Til alle stemødre der ute

[AnonymBruker]

Jeg er en stemor til to flotte barn som jeg setter høyest i livet mitt. Jeg er også sammen med en kjæreste som jeg har det kjempebra med. Vi har vært sammen i seks år, og én av tingene vi ble enige om heeelt i starten var at vi ikke skulle få noen barn sammen. Min kjære hadde nok med sine to og ønsket ikke et felles barn med meg. 

Jeg var i slutten av tjueårene og hadde ikke tenkt så mye på barn egentlig. Skjønte hvor han kom fra og gikk med på avtalen. Nå, seks år etterpå, så begynner min biologiske klokke å tikke. Dette har jeg kjent litt på, men jeg vet jo hva vi ble enige om. Merker at jeg likevel tenker litt mer på det nå enn tidligere. Hva om jeg angrer?

Er det noen her i lignende situasjon? Syns dere at det er enkelt å forholde dere til, eller har noen av dere angret med tiden?

Jeg vil være veldig klar på at det ikke er noen mindre verdi i å ha stebarn. De skulle jeg aldri ha vært foruten og jeg kan jo leve med situasjonen som den er. Jeg vil som sagt bare lufte noen tanker og synes det er verd å snakke om tema før alle muligheter er borte.

TS

Anonymkode: eca6b...201

[AnonymBruker]

Jeg tror du bør snakke med han om det,kanskje det er greit for hamn likevel? 

Anonymkode: f1ed1...b46

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror du bør snakke med han om det,kanskje det er greit for hamn likevel? 

Anonymkode: f1ed1...b46

Jeg tror nok lite har endret seg 🙂 tror, som i vet 😂

Anonymkode: eca6b...201

[Violetta]

Om du ønsker egne barn bør du gå for det. Hva om det blir slutt mellom dere, da har du ingen.

[AnonymBruker]

Samboeren min var også ferdig med barn med de to han hadde fra før.

Men har du sett - i desember kommer en liten en til 😉 Er du helt sikker på at han er like bestemt på det?

Anonymkode: 0dfac...a48

[AnonymBruker]

Ikke kast stein på meg nå.

Selv om du er veldig glade i stebarna dine, er ikke de barna dine uansett. De har biologisk mor, og du blir aldri mor for dem. Så jeg ville ha hatt min egen barn. 

Jeg har også stedatter, aldri aldri om jeg hadde gått med på å ikke ha barn, bare fordi HAN har.

Anonymkode: c158d...103

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samboeren min var også ferdig med barn med de to han hadde fra før.

Men har du sett - i desember kommer en liten en til 😉 Er du helt sikker på at han er like bestemt på det?

Anonymkode: 0dfac...a48

Gratulerer!

Har dere vært sammen lenge? 🙂 

Syntes du det var vanskelig i den tiden dere ikke skulle få, eller tenkte du at han kom til å bli med på det med tiden? 🙂 

Anonymkode: eca6b...201

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke kast stein på meg nå.

Selv om du er veldig glade i stebarna dine, er ikke de barna dine uansett. De har biologisk mor, og du blir aldri mor for dem. Så jeg ville ha hatt min egen barn. 

Jeg har også stedatter, aldri aldri om jeg hadde gått med på å ikke ha barn, bare fordi HAN har.

Anonymkode: c158d...103

Jeg forstår hvor du kommer fra, og jeg er absolutt ikke deres mor. Men jeg er jo deres stemor, og i vår familie har det stor verdi 🙂 

Anonymkode: eca6b...201

[AnonymBruker]

Jeg kunne aldri ha valgt bort å få egne barn. Jeg har stebarn jeg er veldig glad i. Men jeg elsker ungene mine.
Det kan ikke sammenlignes.

Anonymkode: f675f...fc1

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kunne aldri ha valgt bort å få egne barn. Jeg har stebarn jeg er veldig glad i. Men jeg elsker ungene mine.
Det kan ikke sammenlignes.

Anonymkode: f675f...fc1

Samme her. Stebarna kan aldri fylle mine egne barns plass. Stebarna er ikke formet av meg. De har ikke blitt oppdratt med mine verdier og tanker om livet. 

Anonymkode: 39eec...f3d

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samme her. Stebarna kan aldri fylle mine egne barns plass. Stebarna er ikke formet av meg. De har ikke blitt oppdratt med mine verdier og tanker om livet. 

Anonymkode: 39eec...f3d

Kan dere beskrive det litt nærmere? 🙂

Anonymkode: eca6b...201

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan dere beskrive det litt nærmere? 🙂

Anonymkode: eca6b...201

Det går nesten ikke å forklare. Det er noe du kjenner i hele kroppen når du får ditt eget barn. Det er en helt spesiell kjærlighet som ikke kan måle seg med noe annet.

Anonymkode: f675f...fc1

[Tran09]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ikke kast stein på meg nå.

Selv om du er veldig glade i stebarna dine, er ikke de barna dine uansett. De har biologisk mor, og du blir aldri mor for dem. Så jeg ville ha hatt min egen barn. 

 Jeg har også stedatter, aldri aldri om jeg hadde gått med på å ikke ha barn, bare fordi HAN har.

Anonymkode: c158d...103

Kaster en pittelisten stein på deg jeg

Jeg elsker stemoren min, like høyt som min biologiske mamma, biologiske pappa og stefar. De har alle vært i livet mitt så lenge, og jeg har flere halvsøsken via stemor (og forsåvidt stefar). Men dersom jeg ikke hadde hatt disse søsknene og det hadde blitt slutt mellom pappa og stemor hadde jeg besøkt henne like mye som han. Nå er jeg riktignok voksen, men hun har elsket meg like høyt som mye som ett bilogisk barn og fulgt meg opp på alt fra trening til skole til kjærlighetslivet og (de pøblete) tenårene. Da er det veldig vanskelig å skulle tenke seg til ett liv hvor hun og jeg ikke hadde kontakten, hun er som en ekte mamma for meg - og jeg har en ekte mamma å sammenligne med. Hun sier også at hun elsker meg like høyt, og når hun presenterer seg for nye folk sier hun at hun har 4 barn (hun utelukker at jeg ikke er biologisk hennes, for jeg er jo hennes uansett).

Jeg er helt 100% sikker på at om noe skulle skje mamma (gud ikke la noe skje mamma!) så vil jeg be henne om å adoptere meg på papiret, selv om jeg er voksen. 

Kanskje det bare er jeg som har vært utrolig heldig, jeg sitter med inntrykk av at de fleste på KG ikke har dette spessielle hjerterommet til barnet i familien som man tilbringer 50% av tiden med. 

Min opplevelse av steforeldre gjør at jeg ikke hadde nølt med å være i ett forhold med en mann med  barn fra tidligere forhold, sålenge jeg hadde hatt muligheten til å behandle ungen som jeg ville bahandlet min når h*n var hos oss. F.eks har min stemor hindret meg i å gå med klær som jeg syntes var kule, fordi hun syntes det var for mye utrigning (takk for det forresten, jeg har sett bildene og hun hadde hlet 100% rett) , mens det var min bilogiske mamma og pappa som bestemte hvilken skole jeg skulle gå på, og disse andre store viktige avgjørelsene. Da stod hun på sidelinjen og kom med innspill når hun ble spurt, ellers var det pappa som var deres "talerør" i saken. 

Sender med dette en tusen tusen takk til alle dere stemødre og stefedre som gjør deres beste, som elsker barnet - som kanskje ikke engeng er ett barn lenger- og som kun ønsker det beste for han eller hun. Jeg vet at det ikke er lett for deg, men husk at en ny hverdag er vanskelig for kidden også. Du skal uansett bli satt pris på for at du førsøker, og fortetter. Tusen takk ❤️ 

[AnonymBruker]

Jeg elsker stemoren min mer enn min egen mor. Det var hun som inntok den rollen for meg, da min mor valgte å bli utilgjengelig i perioder. 

 

Jeg har fått et barn, med en som jeg elsket mer enn hele verden og nå er han på andre plass (men likevel høyt oppe). 

 

En stemor har for et barn så stor verdi som relasjonen er god, som det virker i deres tilfelle er veldig god. Likevel håper jeg du får oppleve kjærligheten med egne barn, dersom du ønsker det selv.

Anonymkode: 0b2d2...98d

[Sylveon]

Spør han! 

Jeg skjønner greia. Du vil ha noe som er en del av deg og. Se dem vokse opp. Høre det første ordet, oppleve de første skrittene, se dem løpe og klemme, bli kalt mamma. For en ære det er, å bli kalt mamma og hvilke vakkert ord det er. Det er noe helt spesielt med å ha et barn som er en del av en selv, egne gener og trekk. Kjærligheten som binder en sammen. Sine stebarn elsker man og forguder, behandler og respekterer dem, og stiller opp som en morsfigur for dem, men likevel så er det vanskelig fordi at de har en mor og en far. Om det blir slutt med faren så kan du jo ende opp med å aldri se dem igjen!

[AnonymBruker]

Jeg er stemor, er kjempeglad i barnet hans, men ingenting kan sammenlignes i mitt hjerte som min kjærlighet til mine to barn som vi har sammen. Det finnes ikke ord, tenk deg å se din nyfødte niese eller nevø og gang det med en milliard, og det er fortsatt en dårlig forklaring, det må oppleves, den våte slimete varme kjærligheten jordmoren legger på brystet ditt ved fødsel ❤️😂

Anonymkode: f24c8...fda

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår hvor du kommer fra, og jeg er absolutt ikke deres mor. Men jeg er jo deres stemor, og i vår familie har det stor verdi 🙂 

Anonymkode: eca6b...201

Det har verdi, helt til dere kanskje går fra hverandre, eller de blir større og finner ut at det kun er foreldrene som betyr noe. Jeg har også 2 stebarn. Forguder dem, men - de blir aldri mine barn! Glad i dem som tantebarna, men ikke den kjærligheten jeg har for mine egne barn. Grunnen til dette, er at de har to foreldre. Min mann ville heller ikke ha flere enn de 2. Jeg aksepterte det, og kjøpte meg en hund. Etter noen år, kom tankene, og jeg visste jeg ikke kunne gå videre uten å prøve å få egne barn, la slekten gå videre osv. Nå har vi 2 barn sammen, og det går strålende. Stebarna har flyttet til oss, og vi lever et hektisk, men har det kjempebra. Det var mindre offer for mannen min å få flere barn, enn det var for meg å velge et liv uten barn. Tanken på at jeg hadde mistet han når jeg var for gammel til egne barn, gjorde at jeg var villig til å gå fra ham, hvis han ikke hadde villet ha flere barn. Heldigvis skjedde det uten at jeg måtte trygle og be, DET hadde jeg aldri gjort. Han forstod meg. 

Anonymkode: 05ad4...596

[AnonymBruker]

Mulig han føler akkurat det samme som deg, eller i hvert fall vil holde mulighetene åpne.

Anonymkode: f6a37...b90

[Rotemor]

På vegne av dem som aktivt velger bort barn ville jeg først og fremst frykte på deres vegne at de kan komme til å angre og det da er for sent...

[Sokkar]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår hvor du kommer fra, og jeg er absolutt ikke deres mor. Men jeg er jo deres stemor, og i vår familie har det stor verdi 🙂 

Anonymkode: eca6b...201

Problemet er at dersom noe skjer, sitter du igjen alene.

har to barn. Når jeg var singel var jeg klar på at dersom jeg fikk kjæreste med barn, så var flere barn uaktuelt. Skulle jeg møte en uten barn, så er min opplevelse av å få barn så stor at det ikke er noe jeg kunne klart å ta ifra noen.

jeg synes du skal prate med han om det.