Er det galt av meg å tenke?

[AnonymBruker]

Tenker at det å være hjemmeværende husmor er en drøm. Jeg er litt tradisjonell av meg. Ha en god middag klar til mann og barn kommer hjem. Flere som tenker som meg? Feminister kan holde seg gode til å kommentere her i tråden.

Anonymkode: 13928...faf

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Tenker at det å være hjemmeværende husmor er en drøm. Jeg er litt tradisjonell av meg. Ha en god middag klar til mann og barn kommer hjem. Flere som tenker som meg? Feminister kan holde seg gode til å kommentere her i tråden.

Anonymkode: 13928...faf

Jeg tenker akkurat som deg og jeg lever drømmen. Jobber litt, når jeg «vil» og klarer. Er ikke hjemme av fri vilje men pga sykdom. Men det har absolutt vært i tankene mine før jeg ble syk og. Og før noen trekker konklusjoner nå så nei, jeg har aldri vært syk før, eller brukt dette for å være hjemme. frem til ifjor var det 100% stilling og mye stress. Jeg tenkte ofte «hvorfor har jeg fått 3 barn... også er DETTE livet.» 

Synd men sant.. 

Vurderer nå å ta de to minste ut av bhg noe. Ikke fullt men ha feks 60%plass. Litt for å få ha de hjemme siden jeg da er hjemme, og for å spare litt penger  

 

Anonymkode: 71533...e8b

[Edinbruh]

Det er ingen skam å ikke ville ha noen karriere eller leve godt sammen med en mann støttet av hans økonomi alene. Uansett hva feminister prøver å si om det. Kvinner er forskjellige og fint er det.

Jeg lurer på om jeg hadde vært mer lykkelig i samfunnet før. Har sett studier som tyder på at kvinner følte seg mer fornøyd med livet da vi var mer tradisjonelle. Det følger mye stress osv. med karriere-livet nå. Men jeg føler personlig at sånn som samfunnet er idag kommer jeg til å føle meg utenfor hvis jeg ikke får meg en noenlunde givende jobb. Føler ikke noe trang etter å klatre opp i rang-stigene da.

[Pås]

Jeg jobbet halv stilling til barna var halvvoksne. Jeg beholdt halv stilling fordi jeg ikke ville miste kontakten med arbeidslivet fullstendig, planen var jo å gå tilbake når de ikke trengte meg mer! Hadde egentlig ikke så store ønsker om å ha middagen klar til mannen kom hjem, men ønsket å ha tid og energi til barna.

[AnonymBruker]

Det er helt legitimt. Og Norge trenger jo faktisk flere barn, samt mødre som setter av tid til dem.

Eneste innsigelsen min er å ikke ta valg som ikke kan reverseres. Dvs. det å få barn er jo endelig, men desto viktigere så er det jo slik at man aldri kan fullt ut se for seg hvordan livet blir over tid, enten man velger karrieren eller familien. Ett år er en ting, 30 et helt annet.

Min bestemor valgt et tradisjonelt liv hjemme og hun ble en ganske hul og innskrumpet sjel. Noe av det siste hun sa var "ta en utdannelse!" da hun så hvor begrenset og trist livet hennes ble. 

Du vet heller aldri hva som skjer med dine barn. Noe kan tross alt skje med dem. Og de flytter uansett ut en dag. Har du nok å sysle med hjemme til å ha et godt liv da?

Anonymkode: 52f9b...b25

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker akkurat som deg og jeg lever drømmen. Jobber litt, når jeg «vil» og klarer. Er ikke hjemme av fri vilje men pga sykdom. Men det har absolutt vært i tankene mine før jeg ble syk og. Og før noen trekker konklusjoner nå så nei, jeg har aldri vært syk før, eller brukt dette for å være hjemme. frem til ifjor var det 100% stilling og mye stress. Jeg tenkte ofte «hvorfor har jeg fått 3 barn... også er DETTE livet.» 

Synd men sant.. 

Vurderer nå å ta de to minste ut av bhg noe. Ikke fullt men ha feks 60%plass. Litt for å få ha de hjemme siden jeg da er hjemme, og for å spare litt penger  

 

Anonymkode: 71533...e8b

Så bra

Anonymkode: 13928...faf

[AnonymBruker]

Mange drømmer vel om å gå hjemme og late seg istedetfor å jobbe med noe de hater. Mange unge menn kunne tenke seg være hjemme og game. 

For hvor lang tid tar egentlig husarbeid per dag? Ihvertfall ikke 8 timer. Så man har kanskje 1-2 timer med husarbeid, så 1 time med Home & Away, så kanskje litt vin, så noen timer med.... hva da?

Dette er nok morsommere i teori enn praksis. Og om mannen forlater deg om 7 år står du igjen uten arbeidserfaring og vanskeligheter med å få jobb til å forsørge deg selv og barna du har annehver uke. 

Som sagt, mange unge kunne tenke seg sitte på rumpa hjemme hele dagen der partner jobber ræva av seg for å forsørge andre, men det er en veldig naiv og dum ide å gjennomføre i praksis der alt kan gå galt

Anonymkode: bfac9...317

[AnonymBruker]

Jeg håper ikke dette er å tråkke over streken, men hva tenker du om presset du setter på mannen? Han ville jo hypotetisk stått alene med det økonomiske ansvaret. Det er en helt enorm last for en person alene, spesielt hvis både kone og barn bare skal kunne bruke fritt av pengene.

Ser jo at det kunne vært komfortabelt til tider. Selv hadde jeg vel klatret på veggene etter noen uker i tilleg til å kverne rundt med de tankene jeg nevnte om det økonomiske presset.

Anonymkode: 2a45a...b80

[Gjest Anonymus Notarius]

Det er jo lov å ønske seg det, men da må du jo først og fremst ha noen (en mann) som kan forsørge deg. Å planlegge å leve på trygd er snylting og lavmål. Dersom du får deg en mann som er enig i valget, bør dere ha en avtale om at han setter av en del av lønna si til pensjonssparing til deg, for hvis du skal være hjemme i mange år, ender du opp som minstepensjonist, og det er 5000 kr/mnd eller noe. Du må også ta høyde for at ekteskapet kan ta slutt. Over 40 % blir skilt, så det er en stor risiko å ta dersom man ikke har egen inntekt. Du kan plutselig sitte der på bar bakke.

I tillegg kommer det følelsesmessige ved det - mange kvinner som har vært hjemmeværende i mange år sier at livene deres kjennes meningsløse når barna blir store og spesielt når de flytter ut, siden barna har vært "jobben" deres og hele meninga med livet. Tilværelsen din kan bli ganske begrenset og du kan komme til å bli veldig innskrenket av å bare gå hjemme når "alle andre" er ute i jobb. 

Min egen mor var hjemmeværende med oss barna da jeg var liten, hun begynte ikke å jobbe før vi var tenåringer. Så da jeg fikk barn trodde jeg at jeg ville gjøre det samme. Var hjemme ett ekstra år og har aldri kjedet meg så mye i hele mitt liv. Følte alt vettet mitt rant ut av hodet i takt med antall bleier jeg skifta. Hadde aldri orka å vært hjemmeværende i mange år. Trenger å få mentale utfordringer. Vi er alle forskjellige, men dette kan gjelde deg også, selv om du tror nå at det å være hjemme passer for deg. 

Ville heller gått for deltidsjobb dersom du vil ha mer tid til familien.

Husk at hjemmeværende husmødre ikke er noe kvinner alltid har drevet med, men var en epoke som varte i rundt 30 år (1950-70-årene), så det er egentlig ikke særlig tradisjonelt eller "naturlig" (dersom noe i det hele tatt er naturlig for mennesker). 

 

[agnesbjercke]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Mange drømmer vel om å gå hjemme og late seg istedetfor å jobbe med noe de hater. Mange unge menn kunne tenke seg være hjemme og game. 

For hvor lang tid tar egentlig husarbeid per dag? Ihvertfall ikke 8 timer. Så man har kanskje 1-2 timer med husarbeid, så 1 time med Home & Away, så kanskje litt vin, så noen timer med.... hva da?

Dette er nok morsommere i teori enn praksis. Og om mannen forlater deg om 7 år står du igjen uten arbeidserfaring og vanskeligheter med å få jobb til å forsørge deg selv og barna du har annehver uke. 

Som sagt, mange unge kunne tenke seg sitte på rumpa hjemme hele dagen der partner jobber ræva av seg for å forsørge andre, men det er en veldig naiv og dum ide å gjennomføre i praksis der alt kan gå galt

Anonymkode: bfac9...317

å herregud  glad du ikke er gubben min 😄 (eller kona)

[agnesbjercke]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg håper ikke dette er å tråkke over streken, men hva tenker du om presset du setter på mannen? Han ville jo hypotetisk stått alene med det økonomiske ansvaret. Det er en helt enorm last for en person alene, spesielt hvis både kone og barn bare skal kunne bruke fritt av pengene.

Ser jo at det kunne vært komfortabelt til tider. Selv hadde jeg vel klatret på veggene etter noen uker i tilleg til å kverne rundt med de tankene jeg nevnte om det økonomiske presset.

Anonymkode: 2a45a...b80

man er vel to om å finne ut av ting sammen? 
Det trenger ikke være noe han ser på som negativt  
Og alle har jo ikke samme økonomi så man må jo veie for og imot ifht «økonomisk press» som du sier. 

[T-Rex]

Jeg vokste opp i en sånn familie, og vil på ingen måte anbefale det.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, agnesbjercke said:

å herregud  glad du ikke er gubben min 😄 (eller kona)

Glad for at vedkommende ikke er en realist? Glad for at noen lever i drømmeland der alt går bra til slutt, der skilsmisse og utroskap ikke eksisterer, der barn ikke kan dø fra en og der man automatisk har mange venner og mening med livet når man går hjemme med barna og bruker tiden på såpe på tv?

Anonymkode: bfac9...317

[agnesbjercke]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Glad for at vedkommende ikke er en realist? Glad for at noen lever i drømmeland der alt går bra til slutt, der skilsmisse og utroskap ikke eksisterer, der barn ikke kan dø fra en og der man automatisk har mange venner og mening med livet når man går hjemme med barna og bruker tiden på såpe på tv?

Anonymkode: bfac9...317

eh....???? noe sånt..... eller ikke

[AnonymBruker]

4 minutter siden, agnesbjercke said:

eh....???? noe sånt..... eller ikke

Ok... bra argument. Jeg forstår hvorfor du ikke synes arbeidslivet eller utdanning er noe for deg

Anonymkode: bfac9...317

[AnonymBruker]

Du velger jo det selv, og en skal følge drømmene sine om de lar seg realisere. Finner du en mann som deler den drømmen, eller er åpen for å leve sånn, så gjør du det. Det er ditt liv, og det skal du leve som du vil. Ingen, absolutt ingen skal fortelle deg hvordan du skal eller må leve. 

Anonymkode: a6b22...ad1

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Du velger jo det selv, og en skal følge drømmene sine om de lar seg realisere. Finner du en mann som deler den drømmen, eller er åpen for å leve sånn, så gjør du det. Det er ditt liv, og det skal du leve som du vil. Ingen, absolutt ingen skal fortelle deg hvordan du skal eller må leve. 

Anonymkode: a6b22...ad1

Det handler mest om at man må være ganske naiv og uvitende for å sette seg selv i en så sårbar situasjon der en liten feil kan gjøre til at man sitetr igjen med lite. Hva om mannen dør etter 10 år for eks? Hvordan skal man da forsørge barn alene uten jobberfaring?

Om man er rike, kjør på, om man er en gjennomsnittlig nordmann er det en ytterst tåpelig ide

Anonymkode: bfac9...317

[BerntHulken]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenker at det å være hjemmeværende husmor er en drøm. Jeg er litt tradisjonell av meg. Ha en god middag klar til mann og barn kommer hjem. Flere som tenker som meg? Feminister kan holde seg gode til å kommentere her i tråden.

Anonymkode: 13928...faf

Jeg syns det er litt lite ambisiøst, og det minner om en tid da kvinnen var underordnet mannen. Men det fins sikkert en del menn som fremdeles ser ned nok på kvinner til å ønske det samme som deg.

[Horten Market]

Noen trenger arbeidslivet for å ha et fungerende sosialt nettverk, og det kan også være mer intellektuelt stimulerende enn å gå hjemme. Men du trenger jo ikke være karrierekvinne for å få tilfredsstilt disse behovene.

Det som er trist, er at feministene har fått nedsnakke husmorrollen i så mange år. Man skal ikke snakke nedsettende om lavstatusyrker, og det er en god innstilling. Men husmorrollen er av en eller annen grunn fritt vilt. Ikke bare det, man skal helst ikke si noe positivt om hjemmeværende kvinner.

Familien og hjemmet er på en måte en fabrikk som produserer brikkene som samfunnet bygges med. Å oppdra barn er å bygge grunnmuren i samfunnet. Barns holdninger, verdier og relasjonelle evner er det som til slutt bestemmer hvordan samfunnet ser ut og fungerer. Når jeg tenker på hvor viktig dette er, så kan jeg ikke fatte at så mange våger å sette bort oppdragelsen til barnehage og skole.

[agnesbjercke]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok... bra argument. Jeg forstår hvorfor du ikke synes arbeidslivet eller utdanning er noe for deg

Anonymkode: bfac9...317

Vet du hva...... snakk om ting du har greie på! Jeg har utdanning.... TO faktisk. Dog ikke de flotteste. jeg har ingen master eller bachelor.. Jeg har ikke fått fullført det siste pga sykdom... OG jeg jobber natt. Dette for å få ha dette livet jeg ønsker meg! Jeg MÅ ikke jobbe og jeg kan gå uker uten å jobbe. Men jeg trives med sånn det er!
I tillegg er jeg ammehjelper og kan drive med noe jeg brenner for, HELT UTEN BETALT. tenk at det går an å være så heldig  
Jeg har til gjengjeld 3 barn som jeg ALLTID er der for. Jeg kjører på ting og møter opp på ting. Kveld og dag! Jeg hjelper de med lekser i fred og ro før alle kommer hjem. 
Jeg har og en støttende mann som nyter livet med ryddig hus, nyvaskede klær og orden i sysakene!
Vi har det godt! Og det er pga dette. For jeg har jobbet rævva av meg før. Jeg var ulykkelig, sliten og da kan vi snakke om at forhold også kan ryke. 

Så nei, jeg lever ikke i «drømmeland». Jeg er realist. Og mitt realistiske mål var og få mange barn og jeg har fått 3! Og når det var planen min, så valgte jeg bort en del av arbeidslivet. Hadde jeg valgt arbeidslivet, da hadde jeg ikke fått 3 barn!  

For å snakke for meg nå så er jeg blitt syk. Det er hovedgrunnen til at jeg ikke jobber som «alle andre». Men kunne jeg valgt før, ja da hadde jeg vært hjemme da og

 

Om folk spør så sier jeg ikke lenger «jeg er sykmeldt « bla bla bla. Jeg sier med stolthet at jeg er hjemmeværende 😄 

Så KLAPP IGJEN 😄 😄 😄 
Få høre din historie??? Du høres ut som en som ikke har det helt godt.... 

Endret 13. november 2018 av agnesbjercke