Selvskadingsarr og jobb

[AnonymBruker]

Hei! I tenårene slet jeg veldig psykisk, bla. med selvskading. Nå, mange år etter, sitter jeg igjen med begge underarmer dekket i arr. I utgangspunktet er ikke dette et problem i hverdagslivet mitt, jeg føler ikke at jeg må skjule de og jeg er avklart med de problemene jeg har hatt tidligere.

Det jeg ønsker innspill på fra dere er: Jeg studerer og skal snart ut i praksis ved en barneverninstitusjon. Arrene mine synes så jeg synes det er best å ta det opp med de ansatte selv. Hvordan og når bør jeg gjøre dette? Noen tanker om situasjonen? 😊

 

 

Anonymkode: 15274...c8f

[AnonymBruker]

Jeg hadde faktisk ikke tatt det opp. Men i den settingen hadde jeg brukt topper med lange armer/genser/cardigan. 

Anonymkode: 4fd4b...1a7

[AnonymBruker]

Studerer du barnevern? Det burde være helt uproblematisk å ta opp temaet med de ansatte. Selvskading har blitt mer vanlig med årene, og dette er i fortiden din, ikke noe du sliter med nå. 

Anonymkode: e8d19...b69

[AnonymBruker]

Langermet, rett og slett. 

Anonymkode: 3bd58...151

[AnonymBruker]

Arrene er såpass langt nede og på hendene så å skjule de med langermet genser er ingen løsning.  Det jeg er usikker på er når og hvordan jeg bør ta det opp. Det jeg et redd for er jo rett og slett å trigge noen av ungdommene så jeg trenger hjelp til hvordan ta opp dette på praksisstedet, mulige innganger til en samtale, skal jeg nevne at jeg er redd det kan påvirke de som bor der eller bare nevne det og la vedkommende ta samtalen videre?...

TS

Anonymkode: 15274...c8f

[AnonymBruker]

Hadde ikke sagt noe. De legger sikkert ikke merke til det. Om de spør- så kan du fortelle. Mener jeg. 

Anonymkode: a0b3b...654

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde ikke sagt noe. De legger sikkert ikke merke til det. Om de spør- så kan du fortelle. Mener jeg. 

Anonymkode: a0b3b...654

Har du noen gang sett selvskadingsarr?

Anonymkode: 606d1...efb

[AnonymBruker]

Jeg er faktisk i samme situasjon som deg nå. Har masse arr på begge armene og er i praksis. Jeg har løst det med å dekke de til. Vet jo ikke nøyaktig hvordan det ser ut hos deg, men jeg tenker man alltids finner gensere med lange nok ermer til å skjule håndleddene - eller? 

Om ikke så ville jeg tatt det opp med lederen på kontoret og fortalt saken, og latt de andre se det selv. Når det kommer til ungdommene hadde jeg derimot strekt meg til det ytterste for at de ikke skulle se arrene og evt. bli trigget. Men det er meg, du kan jo alltids høre med sjefen din!  

Anonymkode: eb795...999

[Rhyth]

Jeg ville sagt det til sjefen. Min erfaring er at uansett hva det gjelder løser god kommunikasjon det aller meste 😊 

[Gjest Warrior]

Ikke gidd å dekk deg til. Vær akkurat som du hadde vert uten arrene. 

[AnonymBruker]

Ville ikke tatt det opp. Jeg har en del arr på ene armen, men går ofte i t-skjorte på jobb. Ingen har kommentert det og jeg regner jo med at de som eventuelt har sett det vet hva det kommer av

Anonymkode: 8e773...171

[AnonymBruker]

Du klarer sikkert å skjule det meste med en langermet genser. Det finnes veldig god og dekkende sminke du kan bruke på jobb.

Jeg er i utgangspunktet enig i at man ikke skal trenge å dekke til slike arr, men i denne situasjon ville jeg gjort det. Har selv valgt å tatovere over mine da jeg jobber med barn og ungdom. Ønsker heller ikke å trigge noen.

Anonymkode: 91c92...44c

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ville ikke tatt det opp. Jeg har en del arr på ene armen, men går ofte i t-skjorte på jobb. Ingen har kommentert det og jeg regner jo med at de som eventuelt har sett det vet hva det kommer av

Anonymkode: 8e773...171

Kan jeg spørre hva du jobber med? 

TS

Anonymkode: 15274...c8f

[AnonymBruker]

Hvorfor er dette så tabu?

Anonymkode: e8d19...b69

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ville ikke tatt det opp. Jeg har en del arr på ene armen, men går ofte i t-skjorte på jobb. Ingen har kommentert det og jeg regner jo med at de som eventuelt har sett det vet hva det kommer av

Anonymkode: 8e773...171

Enig her. Jobber selv på akuttpsykiatrisk og har en forhistorie med selvskading og ti+ år gamle arr på armene. Har fått en del spørsmål fra pasienter om dette, men det har aldri ført til noe negativt. "Alle" vet jo hva et der og så lenge det ikke er ferske kutt, så hadde jeg ikke laget noe sak ut av det før noen eventuelt spurte.

Anonymkode: 53b81...34e

[AnonymBruker]

Alle som kommenterer at jeg kan dekke det til: Det kan jeg ikke. Nei, det finnes ikke lange nok ermer fordi det er på hendene også. Hvis jeg prøver å skjule det, ser det bare mer påfallende ut og gjør andre ukomfortable og usikre på hvodan de skal forholde seg til det. Jeg er komfortabel med mine arr og min erfaring er at det ufarliggjør det for andre. 

Anonymkode: 15274...c8f

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Enig her. Jobber selv på akuttpsykiatrisk og har en forhistorie med selvskading og ti+ år gamle arr på armene. Har fått en del spørsmål fra pasienter om dette, men det har aldri ført til noe negativt. "Alle" vet jo hva et der og så lenge det ikke er ferske kutt, så hadde jeg ikke laget noe sak ut av det før noen eventuelt spurte.

Anonymkode: 53b81...34e

Tusen takk for svar! Hva svarer du når pasienter spør? 

TS

Anonymkode: 15274...c8f

[AnonymBruker]

Tatt det opp, muligens sjefen har erfaringe med dette fra før og veit korleis det best blir handtert 😊

Anonymkode: aa58d...b1d

[AnonymBruker]

Selvskadingsarr er nesten som å se inn i psyken på andre mennesker, men uten å kjenne dem. Ville nok dekket dem til, etter hvert som du blir mer kjent med ungdommene og de ansatte, så kan du heller vurdere å gjør dem mer synlig. På en måte blir det som et ukjent menneske skulle fortelle deg sin personlige historie første gang han/ hun møtte deg, mens de fleste blir kjent gradvis og så går mer i dybden.

Anonymkode: 11d76...c04

[Wilma89]

Jeg har de samme type arrene både på over og under armene mine. Jobber i dag som Sykepleier og skjuler ikke arrene. Jobber nå i psykiatrien og de har mange ganger «hjulpet» å danne relasjoner til pasienter som ellers har vært vanskelig. Akkurat som det er en påminnelse for noen om at jeg også bare er et menneske med tilhørende historie. 

Jeg tok opp med veileder første dag i praksis og i ny jobb at jeg hadde arr. Sa bare at jeg sleit med selvskading da jeg var tennåring og derfor har en del arr på armene. Sa videre at dette har jeg jobbet meg gjennom og er ikke noe som plager meg i dag, men syns det er greit å høre hva du/dere tenker om at jeg ikke dekker til arrene. I 90 prosent av tilfellene fikk jeg beskjed om at det var helt uproblematisk. Når jeg var i Psykiatripraksis fikk jeg beskjed om at de var redde for at det kunne være en trigget for noen. De ønsket derfor at jeg dekket de til. Da respekterte jeg det. 

Jeg skjuler som sagt aldri arrene mine i det daglige, men syns alltid det er greit å høre hva de jeg jobber hos tenker. Med tanke på at dette er barnevern så ville jeg nok tatt det opp. Nå snakker jeg kun for meg selv, men da jeg slet med selvskading ble jeg veldig trigget av å se andres arr. Spesielt hvis de var større enn mine. Regner med du kommer til å møte noen som sikkert har vært borti samme problematikk.

Ønsker deg lykke til i praksis😊 Blir nok veldig bra!😊