Sveket av kollega

[AnonymBruker]

Jeg og min ene kollega har jobbet tett sammen i noen år og kommet hverandre nært. Begge har betrodd seg til hverandre, både om ting i og utenfor jobb og jeg har følt at vi alltid har hatt en kjempegod tone. Har også ansett kollegaen min som en jeg kan stole på. 

Det har de siste månedene vært veldig mye raske endringer på jobb og veldig mye å gjøre og jeg har uttrykt min frustrasjon (dette har gått begge veier) til min kollega, noe hen også har til meg. Har også nevnt at jeg er på jobbjakt. 

Sjefen tok meg inn til side forrige uke og konfronterte meg med et par ting jeg kun har sagt til min kollega som da sjefen visste. Jeg ble helt satt ut og sjefen var ikke spesielt blid på meg. Jeg og min kollega har vært enige i at sjefen har vist dårlige lederegenskaper ut i fra spesielle og konkrete hendelser i tillegg til at det har vært veldig mye tull både med lønnskjøring og litt andre ting. 

Jeg vet helt ærlig ikke hva jeg skal gjøre. Kollegaen min benekter alt, men det er så mye konkret som jeg kun har snakket med min kollega om at jeg ikke klarer å tro på det. Det er 100% umulig at noen har overhørt oss, kan ikke forklare hvordan jeg vet det for å unngå gjenkjenning av arbeidsplass.

Jeg er så skuffet og lei meg og sint. Jeg vet jo at det er kollegaen min min som har snakket med sjefen om dette og slengt meg til de grader under bussen, men forstår bare ikke hvorfor. Det er så utrolig ubehagelig å være på jobb nå, jeg merker jo at sjefen overhodet ikke ønsker å ha meg der og det er bare en veldig ubehagelig stemning med kollegaen min. De har også plutselig fått en bedre tone så jeg skjønner egentlig veldig lite. Forstår det bare ikke.. Vi har jobbet og kjent hverandre i flere år og det er liksom vi som har stått sammen og betrodd oss til hverandre og spesielt nå i det siste når ting har stormet. 

Kommer selvsagt til å søke andre jobber, men hvordan holde ut? Jeg er så satt ut. Tar skyld i at jeg aldri skulle betrodd meg til denne kollegaen, men som sagt.. Det har gått begge veier og vi har kjent hverandre i flere år. Jeg er en forsiktig person og diskuterer ikke noe personlig innen jobb med noen andre - enn nettopp den ene kollegaen. 

Kan jo glemme god referanse og attest nå tror jeg. Er utrolig lei meg og sint på meg selv og kollegaen min. Kommer ikke til å oute kollegaen min til sjefen forresten, i tilfelle noen skulle foreslå det. 

Hva ville dere gjort? 

Beklager for eventuelle skrivefeil, jeg har ikke sovet så mange timer! 

Anonymkode: a653e...1e2

[Skilpadden]

Kan jeg bare si, hvorfor er det en selvfølge at du skal forlate din nåværende jobb? Du har betrodd deg til en venn. Vennen din har sviktet deg. Er det noen som burde dra, er det henne! Men dessverre blir det jo nærmest umulig å få det til å skje. Du har prøvd å snakke med henne, men da har hun benektet alt. Kan det faktisk være at hun har sagt det til noen andre enn sjefen, som igjen har gått til sjefen? Jeg hadde snakket med din leder og prøvd å komme på hennes gode side. Du sier det skjedde mange endringer. Kanskje få frem at din frustrasjon handlet først og fremst om ting som skjedde og ikke henne? Jeg skjønner at å flykte er din første instinkt, men jeg synes du skal bli, og du skal kjempe. Fremover lærer du å holde tungen rett i munnen og dessverre ikke stole på alle som virker snille og greie. 

Også blir jeg så provoserert av denne dama. Har hun formening om hvem det er som har sladret til sjefen, siden hun er den ENESTE som har sittet på den informasjonen?

edit: Jeg tenker at hvis din sjef ikke takler misfornøyde ansatte og tar det personlig, istedenfor å faktisk sørge for trivsel, beviser jo hun egentlig ditt poeng. Hadde fakfisk sagt det til henne som siste utvei, hvis å snakke med henne ikke hjalp. 

Endret 14. november 2018 av Skilpadden

[AnonymBruker]

Dette er sårt, men etter 20år i arbeidslivet har jeg lært en ting: Aldri vær for privat på jobb, aldri bruk tid på jobben/kollegaer utenom arbeidstid. Har sett altfor mye skittent spill, du kan aldri stole på noen. Mennesker vil som regel alltid dolke andre i ryggen når de har en fordel, slik er vi laget av natur. Hev deg over det, fokuser på å gjøre jobben din. Ønsker du å søke andre steder bør du gjøre det, men aldri fortell andre at du søker! En attest skal være enkel å bestå av hvor lenge du har jobbet, samt stillingen. Trenger ikke stå noe om deg som person.

Vi bor i Norge, et land uten sosial kultur og samhold. Der vi elsker å trykke hverandre ned, sjalusien og misunnelsen er den største sykdommen. Så gjelder å tenke seg om før man bruker tid på andre Norske.

Anonymkode: 19c8f...c25

[AnonymBruker]

Forslag:

Be om en samtale med sjefen og si:

Da du konfronterte meg med utsagn jeg kun har snakket om med en kollega som jeg stolte på, ble jeg så paff at jeg ikke klarte å fortelle min side av saken.

Nå vil jeg bare si at jeg beklager at jeg har vært uprofesjonell og pratet bak din rygg med kollega istedet for å ta opp misnøye med deg. Som du vet som sjef, hender det at avgjørelser og endringer er vanskelig å takle for ansatte og at man ikke kan gjøre alle til lags. Det er ikke alt som har hendt her som jeg er enig i at er det beste for bedriften. Men jeg ser at jeg ikke kommer noen vei med å klage i det skjulte, og har lært mye av denne hendelsen.

Det er viktig for meg å ha det på det rene at jeg kun har pratet med denne ene kollegaen, som jeg regner med er den som har gått til deg med informasjon fra våre private samtaler.  Jeg ønsker ikke gå videre med innholdet i disse da det vil gå på akkord med mine etiske standarder; jeg mener man bør ta opp saker på egne vegne dersom man plages av noe. 

Jeg mener dessuten at det at vedkommende har gjort nettopp dette,( gått videre med mine utsagn fra private samtaler), sier vel så mye om hen som det gjør om meg.

Anonymkode: d93a5...1f7

[Gjest hind]

Jeg ville bitt tennene sammen, stått på i jobben, latt som ingenting og samtidig vært aktiv på jobbsøkerfronten. Jeg ville tenkt at javel, så var jeg ekstremt uheldig med hvem jeg betrodde meg til, men det er ikke egentlig jeg som har gjort noe galt her. Så ville jeg tatt den praten brukeren med Anonymkode d93a5...1f7 foreslår i håp om å rydde opp og likevel få brukbar referanse. Det kan fortsatt være håp om det hvis du tar det opp og forklarer deg på en troverdig og real måte.

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forslag:

Be om en samtale med sjefen og si:

Da du konfronterte meg med utsagn jeg kun har snakket om med en kollega som jeg stolte på, ble jeg så paff at jeg ikke klarte å fortelle min side av saken.

Nå vil jeg bare si at jeg beklager at jeg har vært uprofesjonell og pratet bak din rygg med kollega istedet for å ta opp misnøye med deg. Som du vet som sjef, hender det at avgjørelser og endringer er vanskelig å takle for ansatte og at man ikke kan gjøre alle til lags. Det er ikke alt som har hendt her som jeg er enig i at er det beste for bedriften. Men jeg ser at jeg ikke kommer noen vei med å klage i det skjulte, og har lært mye av denne hendelsen.

 

Anonymkode: d93a5...1f7

Likte denne delen veldig godt.  Dessuten tar man opp de tingene man er misfornøyd med og forklarer hvorfor.  En leder skal takle en slik samtale  

Anonymkode: 44f22...e0d

[AnonymBruker]

Eller du kan spørre hvorfor sjefen er sint på deg, og når vedkommende kommer med alt du har snakket med kollegaen din om, så benekter du det hele. Sier at du er så lei av at kollegaen er misunnelig og sprer løgner, og at du neste gang håper sjefen tar det opp med deg og ikke tror blindt på det vedkommende sier. Sleng gjerne på noe negativt kollegaen din er redd skal komme ut om ham/henne, spill uskyldig og håp det slår tilbake på den som har brutt tilliten din. Don't get mad, get even 😈

Anonymkode: e1501...331

[AnonymBruker]

4 timer siden, Skilpadden skrev:

Kan jeg bare si, hvorfor er det en selvfølge at du skal forlate din nåværende jobb? Du har betrodd deg til en venn. Vennen din har sviktet deg. Er det noen som burde dra, er det henne! Men dessverre blir det jo nærmest umulig å få det til å skje. Du har prøvd å snakke med henne, men da har hun benektet alt. Kan det faktisk være at hun har sagt det til noen andre enn sjefen, som igjen har gått til sjefen? Jeg hadde snakket med din leder og prøvd å komme på hennes gode side. Du sier det skjedde mange endringer. Kanskje få frem at din frustrasjon handlet først og fremst om ting som skjedde og ikke henne? Jeg skjønner at å flykte er din første instinkt, men jeg synes du skal bli, og du skal kjempe. Fremover lærer du å holde tungen rett i munnen og dessverre ikke stole på alle som virker snille og greie. 

Også blir jeg så provoserert av denne dama. Har hun formening om hvem det er som har sladret til sjefen, siden hun er den ENESTE som har sittet på den informasjonen?

edit: Jeg tenker at hvis din sjef ikke takler misfornøyde ansatte og tar det personlig, istedenfor å faktisk sørge for trivsel, beviser jo hun egentlig ditt poeng. Hadde fakfisk sagt det til henne som siste utvei, hvis å snakke med henne ikke hjalp. 

På jobb har man først og fremst ikke betrodd seg til en venn, men en kollega, og det er en forskjell der. Man kan godt bli venner på jobb også, men i mine øyne blir det ikke det samme som private venner uansett, fordi man ikke har samme garanti for at ting ikke blir fortalt videre hvis man lekker informasjon til en kollega. Nå kan man jo kanskje si at man ikke har noen 100% garanti for at folk holder samtaler fortrolige uansett, men på jobb er det en ekstra dimensjon å ta hensyn til, nemlig profesjonaliteten som bør eksistere mellom kollegaer og ansvarsforholdet mellom kollegaer og leder. Det er som regel derfor mer kontroversielt å lekke privat informasjon til en kollega enn til en privat venn. 

Og selv om det er dårlig gjort å gå videre med fortrolig informasjon, så gjelder det ikke nødvendigvis hvis TS har sagt noe graverende om sjefen. Å baksnakke er en dårlig ting å gjøre, og jeg kan forstå at sjefen reagerer på at det har blitt snakket sterkt negativt om h*n bak hans/hennes rygg. Det handler ofte ikke om at man ikke kan ta i mot kritikk, men at den kommer bakveien. For hvordan skal en leder egentlig forbedre arbeidsplassen hvis kritikken blir tatt bak ryggen på vedkommende og ikke blir formidlet til den det faktisk gjelder? Det er ikke særlig redelig, og skaper et dårlig arbeidsmiljø. En påstand om at noen har vist dårlige lederegenskaper er heller ikke bare systemkritikk, men også personkritikk. I alvorlige tilfeller kan det være en reell grunn til å gi en slik beskjed til lederen, men man må være redelig å konkretisere/dokumentere det og rakrygget nok til å ta det direkte med den det gjelder. Man snakker ikke om slikt bak noens rygg, for det er stor sannsynlighet at det likevel kommer opp i dagen hvis noen sladrer, som TS nå har opplevd. 

Anonymkode: 220fb...b73

[AnonymBruker]

Etter snart 20 år i arbeidslivet har jeg lært at det er forskjell på folk. De fleste kollegaer stoler jeg ikke 100% og behandler de deretter. Noen få stoler jeg 98% på og behandler de deretter. Men når det er sagt; aldri snakk dritt om sjefen din eller jobben din til noen på arbeidsplassen. Har du behov for å tømme deg så bør du være svært forsiktig. Husk også at andre kan overhøre deg. Bruk forøvrig aldri mailer til å prate privat.

Anonymkode: 8b070...00c