situasjon selv, men det kan hende det vil være en god ide å reise bort sammen en ukes tid. Få besteforeldre til å passe barna og reis for å pleie kjærligheten, og sørg for å virkelig snakke ut på den turen. Så kan dere glemme alt og starte på nytt når dere kommer tilbake..

Lykke til

[Rannva]

Jeg har ikke vært i samme situasjon som deg, men har noen tanker likevel.

Du har allerede fått mange gode svar, og jeg skal ikke gjenta det andre har skrevet. Men jeg vil tilføye et par ting.

Jeg tror den ene gjesten har rett i at svikeren må finne seg i å bli konfrontert med sviket gang på gang. Men etterhvert (etter kanskje et år/to år/fem år) må en ta et valg, og legge dette bak seg om man skal fortsette samlivet. Jeg tror at spesielt kvinner har lett for å trekke ut slike ting i det uendelige, og det vil jeg tro er ødeleggende for forholdet i lengden.

Når du kommer til den dagen du virkelig kan tilgi, må du også gi slipp på sinnet. Samboeren din må få begynne på "nytt", og ikke betale for denne feilen resten av livet.

Frem til den dagen syns jeg godt han kan få betale. Han må bygge opp tillitten din, og det er ikke lett. Han må gjøre seg fortjent til den nye sjansen du har gitt ham. La ham varte deg opp litt og være ekstra oppmerksom.

En annen ting er det at du er sliten. Hva med å overlate barna til ham en kveld eller to i uken (dersom det lar seg gjøre) og gjør ting som gir deg overskudd.

Begynn å trene om du vil komme i bedre form. Gå på kafe/kino med venninner. Sett av en kveld til å være alene på badet med badekar og stearinlys og rødvin og ansiktsmaske og skrubb og gode lukter og alt som er deilig. Ta vare på deg selv.

Ønsker deg lykke til, håper livet blir lettere etterhvert.

[Gjest SumoBryter]

Jeg tror det vil bli vanskelig sikkert helt umulig å fortsette i et forhold der den andre har vært utro.

Jeg var aldri utro annet enn i hjertet og forstår godt at exen min forlot meg for det, men han burde også ha forstått hvorfor jeg forlot ham først.

:-?

[Gjest Anonymous]

Det går helt fint an å fortsette et forhold, selv om en av partene har vært utro.

Det var jeg som skrev dette om at den andre parten må tåle å høre om det gang på gang. Jeg er også enig i at man må en eller annen gang putte saken i "ikkesakboksen".

Det mest nedbrytende for forholdet vil være om man maser om dette i lang tid etterpå.

Det er derfor lurt å ta de lange, tunge, sårende, sinte samtalene med en gang, slik at man får tømt seg.

Man må tørre å satse og å stole på den andre igjen.

Etter to måneder hadde jeg et roligere forhold til det som hadde skjedd. Da bestemte jeg meg rett og slett for å komme meg videre. Jeg orket ikke å la dette plage meg hver dag lenger.