Hvor mye retter dere på talefeil?

[AnonymBruker]

Vi har en niåring i hus som kan kleise litt med ord innimellom, og konsekvent sier enkelte ord feil. Kan for eksempel utelate en bokstav i noe, eller lage litt egne varianter.

Hvis vi sier noe på det så hender det hun prøver å si det riktig, men det fester seg ikke til neste gang.

Andre ganger får vi bare "Men det er sånn jeg sier det!"

Dette gjelder ikke fryktelig mange ord, men det er ord som er i daglig bruk, og dukker opp mange ganger om dagen.

Hvor mye bør vi pirke på det? Vil det etterhvert bare gå seg til av seg selv?

Anonymkode: edd83...c09

[AnonymBruker]

Føl dere frem. Blir hun irritert så Ikke rett, men gjenta ordet riktig uttalt. Når hun er så stor som 9 går det jo også an å snakke med henne om hennes motivasjon til å si det riktig. Kanskje dere kan t for dere ett ord som dere blir enig med henne t du får lov til å rette på? 

Anonymkode: 949ec...8ee

[Arkana]

Jeg ville ikke rettet på henne. Bare uttal ordet rett selv så kommer det av seg selv.

[AnonymBruker]

Jeg retter uansett. Og spesielt på kj-/skj-/sj-lyder. Får vondt i ørene av å høre på det.

Anonymkode: c4632...5b0

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg retter uansett. Og spesielt på kj-/skj-/sj-lyder. Får vondt i ørene av å høre på det.

Anonymkode: c4632...5b0

Bare til informasjon: professoren min i språkhistorie sa at de som retter på kj/sj-lyd er "rigide grinebittere som ikke evner å se at språket er i kontinuerlig forandring". 

Anonymkode: b4c37...fd7

[Perle]

Hadde rettet alt. Hun er NI(!) år. 

[Frostrose]

Jeg hadde brukt ordene mye selv. I noen tilfeller ville jeg rettet. "Det heter visp, ikke vips. Det er to ulike ting". Men pass på at det ikke blir mye retting hele tiden, og at dere holder tonen positiv. Det kan være veldig slitsomt å bli rettet mye. 

[Dina87]

Jeg ville kun ha gjentatt/ bekreftet det hun sa på riktig måte. F. Eks hvis barnet sier: « Det var morro at jeg hoppte høyt» jeg: Ja, det var morro at du hoppet høyt.»

da bekrefter du at du hører og interesserer deg for hva barnet forteller og du viser/veileder hvordan uttalen skal være uten at det blir pirking på barnet. Bruker du språket riktig og mye selv vil barnet lære masse av det uten at det skal pirkes på uttalefeil og bøyningsfeil  

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bare til informasjon: professoren min i språkhistorie sa at de som retter på kj/sj-lyd er "rigide grinebittere som ikke evner å se at språket er i kontinuerlig forandring". 

Anonymkode: b4c37...fd7

Det er det dummeste jeg har hørt. Barn må lære, noe lærer de på egenhånd og noe trenger de hjelp til. Jeg er overbevist om at "språkutviklingen" først og fremst handler om foreldre som ikke evner å ta ansvar, og som gjerne er oppvokst uten hjelp til slikt selv heller. Det er altfor mange som tror at det er læreren sitt ansvar å lære barna dette -- og annet. Men har vi satt barn til verden må vi forstå at hovedansvaret for barna, deres utvikling og ve og vel, ligger hos oss først og fremst.

Anonymkode: 09e4e...c8c

[Gjest BearMama]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bare til informasjon: professoren min i språkhistorie sa at de som retter på kj/sj-lyd er "rigide grinebittere som ikke evner å se at språket er i kontinuerlig forandring". 

Anonymkode: b4c37...fd7

Hadde en sånn lærer...han ble gærn av å høre at folk ikke klarte å skille sjo og kjo...han terpet: det heter SJJOOkolade og KJJJooole. Vi tok ikke skade av det. Sitter den dag i dag 😅

[AnonymBruker]

Vi hadde en lærer som terpet skikkelig på at det heter "å STILLE spørsmål/å spørre om noe". Spurte vi om "å spørre spørsmål" fikk vi nei til svar, frem til vi spurte om "å stille et spørsmål". Det ble så innarbeidet at jeg den dag i dag (15 år senere) automatisk  retter på folk som sier feil (prøver å holde meg hvis det er noen jeg ikke kjenner da hehe). Har ikke tatt noen videre skade av det

Anonymkode: 81209...4b1

[Belima]

Det å ikke skille mellom kj og skj-lyd kan gi spesielle ord. Hvis en tar kjedekollisjon og bytter ut kjlyden med skjlyden, ja da blir det en artig kollisjon.
Synes det er viktig at også barn snakker riktig så langt det er mulig. Barnebarnet mitt på 11 år retter på søstra si på 8 år når hun snakker feil.

[AnonymBruker]

Min far rettet konsekvent da/når og ennå/enda, og det sitter som spikra. Det er det mange her inne som bommer på, og jeg sitter på hendene mine for å ikke kommentere. Jeg nevner for dem at det er forskjell, men retter ikke i dagligtale.

Men mine barn sier mye gidde(ga) og løpte og blidde- jeg retter ganske sjeldent. KJ-retter jeg alltid.

Anonymkode: 33119...251

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er det dummeste jeg har hørt. Barn må lære, noe lærer de på egenhånd og noe trenger de hjelp til. Jeg er overbevist om at "språkutviklingen" først og fremst handler om foreldre som ikke evner å ta ansvar, og som gjerne er oppvokst uten hjelp til slikt selv heller. Det er altfor mange som tror at det er læreren sitt ansvar å lære barna dette -- og annet. Men har vi satt barn til verden må vi forstå at hovedansvaret for barna, deres utvikling og ve og vel, ligger hos oss først og fremst.

Anonymkode: 09e4e...c8c

Poenget er jo at hele språket endres i den retningen. En enkelt forelder må gjerne terpe alt han/hun orker, men barnet kommer ikke til å endre uttale når hele resten av samfunnet bekrefter at det er OK å si «schylling»

Anonymkode: 949ec...8ee

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er forskjell på å rette på lyder og det å rette på ord. Ord som er feil eks da/når ol er helt greit å rette på. Lyder må dere prøve dere frem på. 

Jeg har en sønn som sliter med å uttale noen lyder. Vi fikk tips av logoped om å sette av en tid på retting. Eks når man har en samtale, også si i fra på forhånd, at jeg vil rette på deg i løpet av denne samtalen. Men hvis man retter hver gang så ender det fort opp med irritasjon og kanskje også at hun slutter å prate med deg. Det har vi opplevd. 

Anonymkode: 4506a...fc9

[Salvie]

 

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Poenget er jo at hele språket endres i den retningen. En enkelt forelder må gjerne terpe alt han/hun orker, men barnet kommer ikke til å endre uttale når hele resten av samfunnet bekrefter at det er OK å si «schylling»

Anonymkode: 949ec...8ee

Har aldri møtt noen voksne som sier schylling.

Jeg retter innimellom på ord men aller helst gjentar jeg ordet med riktig uttale.

[Zoey]

Jeg har ikke barn på 9 år ennå, men snart. 

Til de minste (som lærer seg å snakke) så svarer jeg med rett ord og fortsetter samtalen. 

"Kan jeg få smake nasnasnas?" 

“Ja, du kan få smake ananas."

Til eldre barn som kan snakke og snubler i ord så retter jeg. 

"Denne er helt pikkete!“

“Det heter piGGete. Og ja, den er veldig piggete."

Til ennå eldre barn, som på ni år, ville jeg nok øvd på ordet og bedt om gjentagelse og forklart ved sammensatte ord. Et eksempel er niesen min som nå er over den alderen. Hun sa foreksempel sevlsaget (og uttalte alle disse bokstavene.

"selvsagt heter det. Selv-sagt, fordi det er noe som sier seg selv, noe helt klart og tydelig."

[AnonymBruker]

Jeg retter på språket og veileder barnet mitt der på samme måte som jeg retter på andre ting hun sier eller gjør som er feil. Det er en del av oppdragelsen, og utviklingen fra å være barn til å bli voksen. Vi har skriveregler, og det finnes grammatikk å forholde seg til også i muntlig språk. Ulike lyder for ulike ord, skj har et annet opphav enn kj, og det vises i betydningen av ordene de brukes i. Akkurat som det finnes trafikkregler og regelen om at man må pusse tennene. Ellers ville språket forfalle helt, og vi kunne kommunisert kun med emojis. 

Har barnet en talefeil, retter man såklart ikke.

Anonymkode: 35637...280

[AnonymBruker]

12 timer siden, Perle skrev:

Hadde rettet alt. Hun er NI(!) år. 

NI ÅR! Og vi LO!

😅

Anonymkode: 92bb2...bb3

[AnonymBruker]

33 minutter siden, Zoey skrev:

 

Til eldre barn som kan snakke og snubler i ord så retter jeg. 

"Denne er helt pikkete!“

“Det heter piGGete. Og ja, den er veldig piggete."

 

Om jeg hadde hatt en på ungdomsskolen som hadde sagt (kanskje til og med på slutten av barneskolen) hadde jeg brutt ut i latterkrampe  men på en annen side, da hadde nok den som gjorde det forstått at å si feil kan få en helt annen betydning enn det som var meningen....

Anonymkode: 2e02f...04e