Min mor og hennes gaver.

[Gjest Anonymous]

Jeg har en mamma som gir mine barn gaver som jeg ikke liker. Jeg har ikke hjerte til å si noe til henne, men det begynner faktisk å være litt irriterende. Hvis hun strikker eller hekler eller syr noe til barna får jeg det som vanlig bare nesten ferdig. Hun gir meg instruksjoner på hvordan jeg skal strikke hekle eller sy ferdig det hun har laget og jeg har ikke lyst.

Så har vi også helt, heeelt forskjellig smak.

Når min oldemor ringer meg forteller hun alltid om disse fantastiske tingene min mor holder på og lager, og jeg får helt vondt i magen . Moren min har aldri hatt noe positivt å si om meg i oppveksten min, men hennes egen mor, GudAmeg! det er ikke ende på de helt utrolige og fantastiske ting hennes datter (min mor) kan gjøre.

Vel fra sak til annen, på hvilken måte kan jeg si nei til henne uten å såre henne? Hun kjøper klær til barna mine noen ganger fra fretex og slikt, jeg har ikke noe i mot fretex, handler der selv noen ganger, men hun klarer å finne de aller forferdeligste ting tenkelig og de kjøper hun.... Hjelpe meg.... Vanligvis smiler jeg bare og sier takk, men du behøvde ikke. Men det hjelper ikke snart har hun funnet enda noe fryktelig å kjøpe. Jeg gir de ofte til veldedighet, men føler meg slem når jeg gjør det, utakknemlig... Men jeg vil jo heller ikke at barna mine går på gaten og ser ut som heroinmisbrukere i miniatur.

[Gjest Anonymous]

Jeg hadde nok sagt fra på en skikkelig måte....det er vel en smal sak det...

[Gjest Anonymous]

Om min mor striket til mine barn så ville jeg vert kjempeglad,men om jeg ikke kunne selv ville det vert vanskelig å få det ferdig.

Si til din mor at du ikke er særlig flink og om at hun kan gjøre det ferdig selv. Si du har nok å gjøre.

Neste ang hun kjøper klær, så kan du si at nå må un stoppe opp for ungene har allerede så mye.

Og om det er noe de trenger så vil du si fra. Foreslå at dere kan gå sammen eller noe.

Når hun ikke har hatt så mye positivt å si om deg før, kansje hun prøver å "rette" opp noe.

Det er vel i beste mening.

[Laban]

Hehe, jeg kjenner meg igjen her!

Det tok meg 27 år å få mamma til å slutte å kjøpe klær til meg. Med unntak av en bikini, hadde jeg ALDRI brukt noe av det hun kjøpte til meg. Minst en gang i året ba jeg henne slutte å kjøpe klær til meg, og likevel fikk jeg alltid klær både til jul og bursdag. De var i feil størrelse og grusomt design, og alltid kjøpt på salg og kunne ikke byttes.

Til slutt måtte jeg bare si ifra om at jeg aldri hadde brukt noen av klærne hun hadde kjøpt til meg - at jeg forsto det var en god mening men at hun nå måtte forstå at det var totalt bortkastede penger.

Da begynte hun å kjøpe smykker isteden - og det har hun gjort de siste årene. Til tross for at jeg aldri bruker smykker og har fortalt henne at jeg ikke bruker dem, kjøper hun nye smykker i grusomt design.

*stange hodet i veggen*

I forbindelse med forestående 30-årslag gikk det en djevel i meg, og jeg spurte om hun kunne tenke seg å gi meg noe jeg ønsket meg i år. Nevnte så noe jeg virkelig trenger og ønsker meg, og hun sa "at hun skulle vurdere det"...

Venter spent.