Lei meg grunnet familie som ødela bursdagen min

[Gjest Klokkeblomst90]

Ja, jeg er voksen og bursdag betyr egentlig ikke så mye for meg. Men siden jeg ble 28 så tenkte jeg å feire litt. Svigermor overtalte meg til å invitere på kake og kaffe, og selv om jeg egentlig ikke hadde lyst så gjorde jeg som jeg ble fortalt. Gruet meg veldig før slike tilstelninger da familien min er veldig merkelig og skjemmende. Familien til samboer er litt mer dannet. 

Besteforeldre, svigermor, og bror og svigerinne og mine foreldre kom. Jeg hadde kjøpt inn 3 store skikkelige kaker fra bakeri, ordnet med brus, kaffe, sjokolade, snacks, øl osv. Og det var ikke den billigste sort. 

Min bror kom inn døren og så helt ødelagt ut fordi han var så lei seg grunnet noen personlige problemer med økonomi. Samboeren møtte opp i joggebukse, en utvasket joggegenser med fettete hår og mørke ringer under øynene. De så ut som to psykiatriske pasienter og jeg skjemtes så utrolig mye...Min bror klagde over kaken og fortalte at han ikke likte noe. Og det hele endte med at jeg måtte låne han penger som jeg fikk i gave. Hele kvelden satte de å så trist ut samt tok bort all glede jeg hadde over å feire bursdag. Min bror er psykisk syk, og har en tillegg andre diagnoser men aldri trodde jeg at det skulle bli så ille. Hele bursdagen min handlet om at han måtte ha hjelp til å fikse noe elektrisk hjemme, og han manglet penger. Min far hjalp han og satte i samtaler på mobilen hele kvelden mens jeg spiste kake alene. Foreldrene til samboer satt deprimerte i sofaen pga dødsfall i familien, og de snakket bare om begravelsen.. 

Min far snakket bare om seg selv, og lot ingen andre få snakke. Ingen spurte meg om hvordan jeg hadde det, og det føles ut som jeg bare var tilstede og serverte folk kaker og kaffe.

Samboer syntes synd på meg, og jeg begynte å gråte etter besøket dro. Svigermor skal aldri få manipulere meg til å gjøre noe jeg ikke vil igjen. Det virker nesten som hun koser seg når familien min dummer seg ut..

Endret 13. november 2018 av Klokkeblomst90
Skrivefeil

[AnonymBruker]

Jeg hadde gitt folk beskjed om hvorfor de ikke hadde blitt invitert på slike ting igjen. Makan.... 

Anonymkode: 26cef...679

[The Kitten]

Foreldrene til din samboer er vel litt unnskyldy hvis de er i sorg? 

 

Men jeg skjønner ikke hvorfor broren og faren din ikke bare kunne avtalt en dag til å fikse det elektriske... 

 

Og: 

 

 

Gratulerer med overstått

[Kattebolla]

Fy søren så dårlig gjort. Ta heller og gjør noe kjekt neste år sammen med samboeren din og gjør som han over her sa. 

Endret 13. november 2018 av Kattebolla

[Gjest Klokkeblomst90]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde gitt folk beskjed om hvorfor de ikke hadde blitt invitert på slike ting igjen. Makan.... 

Anonymkode: 26cef...679

Det værste var at jeg ringte mamma etter bursdagen da hun måtte jobbe, og jeg fortalte alt. Hun forsto meg og hun mente at jeg ikke skulle inviterte på noe mer. 

 

Min far skjønte ikke problemet da han er mest opptatt av at folk liker han, og at han vlir hørt og er midtpunktet. 

 

 

Er møkk lei av familien min og familien til samboer. Makan til dritt folk har jeg ikke møtt før. 

[Gjest Klokkeblomst90]

2 minutter siden, The Kitten skrev:

Foreldrene til din samboer er vel litt unnskyldy hvis de er i sorg? 

 

Men jeg skjønner ikke hvorfor broren og faren din ikke bare kunne avtalt en dag til å fikse det elektriske... 

 

Og: 

 

 

Gratulerer med overstått

Jo, det er sant

 Men man trenger ikke å snakke om bare triste hendelser heller. Bestefaren satt der å bare pratet om det.. Det finnes vel litt sosiale antenner.

[Gjest Klokkeblomst90]

4 minutter siden, The Kitten skrev:

Foreldrene til din samboer er vel litt unnskyldy hvis de er i sorg? 

 

Men jeg skjønner ikke hvorfor broren og faren din ikke bare kunne avtalt en dag til å fikse det elektriske... 

 

Og: 

 

 

Gratulerer med overstått

Bursdag er liksom bursdag

 Jeg trodde dagen skulle handle litt om meg i det minste, men ingen verdens ting handlet om meg. Det var så vidt folk takket for seg når de dro. Og svigermor irriterte meg som F hun også. 

[The Kitten]

1 minutt siden, Klokkeblomst90 skrev:

Jo, det er sant

 Men man trenger ikke å snakke om bare triste hendelser heller. Bestefaren satt der å bare pratet om det.. Det finnes vel litt sosiale antenner.

Absolutt! En venninne av meg mistet faren sin for ikke lenge siden. Likevel klarte hun å stille opp for meg i retten i forbindelse med en tøff sak jeg har vært gjennom. Vi snakket om begge deler da vi møttes uken etter, men vi snakket også om hverdagslige ting og ting som var mye hyggeligere. Så ja, jeg ser absolutt den fra din side. 

[Gjest Klokkeblomst90]

5 minutter siden, Kattebolla skrev:

Fy søren så dårlig gjort. Ta heller og gjør noe kjekt neste år sammen med samboeren din og gjør som han over her sa. 

Ja, fra nå av skal jeg aldri la folk overtale meg til å gjøre noe som jeg ikke har lyst til selv. Det er en grunn for at jeg ikke ønsker så mye kontakt mellom familiene våre. 

 

Og vi skal feire jul sammen hjemme hos oss, og jeg gruer meg allerede. 

[Drakan]

 
Håper du fikk en bedre kveld når alle var borte.
Ikke mye man kan gjøre, men tenker du aldri skulle gitt din bror pengene du fikk i gave, er litt dumsnilt.

Du burde si ifra neste gang, "Nei vet dere hva, jeg ville ha det hyggelig i kveld og at vi skulle kose oss, men dere kunne ikke oppføre dere engang. Dere kan sitte her og spise kake, men jeg drar. Jeg vil ha en positiv kveld på MIN bursdag"

[The Kitten]

3 minutter siden, Klokkeblomst90 skrev:

Bursdag er liksom bursdag

 Jeg trodde dagen skulle handle litt om meg i det minste, men ingen verdens ting handlet om meg. Det var så vidt folk takket for seg når de dro. Og svigermor irriterte meg som F hun også. 

Hadde de i det minste klart å ta med seg en gave eller et kort? Altså bortsett fra pengene du ga din bror i lån?

Endret 13. november 2018 av The Kitten

[Gjest Klokkeblomst90]

Kan ikke huske sist jeg var så langt nede. Sitter å griner igjen nå! Og føler meg som en liten dritt. 

Har aldri brydd meg om bursdag, og jeg tror grunnen til det er fordi jeg vet hvor skuffet jeg blir hvis jeg prøver. 

Min far er en stor egoist som bare snakker om seg selv, og familien til samboer er mer opptatt av fasade enn virkelighet. Min bror er en vandrende pasient som er så ustabil at jeg aldri vet hvor jeg har han. 

[Gjest Klokkeblomst90]

1 minutt siden, Drakan skrev:

 
Håper du fikk en bedre kveld når alle var borte.
Ikke mye man kan gjøre, men tenker du aldri skulle gitt din bror pengene du fikk i gave, er litt dumsnilt.

Du burde si ifra neste gang, "Nei vet dere hva, jeg ville ha det hyggelig i kveld og at vi skulle kose oss, men dere kunne ikke oppføre dere engang. Dere kan sitte her og spise kake, men jeg drar. Jeg vil ha en positiv kveld på MIN bursdag"

Ja, men jeg gjorde heller det motsatte. Jeg latet som alt var bra, og jeg har aldri hatt et så falskt smil noen gang. Samboer imponerte meg heller ikke. Han satt helt stille i sofaen og brydde seg ikke. 

Synes han kunne ha backet meg litt, men  neida. Utrolig skuffet over alle rundt meg:(

[AnonymBruker]

Det så jo trivelig ut. For en gjeng. Du burde hatt det på film og sendt samtidige hvert sitt eksemplar og takket for hyggelig selskap. Noen ganger hadde folk trengt å se seg selv utenifra. 

Neste gang ber du ingen og finner på noe hyggelig med samboeren din. Og gratulerer med dagen som var ihvertfall.

Anonymkode: 27efd...79b

[Kattebolla]

3 minutter siden, Klokkeblomst90 said:

Ja, fra nå av skal jeg aldri la folk overtale meg til å gjøre noe som jeg ikke har lyst til selv. Det er en grunn for at jeg ikke ønsker så mye kontakt mellom familiene våre. 

 

Og vi skal feire jul sammen hjemme hos oss, og jeg gruer meg allerede. 

Vet du hva, jeg ville nesten ha droppet det. Men prøv å gjør det meste/beste?? ut av det, send folk hjem hvis det blir slik i jula også. Synes det er så kjipt når folk gruer seg til jul.. 

Gratulerer med overstått foresten! 

[Gjest Klokkeblomst90]

2 minutter siden, The Kitten skrev:

Hadde de i det minste klart å ta med seg en gave eller et kort? 

Min far glemte gaven, men dro hjem å henter den.... Det har skjedd flere ganger. Resten hadde meg seg gaver og det var den eneste følelsen jeg hadde av å ha bursdag. Resten av kvelden var jeg tjener, psykolog, rådmann og søppelbøtte.

[Drakan]

Akkurat nå, Klokkeblomst90 skrev:

Ja, men jeg gjorde heller det motsatte. Jeg latet som alt var bra, og jeg har aldri hatt et så falskt smil noen gang. Samboer imponerte meg heller ikke. Han satt helt stille i sofaen og brydde seg ikke. 

Synes han kunne ha backet meg litt, men  neida. Utrolig skuffet over alle rundt meg:(

Jeg skjønner hvordan det er.
Husker selv på barneskolen, hvordan man inviterte til feiring, også var det ingen som snakket til en. 
Man var liksom bare pynt for gratis mat for de andre.  
Har aldri likt bursdag selv, feirer selv alene. 
Aldri angret at jeg sluttet å feire med andre. 
Jeg gir i alle fall meg den oppmerksomheten jeg fortjener.

Når man ikke føler noe givende ved å feire med andre, så feir med deg selv og typen. 
Ikke vær lei deg, til neste år får du det aller tiders

[Mallard]

7 minutter siden, Klokkeblomst90 skrev:

Kan ikke huske sist jeg var så langt nede. Sitter å griner igjen nå! Og føler meg som en liten dritt. 

Har aldri brydd meg om bursdag, og jeg tror grunnen til det er fordi jeg vet hvor skuffet jeg blir hvis jeg prøver. 

Min far er en stor egoist som bare snakker om seg selv, og familien til samboer er mer opptatt av fasade enn virkelighet. Min bror er en vandrende pasient som er så ustabil at jeg aldri vet hvor jeg har han. 

All sympati til deg. 

Familien vår kan vi ikke velge dessverre. Du har heller ikke selv valgt din samboers familie, men de kommer med, som nissen på lasset. 

Du og din samboer kan jo reise bort for å feire, neste gang du fyller år?

Når det gjelder jula, har dere noen andre måter dere kan feire på? Kan dere feire hver for dere på selve julaften, og så tilbringer dere resten av jula sammen, bare dere to?

Endret 13. november 2018 av Mallard

[Gjest supernova_87]

Gratulerer med dagen!   

Høres ut som en skikkelig vond og kjip feiring. Håper du og samboer gjorde noe koselig etter at de hadde gått. 

--- 

Kanskje du skal øve deg litt på å ta plass. F.eks kunne du jo sagt til broren og faren din at de kanskje kunne avtale å møtes for å ordne det elektriske i morgen? Man blir sittende i hjørnet og ha det kjipt fordi man aksepterer å sitte der. Ikke at det er lett å gjøre noe annet, men det finnes andre muligheter. 

I innlegget ditt snakker du veldig utifra offerrollen. Du er skuffet av alle rundt deg, men ser ikke hvilken rolle du selv har i noe av det. Du sier du ble manipulert til å ha selskap, og det ble du jo ikke. Du ble overtalt, men DU tok valget. Og kanskje du angrer på det valget, det er helt okei, men DU var den som VALGTE å feire. Grunnen til at jeg påpeker det er ikke fordi du skal føle at det var din egen feil, det var det jo ikke, men det er for å påpeke at du kan påvirke ditt eget liv. Du MÅTTE ikke låne din bror penger, du valgte det. Å føle at man er sjef i sitt eget liv er veldig viktig for å ha et godt liv, og du snakker på en måte som bekrefter deg selv som en slags viljeløs nikkedukke. Og det er du jo ikke. 

Jeg har slitt med akkurat disse tingene du nevner i forhold til familien min selv. Etter å ha møtt dem ville jeg alltid gå hjem med en følelse av å være en liten dritt. Og i tillegg klandret jeg meg selv for å føle på det jeg følte. Men når jeg begynte å akseptere at det var vondt, og lot de vonde følelsene være det de var uten å dømme dem, og samtidig begynte å stå opp for meg selv, da begynte ting å endre seg i livet mitt. Du kan ikke vente på at faren din og broren din og svigers skal forandre seg. Men DU kan forandre deg! 

[Gjest Klokkeblomst90]

4 minutter siden, Rainstorm skrev:

Gratulerer med dagen!   

Høres ut som en skikkelig vond og kjip feiring. Håper du og samboer gjorde noe koselig etter at de hadde gått. 

--- 

Kanskje du skal øve deg litt på å ta plass. F.eks kunne du jo sagt til broren og faren din at de kanskje kunne avtale å møtes for å ordne det elektriske i morgen? Man blir sittende i hjørnet og ha det kjipt fordi man aksepterer å sitte der. Ikke at det er lett å gjøre noe annet, men det finnes andre muligheter. 

I innlegget ditt snakker du veldig utifra offerrollen. Du er skuffet av alle rundt deg, men ser ikke hvilken rolle du selv har i noe av det. Du sier du ble manipulert til å ha selskap, og det ble du jo ikke. Du ble overtalt, men DU tok valget. Og kanskje du angrer på det valget, det er helt okei, men DU var den som VALGTE å feire. Grunnen til at jeg påpeker det er ikke fordi du skal føle at det var din egen feil, det var det jo ikke, men det er for å påpeke at du kan påvirke ditt eget liv. Du MÅTTE ikke låne din bror penger, du valgte det. Å føle at man er sjef i sitt eget liv er veldig viktig for å ha et godt liv, og du snakker på en måte som bekrefter deg selv som en slags viljeløs nikkedukke. Og det er du jo ikke. 

Jeg har slitt med akkurat disse tingene du nevner i forhold til familien min selv. Etter å ha møtt dem ville jeg alltid gå hjem med en følelse av å være en liten dritt. Og i tillegg klandret jeg meg selv for å føle på det jeg følte. Men når jeg begynte å akseptere at det var vondt, og lot de vonde følelsene være det de var uten å dømme dem, og samtidig begynte å stå opp for meg selv, da begynte ting å endre seg i livet mitt. Du kan ikke vente på at faren din og broren din og svigers skal forandre seg. Men DU kan forandre deg! 

Jeg er vant til å føye meg etter andre, og har en far som har bestemt veldig mye over meg. Kan kanskje ha noe med det å gjøre

 Men Ja, jeg skal begynne å bestemme selv.