Jeg er den slemme stemoren - kok meg i gryta!

[AnonymBruker]

...før jeg ble stemor selv hisset jeg meg veldig opp over andre stemødre som ikke klarte å ta til seg stebarna sine med «bøtter» av kjærlighet...Jeg syntes i utgangspunktet alle barn er nydelige og fortjener kun det beste.

Men, nå sitter jeg her som stemor selv - med sjegget i postkassa...

Fy, så vanskelig det er...Jeg visste det kom til å bli utfordringer...men ærlig talt...Tenker på å gjøre det slutt med kjæresten nå - rett og slett fordi jeg er alt for mye sliten og ulykkelig. 

Mine stebarn er ingen søte små og uskyldige barn - de er begge tenåringer. De griser og roter, grafser til seg alt de finner i skap og kjøleskap uten å tenke på at kanskje ikke alt av kaker kan spises opp i tide og utide. Kan ikke ha brus i hus lenger fordi de drikker opp alt med en gang...Roter og griser innmari mye og forventer tydeligvis at jeg skal vaske og rydde etter de hele tiden...Slik var de fra dagen de flyttet inn...bare for å nevne en bitteliten del...! Jeg har sagt fint i fra mange ganger og prøver å være romslig og forståelsesfull..Dette er jo helt sikkert en vanskelig prosess for de også. Jeg føler jeg ikke kan kjefte heller, vanskelig når det ikke er mine egne barn - redd for å ødelegge et sunt samhold..Faren og jeg snakker fint sammen og er mye enig. Han sier jo i fra han også, men han jobber mye og det er jeg som er hjemme mest med barna. Ting blir ikke bedre og jeg kjenner frustrasjonen bygge seg opp. Jeg har prøvd på tross av mye - være en kjærlig stemor, vise at jeg respekterer de og er glad å ha de i livet mitt...Gjøre hyggelige ting sammen og prøvd å forstå hvordan de har det. Men kjærligheten for dem uteblir, derfor skremmer det meg at jeg begynner å få de sååå langt opp i halsen.

Når vi bestemte oss for å flytte sammen, var det meningen at moren skulle ha barna mye mer. Men etter vi flyttet sammen, er de aldri hos moren sin. De er hos oss hele tiden...Dette ble også vanskelig og håndtere. Nå er de her hele tiden, får aldri litt pusterom....

Et sukk fra ei stemor som føler seg som verdens verste. Kok meg i gryta!

Anonymkode: 12eac...632

[KMD]

Be kjæresten din sett grenser ovenfor barna. Nettopp det som er konseptet med oppdragelse. 

[AnonymBruker]

jeg har lært noe veldig nyttig av dette forumet, og det er at jeg aldri skal bli sammen med en mann med barn fra før.

Synes oppriktig synd på deg som må ha det sånn. ❤️

 

Anonymkode: e8f46...b67

[I Grosny]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

...før jeg ble stemor selv hisset jeg meg veldig opp over andre stemødre som ikke klarte å ta til seg stebarna sine med «bøtter» av kjærlighet...Jeg syntes i utgangspunktet alle barn er nydelige og fortjener kun det beste.

Men, nå sitter jeg her som stemor selv - med sjegget i postkassa...

Fy, så vanskelig det er...Jeg visste det kom til å bli utfordringer...men ærlig talt...Tenker på å gjøre det slutt med kjæresten nå - rett og slett fordi jeg er alt for mye sliten og ulykkelig. 

Mine stebarn er ingen søte små og uskyldige barn - de er begge tenåringer. De griser og roter, grafser til seg alt de finner i skap og kjøleskap uten å tenke på at kanskje ikke alt av kaker kan spises opp i tide og utide. Kan ikke ha brus i hus lenger fordi de drikker opp alt med en gang...Roter og griser innmari mye og forventer tydeligvis at jeg skal vaske og rydde etter de hele tiden...Slik var de fra dagen de flyttet inn...bare for å nevne en bitteliten del...! Jeg har sagt fint i fra mange ganger og prøver å være romslig og forståelsesfull..Dette er jo helt sikkert en vanskelig prosess for de også. Jeg føler jeg ikke kan kjefte heller, vanskelig når det ikke er mine egne barn - redd for å ødelegge et sunt samhold..Faren og jeg snakker fint sammen og er mye enig. Han sier jo i fra han også, men han jobber mye og det er jeg som er hjemme mest med barna. Ting blir ikke bedre og jeg kjenner frustrasjonen bygge seg opp. Jeg har prøvd på tross av mye - være en kjærlig stemor, vise at jeg respekterer de og er glad å ha de i livet mitt...Gjøre hyggelige ting sammen og prøvd å forstå hvordan de har det. Men kjærligheten for dem uteblir, derfor skremmer det meg at jeg begynner å få de sååå langt opp i halsen.

Når vi bestemte oss for å flytte sammen, var det meningen at moren skulle ha barna mye mer. Men etter vi flyttet sammen, er de aldri hos moren sin. De er hos oss hele tiden...Dette ble også vanskelig og håndtere. Nå er de her hele tiden, får aldri litt pusterom....

Et sukk fra ei stemor som føler seg som verdens verste. Kok meg i gryta!

Anonymkode: 12eac...632

Ikke gjør det slutt, men flytt ut. Dere kan ha mange fine stunder som kjærester og særboere. Problemet ditt er at du ikke er sjef i huset. Det fungerer du  ikke som. Altså er omorganisering noe å tenke på.

Dersom tenåringene ikke liker ideen om å selge den fine leiligheten og at dere flytter til hver deres lille leilighet, så kan de jo vurdere å gjøre store innsatser for at du skal ha det bra med dem. De kan rett og slett bli litt mer voksne og ta ansvar. 

Endret 15. november 2018 av I Grosny

[AnonymBruker]

Du har lov å stille krav i eget hjem. Så kjeft i vei. Fjern internett boksen å si det får den igjen når de har ryddet.

Anonymkode: f1adc...947

[AnonymBruker]

Åjoda, du kan kjefte! Klart du kan! Det må de forvente når de ikke oppfører seg. Mulig de også forventer det, men så skjer det ingenting og så tror de at alt er greit?

Avtal et husmødre og be de forberede seg. Gi dem noen punkter med hva dere skal snakke om og be dem tenke over disse i forkant av møtet. Ta med et ekstra punkt der de kan skrive ned/ta opp ting de er fornøyd eller misfornøyd med. På møtet blir dere enige om hvordan dere best mulig kan løse ting så det blir overkommelig for alle. Men til syvende og sist er det ditt ord som gjelder fordi du er den voksne. Viktig at en og en har ordet.

Du kan ikke forvente å få følelser med en gang, og det er ikke sikkert de blir så dype heller. Men når dere snakker sammen og samarbeider, kan det hende dere vil like hverandre etterhvert. 

Anonymkode: 00fe2...0d8

[AnonymBruker]

3 minutter siden, I Grosny said:

Ikke gjør det slutt, men flytt ut. Dere kan ha mange fine stunder som kjærester og særboere. Problemet ditt er at du ikke er sjef i huset. Det fungerer du  ikke som. Altså er omorganisering noe å tenke på.

Takk for godt tips - har absolutt vært inne på tanken selv❤️ Men er litt vanskelig å gjøre siden det er mitt hus...redd det vil oppleves som om jeg kaster de ut..

Anonymkode: 12eac...632

[AnonymBruker]

Du må nok sette ned foten hardere. Men du og far må være enige og ta samtalene sammen, ellers så ender du fort opp som den slemme stemoren.

Snakk sammen dere to først og finn ut hva som må gjøres. Så tar dere et husmøte og legger frem krav og plikter. Far må kommer mer på banen, men du må også kunne si i fra. 

Anonymkode: 2aaee...a4b

[AnonymBruker]

Betingelsene for å flytte sammen ser forresten ut til å ha endret seg etter du flyttet inn. Dersom du ikke trives med å plutselig være fulltidsmamma for to ungdommer, kan du også med god samvittighet flytte ut. Si at du kan være kjæreste og kan også treffe barna hans selvsagt som hans kjæreste, men at du ikke plutselig kan være moren til barna på fulltid. Det må være lov.

Anonymkode: 00fe2...0d8

[Trolltunge]

Jeg har egne tenåringer, og anser det å sette grenser, lage regler og gi tilsnakk om nødvendig som noen av mine viktigste roller som mor.

Barna mine skal fungere i et samfunn, og i samspill med mange andre på skole, på jobb, i vennskap og i forhold i årene som kommer, og da er det å forholde seg til regler og ta hensyn til andre viktig! 

Det er ingen som vil være interessert i å rydde opp i deres rot senere i livet, og det er ingen som vil se på med blide øyne dersom de kun tenker på seg selv, derfor må de allerede nå lære seg å tenke litt lenger enn sin egen nesetipp. 

Anbefaler at dere har et familieråd, der dere setter opp felles regler, og fordeler ansvar. Da har du senere en klar ramme å forholde deg til, og det har de også. Da kommer det ikke overraskende på dem at du reagerer på ting, og du har en rett til det som de har forståelse for. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for godt tips - har absolutt vært inne på tanken selv❤️ Men er litt vanskelig å gjøre siden det er mitt hus...redd det vil oppleves som om jeg kaster de ut..

Anonymkode: 12eac...632

Obs, for det vil du komme til å gjøre. Har de mulighet til å kjøpe noe? Hvor bodde de før?

Anonymkode: 00fe2...0d8

[KMD]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Betingelsene for å flytte sammen ser forresten ut til å ha endret seg etter du flyttet inn. Dersom du ikke trives med å plutselig være fulltidsmamma for to ungdommer, kan du også med god samvittighet flytte ut. Si at du kan være kjæreste og kan også treffe barna hans selvsagt som hans kjæreste, men at du ikke plutselig kan være moren til barna på fulltid. Det må være lov.

Anonymkode: 00fe2...0d8

Hun sier at det er hennes hus. Da må jo naturligvis de være de som flytter

[AnonymBruker]

Synest visst du kan kjefte på de. Du skal ikke gå på "tå hev" pga du "bare" er stemor. 

Anonymkode: fadf2...766

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Åjoda, du kan kjefte! Klart du kan! Det må de forvente når de ikke oppfører seg. Mulig de også forventer det, men så skjer det ingenting og så tror de at alt er greit?

Avtal et husmødre og be de forberede seg. Gi dem noen punkter med hva dere skal snakke om og be dem tenke over disse i forkant av møtet. Ta med et ekstra punkt der de kan skrive ned/ta opp ting de er fornøyd eller misfornøyd med. På møtet blir dere enige om hvordan dere best mulig kan løse ting så det blir overkommelig for alle. Men til syvende og sist er det ditt ord som gjelder fordi du er den voksne. Viktig at en og en har ordet.

Du kan ikke forvente å få følelser med en gang, og det er ikke sikkert de blir så dype heller. Men når dere snakker sammen og samarbeider, kan det hende dere vil like hverandre etterhvert. 

Anonymkode: 00fe2...0d8

Takk for tips alle sammen❤️ Vi har hatt en del av disse familiemøtene. Barna forstår og sier de skal forbedre seg, men det skjer altså svært lite...

...og som sagt er dette et lite knippe av de utfordringer som følger med. 😅

Anonymkode: 12eac...632

[I Grosny]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for godt tips - har absolutt vært inne på tanken selv❤️ Men er litt vanskelig å gjøre siden det er mitt hus...redd det vil oppleves som om jeg kaster de ut..

Anonymkode: 12eac...632

Snakk med hele familien, både far og barn. Fortell at det er ditt hus og sett opp husregler. Si at du er sjef i ditt eget hjem, og at du har krav på å ha det bra i ditt eget hjem. Si at du ønsker mest å ha det bra sammen med dem, men da må de gjøre en innsats. Dersom de ikke ønsker å gjøre den innsatsen så må de flytte.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for godt tips - har absolutt vært inne på tanken selv❤️ Men er litt vanskelig å gjøre siden det er mitt hus...redd det vil oppleves som om jeg kaster de ut..

Anonymkode: 12eac...632

So what?

Kast ut mannen, ungene følger mannen.

Så kan dere være særboere fram til han har lært barna folkeskikk.

Anonymkode: cfca8...cb6

[AnonymBruker]

Flytt ut, også vær kjærester, så kan du og han flytte sammen når ungdommene har flyttet ut evt... Du kan jo likevel finne på hyggelige ting med stebarna, feire jul og spise middag med hele familien, men rollen som «fulltid-stehusmor» funker ikke for deg! Og det er fullt forståelig. 

Anonymkode: 11832...e99

[KMD]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Flytt ut, også vær kjærester, så kan du og han flytte sammen når ungdommene har flyttet ut evt... Du kan jo likevel finne på hyggelige ting med stebarna, feire jul og spise middag med hele familien, men rollen som «fulltid-stehusmor» funker ikke for deg! Og det er fullt forståelig. 

Anonymkode: 11832...e99

Det er hennes hus. 

[I Grosny]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Takk for tips alle sammen❤️ Vi har hatt en del av disse familiemøtene. Barna forstår og sier de skal forbedre seg, men det skjer altså svært lite...

...og som sagt er dette et lite knippe av de utfordringer som følger med. 😅

Anonymkode: 12eac...632

Denne ekstrafamilien din får skaffe seg en hybel. Der kan de bo i de periodene de ikke gidder å følge reglene i ditt hus (sånn ca 363 dager i året?)

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Flytt ut, også vær kjærester, så kan du og han flytte sammen når ungdommene har flyttet ut evt... Du kan jo likevel finne på hyggelige ting med stebarna, feire jul og spise middag med hele familien, men rollen som «fulltid-stehusmor» funker ikke for deg! Og det er fullt forståelig. 

Anonymkode: 11832...e99

Hvorfor skal hun flytte ut av sitt eget hus? 

Anonymkode: ef0e1...dc1