Ekskluderende kolleger

[Innvandrerbarn]

Hei. Jeg begynte i ny jobb for litt over ett år siden, og i teamet mitt er det 6-7 kvinner i aldersgruppen 35-45 år.  Jeg er i samme aldersgruppe

 De fleste på jobben min har kjent hverandre over mange år. 

Så til problemstillingen: jeg prøver å by på meg selv og komme med innspill under samtalene i lunsjpausen. Men merker at jeg blir holdt utenfor ved at mine kvinnelige kolleger enten svarer kort, eller skifter samtaletema og fortsetter å skravle med gjengen.

De samler seg i gruppe på vei ned til kantinen hver dag. Av og til spør de om jeg vil være med og spise, men jeg føler at de kun gjør det for høflighetens skyld, fordi de prøver ikke å inkludere meg i samtalene på noe som helst vis. Akkurat som om jeg var luft. Jeg føler at jeg trenger meg på, og er " i veien" når jeg hopper inn i samtalen. Så jeg har egentlig sluttet å "tvinge meg" inn i samtalene deres. Men det er jo kjedelig å holde munnen lukket. Jeg føler at de mannlige kollegene mine er mer inkluderende og viser interesse for meg som person. 

Dette har begynt å gå utover selvtilliten min. Jeg føler at jeg er usynlig på jobb. Ingen som ser meg eller er interessert i å bli bedre kjent. De mannlige kollegene gir meg komplimenter av og til for mitt utseende. Men det er jo kvinnene jeg ønsker å danne bånd til. Man jobber jo tross alt 8 timer sammen daglig.

Det skal sies at jeg ble mobbet og utfrosset av en jentegjeng på ungdomskolen, og føler ofte at jeg havner tilbake i samme rollen mentalt når jeg får avvisning. Jeg blir engstelig, innesluttet og fjern.

Jeg kan nevne at jeg er av utenlandsk opprinnelse og har et eksotisk utseende om det har noe å si..

Noen som har noen innspill eller råd til hvordan jeg skal klare å bli venn med mine kvinnelige kolleger? Jeg vil at de skal like meg...

[visp]

7 minutter siden, Innvandrerbarn skrev:

Hei. Jeg begynte i ny jobb for litt over ett år siden, og i teamet mitt er det 6-7 kvinner i aldersgruppen 35-45 år.  Jeg er i samme aldersgruppe

 De fleste på jobben min har kjent hverandre over mange år. 

Så til problemstillingen: jeg prøver å by på meg selv og komme med innspill under samtalene i lunsjpausen. Men merker at jeg blir holdt utenfor ved at mine kvinnelige kolleger enten svarer kort, eller skifter samtaletema og fortsetter å skravle med gjengen.

De samler seg i gruppe på vei ned til kantinen hver dag. Av og til spør de om jeg vil være med og spise, men jeg føler at de kun gjør det for høflighetens skyld, fordi de prøver ikke å inkludere meg i samtalene på noe som helst vis. Akkurat som om jeg var luft. Jeg føler at jeg trenger meg på, og er " i veien" når jeg hopper inn i samtalen. Så jeg har egentlig sluttet å "tvinge meg" inn i samtalene deres. Men det er jo kjedelig å holde munnen lukket. Jeg føler at de mannlige kollegene mine er mer inkluderende og viser interesse for meg som person. 

Dette har begynt å gå utover selvtilliten min. Jeg føler at jeg er usynlig på jobb. Ingen som ser meg eller er interessert i å bli bedre kjent. De mannlige kollegene gir meg komplimenter av og til for mitt utseende. Men det er jo kvinnene jeg ønsker å danne bånd til. Man jobber jo tross alt 8 timer sammen daglig.

Det skal sies at jeg ble mobbet og utfrosset av en jentegjeng på ungdomskolen, og føler ofte at jeg havner tilbake i samme rollen mentalt når jeg får avvisning. Jeg blir engstelig, innesluttet og fjern.

Jeg kan nevne at jeg er av utenlandsk opprinnelse og har et eksotisk utseende om det har noe å si..

Noen som har noen innspill eller råd til hvordan jeg skal klare å bli venn med mine kvinnelige kolleger? Jeg vil at de skal like meg...

Det skal ikke ha noe å si nei!

Det er de som oppfører seg dårlig og utrolig inngrodd. Sosialiser med mennene og håp på at noen nye blir ansatte. Veldig dårlig oppførsel av de.

Vet ikke helt hva slags type jobb det er, men tror jeg ville begynt å søke litt andre steder? Du har jo en jobb så det er ikke noe hastverk.

[Innvandrerbarn]

Jobb innen offentlig sektor..

[AnonymBruker]

Vanlig i det Norske arbeidslivet, man grupperer seg. Kvinner er de verste her, lager grupper å stenger andre ute. Ville heller satset på de som viser interesse for deg, å være luft er ingen vits. Da kan man like godt spise alene.

Anonymkode: 55db6...e69