Få barn under utdanning eller ikke

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren min har vært sammen i ca. 3 år nå. Vi er 28 og 30 år. Vi er veldig lykkelige og har egentlig snakket om å stifte familie siden vi ble sammen. Dette er en mann jeg virkelig kan se for meg en fremtid med. 

Jeg har alltid drømt om å bli ferdig med studier og finne en jobb jeg trives i og deretter stifte familie når "alt er på plass". 

"Problemet" mitt er at jeg er så vidt startet på utdanning. Måtte ta opp VGS og har arbeidet i noen år. Så nå har vi flyttet til en større by for at jeg skal ta utdanning. (Vi kommer fra et lite sted uten muligheter for utdanning.) Samboeren min jobber turnus, så det er ikke så farlig for han hvor vi bor hen. 

Hvis vi skal vente til jeg er ferdig med Bachelor+Master OG har jobbet en stund, så blir det lenge. Kanskje 7-8 år. Aldersmessig for meg, går det fint. Men jeg er en skikkelig attpåklatt og har gamle foreldre. Faren min blir 70 år til neste år.

Jeg vet jo at mange klarer seg fint i studieløpet selv med barn innimellom, men jeg er en veldig dårlig student (så langt) og er redd for at jeg kommer til å ødelegge for meg selv. Studiet er nemlig veldig krevende.

Jeg vil jo ha en spennende og utfordrende utdanning og medfølgende jobb, men det knuser hjertet mitt å tenke på at mine fremtidige barn kanskje ikke får gleden av å bli kjent med besteforeldrene og vice versa. 

Vi bor jo også noen timer unna barndomshjemmet vårt og kjenner ingen i denne byen, så vi blir jo litt alene hvis vi velger å få barn nå. Samboeren måtte nok ha fått seg jobb i byen også, for jeg tror ikke at jeg hadde taklet å vært helt alene med en baby i to uker i strekk. Han trives jo så godt i jobben sin, så det er en litt kinki situasjon. 

Men som sagt, eller prøver å si, er at jeg er redd for at tiden min (eller foreldrene mines) renner ut. Tenk om jeg må gå igjennom graviditet og babytid uten mammaen min.. 

Vet ikke hva jeg skal gjøre 😔

Håper noen der ute kanskje har lignende erfaringer og vil dele de med meg ❤️

Anonymkode: 4af5c...51f

[AnonymBruker]

Man får ikke barn for foreldrenes skyld. Og jeg ser i hvert fall ikke grunn når du bor flere timer unna - forholdet til besteforeldre blir sannsynligvis ikke veldig tett uansett manglende kontakt.

Du skriver også at studie er krevende OG at du er dårlig student - hva får deg til å tro at du tåler stor ekstrabelastning som barn medfører? Har du en partner som jobber turnus vil veldig mye falle på deg. Tenkt på at barn er dyre?

Du er 28 nå, i den alder har de fleste allerede gjort det du gjør nå, nemlig studere og fått litt jobberfaring. Du har utsatt det med flere år, så enten får du fart på studiene slik at du blir raskest mulig ferdig og så får du unger da eller du får unger nå og utsetter studiene enda noen år.

Anonymkode: 5196d...d06

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men som sagt, eller prøver å si, er at jeg er redd for at tiden min (eller foreldrene mines) renner ut. Tenk om jeg må gå igjennom graviditet og babytid uten mammaen min.. 

Anonymkode: 4af5c...51f

Glemte å svare på dette: På tide å kutte navlestrengen. Din egen. Du går gjennom graviditet og babytid med samboeren din, din mor bor for langt unna til å delta mye.

Anonymkode: 5196d...d06

[AnonymBruker]

Har ingen tips å komme med... men jeg forstår faktisk TS ganske godt. Jeg er også 28. Min mor er kreftsyk og snart 70. Det skjærer meg i hjertet å tenke på at mamma kanskke ikke vil være der når jeg er gravid/dele opplevelser med baby.... hun er min beste venn og støtte, så jeg synes ikke det er tull å ville ha sin mor tilstede selv om man en voksen! 

Anonymkode: e5df0...0f9

[AnonymBruker]

Hei! Skal du ha barn, så må du skyve unna alt som heter karriere og meg meg. Da er det kun ungen i fokus! 

Anonymkode: 69934...52c

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har ingen tips å komme med... men jeg forstår faktisk TS ganske godt. Jeg er også 28. Min mor er kreftsyk og snart 70. Det skjærer meg i hjertet å tenke på at mamma kanskke ikke vil være der når jeg er gravid/dele opplevelser med baby.... hun er min beste venn og støtte, så jeg synes ikke det er tull å ville ha sin mor tilstede selv om man en voksen! 

Anonymkode: e5df0...0f9

Så utrolig trist å høre.. Forstår det godt og jeg er helt enig med at man trenger støtte fra moren sin selv om man er voksen ❤️ 

Anonymkode: 4af5c...51f

[AnonymBruker]

Fikk selv tre barn under studiene,  var helt fantastisk for vår del ihvertfall.  Har tatt en master i revisjon🙂 Er du 28 ville ikke jeg ventet noe særlig,  kjedelig å ikke få tid til å få de barna man ønsker pga alder. Evt  at de blir så tette at du føler det blir for hektisk.. Synes også det er mye mer krevende å starte karrieren enn å studere, greit å ha unnagjort den heftigste babytiden til da

Anonymkode: 1caf1...d76

[AnonymBruker]

For å kommentere kommentaren over så er det nå ern gang sånn at man klarer seg helt fint uten støtte fra moren sin både når man er voksen og når man er yngre. 

Når det kommer til TS sitt spørsmål: Er det slik at dine foreldre kommer til å involvere seg i svangerskapet og tiden etter fødsel?

La meg komme med følgende forslag: 

Du begynner på det studiet du ønsker å ta en bachelor og en master i.

Du får deg en bitteliten deltidsjobb på siden av studiet. 

Du blir gravid når du har gått mellom 6-12 måneder på studiet.

Kanskje må du sykemeldes fra jobben, men klarer fremdeles å studere. Du studerer frem til rett før fødsel.

Babyen kommer. Kanskje får du en baby som synes det er helt greit å være med pappaen sin når han ikke er på jobb men du skal på skolen. Kanskje får du en frimerkebaby som er fullstendig avhengig av mammaen sin og du innser at å studere med så lite søvn og så lite rutiner som babyen virker å ha, ikke går.

Går det ikke for deg å studere med baby, da tar du permisjon fra studiet. Pengene kommer likevel, siden du har både en bitteliten foreldrepengepott som kommer inn hver måned, og et mye større fødselsstipend (som gis som stipend og ikke lån hvis du har studert i minst 6 måneder før babyen kommer, og pappaen graderer permisjonen sin til 40%)

Når babyen blir eldre finnes det barnehager rundt omkring. Da kan du velge å klare deg på det lille du får i studielån- og stipend, eller du kan starte opp igjen i den bittelille jobben din og du kan begynne på studiet ditt. Så studerer du i 7 timer før du drar og henter barnet ditt. Som forresten får en myk start i barnehagen siden mamma er så heldig å være student og pappaen jobber til litt odde tider så han kan levere og hente tidlig i blant han også.

Jeg var 26 da jeg ble gravid. Rakk akkurat å bli ferdig med bachelor og muntlig før jeg fødte. Da fikk jeg foreldrepenger, i tillegg til fødselstipendet fordi jeg meldte meg på et studie som ikke hadde obligatorisk fremmøte, kun for pengenes skyld. Tok permisjon fra det studiet og droppa ut når det var på tide å begynne igjen for da hadde jeg fått meg jobb.

Rakk å få meg jobb akkurat i tide til at babyen fikk seg barnehageplass. Begynte i bhg i august og jeg begynte å jobbe i september. Det var flaks, men den flaksen trenger jo ikke du, for du er jo midt i et studieløp. Kjør på sier jeg bare, det blir sykt bra

Anonymkode: 3cfe6...621

[AnonymBruker]

Her tror jeg nok ikke du forstår hvor krevende det er å ha små barn. Det kan fort bli til at du må utsette utdanning, i verste fall aldri få fullført.
Med mindre du har en haug med folk rundt deg som kan steppe inn å hjelpe til, så er det galskap å få barn mitt i et så krevende studie.

Anonymkode: 9963e...70b

[Gneis]

Hvis det er sant at det er et krevende studium, og at du er en dårlig student; jeg tenker da at du har dårlig selvdisiplin, bør du studere først og få barn etterpå. Hvis du med det utgangspunktet tenker å gjøre begge deler på en gang, tipper jeg du faller av studiet ditt, dessverre. 

[AnonymBruker]

Vet flere som skjerpa seg når de fikk barn i studietida, så det kan funke tvert om også

Anonymkode: bd7ad...d6d