Jeg skammer meg

[AnonymBruker]

Trenger å blåse det jeg føler ut et sted. Fordi det spiser meg opp. Jeg mottar dagpenger. Har vært student, og nå har jeg ikke vært student siden siste vår semester. Så jeg mottok dagpenger. Eller, mottar vel fortsatt. Har skammet meg sånn over å i det hele tatt være på NAV, til jeg aksepterte at dagpenger er faktisk noe jeg kan ha med god samvittighet fordi jeg har jobbet når jeg har hatt muligheten, og nå jukser jeg jo ikke. Jeg leter etter en jobb, men i mellomtiden må jeg også overleve da familien min ikke har mye nok til å hjelpe meg. De klarer seg selv fint, men de kan ikke betale regningene mine. Jeg er heldig som har en familie som ikke dømmer meg. Det skal jeg ha. 

Men jeg har altså vært på gruppeintervju og blant de som intervjuet oss var det flere kjente fjes. Prøvde hardt å holde masken. Men nå er jeg overfylt av en følelse. Skam. Det spiser meg opp. Denne ene personen liker meg ikke fra før, så selv om intervjuet gikk utrolig bra (ble intervjuet av noen andre enn denne personen), så føler jeg at h*n kommer til å ødelegge for meg. Nå har jeg liksom mistet ansikt og vist alle at jeg er en taper som går på NAV for ingenting. Prøver å sette ord på følelsene mine for å forstå hvorfor jeg skammer meg sånn, men jeg forstår det ikke! Har konstant klump i magen. Har mistet matlyst. Alt jeg klarer er å tenke på dette, være kvalm og ha diaré (pga angsten og stresset). 

Jeg leser jo her ikke synet folk har av de som går NAV. Vet jo hva samfunnet tenker. Er bare skuffet over st jeg, som egentlig fremstår som selvstendig og sterk utad skal bli satt i denne posisjonen. 

Anonymkode: 4f055...7d0

[AnonymBruker]

Angsten gir seg ikke. Trenger så sårt en tilbakemelding. Enten om det jeg føler er idiotisk eller at jeg faktisk trenger å skamme meg. Har ikke mange å snakke med. 

Anonymkode: 4f055...7d0

[AnonymBruker]

Du får kanskje ikke svar fordi ingen bryr seg noe særlig om de som går på dagpenger en periode?

De som misliker mennesker på nav sikter til de som går på aap eller er ufør, ikke de som er arbeidsledige en periode. Dagpenger er vel den mest chille støttelsen man kan gå på, for det betyr at man er frisk og leter etter jobb. 

Vet ikke hvorfor du tror de som var på jobbintervju i det hele tatt vet om at du går på dagpenger eller at de syntes det er unormalt å gå arbeidsledig en periode

At du skammer deg henger sannsynligvis mer igjen fra barndommen der du følte at du måtte leve opp til forventninger, mer enn hva andre mennesker faktisk tenker om deg idag

Anonymkode: 6ce7b...c5f

[Kvinne87Rogaland]

Du trenger ikke skamme deg. Du søker jo aktivt og gjør det du kan for å komme i jobb? De fleste har nok vært i en periode av livet hvor de trengte litt drahjelp. 

Snu på situasjonen - hadde du jobbet i nav og en bekjent hadde vært innom i forbindelse med jobbsøking - hadde du dømt de for det?

[Gjest Jegskulleønskeat]

Det er ikke din feil, og du trenger ikke å skamme deg. Jeg forstår følelsen din, men husk at dette kun er midlertidig, og at du forhåpentligvis får det bedre slik at du kan ut i jobb senere.

[AnonymBruker]

Om jeg forstår deg riktig, så har du vært fulltidsstudent for en stund siden og mottar nå dagpenger mens du leter etter jobb? Da jeg var i samme situasjon for noen år siden ble jeg nektet dagpenger og solgte eiendeler til jeg stod igjen med en koffert og levde på hybelvertens nåde:\ Han tok depositumet mot at jeg fikk bo en måned ekstra, hadde ikke penger til leie. Fikk meg en vaskejobb(ikke akkurat det jeg var utdanna til:P), og måtte be om forskudd på lønn for å betale leia. Ble dumpster-diving for å få mat. Var ikke høy i hatten gitt.

Men uansett; det er vel ikke akkurat en uvanlig situasjon å stå i, og det er kun midlertidig og så lenge du gjør en oppriktig god jobb med å lete etter arbeid, og evt. ta noe annet midlertidig. Jeg er 100% sykemeldt etter å ha gått på en psykisk smell, og tørr jo faen ikke vise meg utendørs. Jeg vet det bare er tull men... ja. Så jeg skjønner hva du mener men jeg synes ingen av oss skal ha dårlig samvittighet:)

Anonymkode: f0015...60d

[Gjest Warrior]

Du har ingenting å skamme deg over. Er det noen som dømmer så fuck de. Hilsen ung ufør som blir mye mer dømt men driter i hva andre mener. 

Endret 13. november 2018 av Thunderstruck

[Stoltskeiv]

Du trenger ikke skamme deg over for at du får hjelp av samfunnet! ❤️ Du søker aktivt og vil bidra i samfunnet, men noen ganger så er det vanskelig og få jobb, og bidra med det man vil. Du vil klare å få jobb, så lenge du fortsetter den jobben du gjør nå. Du trenger ikke skamme deg i det hele tatt. Det er ingen skam i å få hjelp kjære deg ❤️ 

[AnonymBruker]

Sender klem din vei TS. Det skal snart gå fint

Anonymkode: 35a5a...69c

[AnonymBruker]

1 hour ago, Thunderstruck said:

Du har ingenting å skamme deg over. Er det noen som dømmer så fuck de. Hilsen ung ufør som blir mye mer dømt men driter i hva andre mener. 

Folk som dømmer deg, er folk som du ikke vil ha som venner uansett. Så når de dømmer deg, kan du lett ignorere dem. Vinn-vinn situasjon.

Anonymkode: 35a5a...69c

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

At du skammer deg henger sannsynligvis mer igjen fra barndommen der du følte at du måtte leve opp til forventninger, mer enn hva andre mennesker faktisk tenker om deg idag

Anonymkode: 6ce7b...c5f

Dette traff så hardt nå. Snakket med broen min, og han sa forsiktig «det er fordi du har et stort ego». Og det er sant. Det er jo egoet mitt som blir hard truffet. SAMTIDIG som jeg er ydmyk (mot alle alle andre enn meg selv) og forståelsesfull (igjen, mot alle andre) og innsert inne forstår at «herregud, det er da ikke noe å skamme seg over!», er det fortsatt noe veldig veldig veldig sterkt inni meg som er brodert fast i meg som gir meg disse skam følelsene. Jeg nevnte at jeg har en god familie. Det har jeg. Men min far har alltid hatt stort ego, vært veldig populær og «viktig» i sin tid og har overført disse til meg. Så jeg, uten å egentlig ville det, har lært meg at det er kjenpe viktig å fremstå sterk, suksesfull og at alle ser på deg som det også. Mens min mor har gitt meg masse empatiske egenskaper. Det er derfor det blir så stort krasj i mitt følelsesliv. Hvis jeg kan ha forståelse for andre mennesker, hvorfor føler jeg så sterkt at alt det ikke gjelder meg? Det er ikke logisk. Har klart å spise noe nå, men kaster opp bare jeg lukter mat. Sliter med en del angst, men har aldri reagert så kraftig på noe før. Og jeg har opplevd en del ting. Men denne skammen... fy søren for en sterk og overveldende følelse. Tårene bare triller uten at jeg gråter. 

 

1 hour ago, Kvinne87Rogaland said:

Snu på situasjonen - hadde du jobbet i nav og en bekjent hadde vært innom i forbindelse med jobbsøking - hadde du dømt de for det?

Jeg hadde ikke dømt de. Hadde snakket med de og vist at det er godt å se de, og vært så utrolig hjelpsom. Men disse to ansiktene som så meg var ikke sånn. Vet ikke om den ene som jeg har hatt en del kontakt med var sånn for å ha en profesjonell avstand, men denne personen har aldri likt meg så føler h*n tenker «fikk en ny jobb også skal hun (meg) følge etter meg her også». Hun er faktisk ikke favoritt personen min heller. Men kanskje h*n er annerledes på de 2 årene vi ikke har hatt særlig kontakt. Er bare redd for at h*n skal ødelegge for meg. Legge inn dårlige ord for hoved-lederen. Liksom, h*n har ikke sendt snap for å gi lyd fra seg engang, og denne personen er ellers aktiv på sosiale medier. Vet ikke, vi tilbrakte noen år sammen så er jo rart at h*n bare later som ingenting. Da blir denne følelsen hundre ganger forsterket. 

 

1 hour ago, Jegskulleønskeat said:

Det er ikke din feil, og du trenger ikke å skamme deg. Jeg forstår følelsen din, men husk at dette kun er midlertidig, og at du forhåpentligvis får det bedre slik at du kan ut i jobb senere.

Tusen takk. Dette blir liksom ikke noe fast jobb. Men arbeidstrening. Jeg tar imot det. Lederen presenterte så varmt om firmaet, og jeg er så utrolig flink i det jeg gjør at jeg vet at med hardt arbeid så er det mulig for meg med en fast jobb om ett år eller to. 

 

1 hour ago, AnonymBruker said:

jeg skjønner hva du mener men jeg synes ingen av oss skal ha dårlig samvittighet:)

Anonymkode: f0015...60d

Saken er, at jeg synes det står 100% respekt av å ha stått så hardt på som du har gjort. Hadde du fortalt dette til meg, hadde jeg ikke dømt deg, men tenkt at du er en ekte kriger. At du er arbeidsledig nå fordi du har blitt utbrent, dømmer jeg heller ikke. Synes ikke du har en eneste grunn til det. Dette mener jeg oppriktig. Samtidig gjelder ikke dette meg, av en eller annen mystisk årsak.

Ja, jeg flyttet for å få vitnemål. Dette klarte jeg ikke (mye som skjedde) og jeg flyttet tilbake. Var 100% student men jobbet jo årene før, så hadde akkurat krav på dagpenger. 

Men takk for at du delte historien din, og takk for støtten❤️

Anonymkode: 4f055...7d0

[AnonymBruker]

2 hours ago, Thunderstruck said:

Du har ingenting å skamme deg over. Er det noen som dømmer så fuck de. Hilsen ung ufør som blir mye mer dømt men driter i hva andre mener. 

De som er uføre er det fordi de har en psykisk eller fysisk sykdom som er deres barierre. Driter så langt oppi hva folk driver med. Bryr meg bare om hvordan de er. 

Men hvordan får jeg «fuck deg»-holdningen din? For den vil jeg ha. Gud, så befriende det må være!

 

2 hours ago, gladjenta96 said:

Du trenger ikke skamme deg over for at du får hjelp av samfunnet! ❤️ Du søker aktivt og vil bidra i samfunnet, men noen ganger så er det vanskelig og få jobb, og bidra med det man vil. Du vil klare å få jobb, så lenge du fortsetter den jobben du gjør nå. Du trenger ikke skamme deg i det hele tatt. Det er ingen skam i å få hjelp kjære deg ❤️ 

Du er så god! Så utrolig god. Virkelig. Takk. Jeg tenkte også sånn, før jeg så disse kjente ansiktene. Da følte jeg meg tatt. Følte meg dømt. Følte meg som en taper. Nå vil jeg bare ha svar. Det er helt greit at de sier jeg ikke får arbeidspraksisen, men er så lei av å være kvalm og kaste opp nå. At å en dårlig slutt på dette er mye bedre enn dette jeg føler nå. 

 

33 minutter siden, AnonymBruker said:

Sender klem din vei TS. Det skal snart gå fint

Anonymkode: 35a5a...69c

❤️

30 minutter siden, AnonymBruker said:

Folk som dømmer deg, er folk som du ikke vil ha som venner uansett. Så når de dømmer deg, kan du lett ignorere dem. Vinn-vinn situasjon.

Anonymkode: 35a5a...69c

Det er sant. Men jeg vil ikke at fremmede skal tenke at jeg er en taper heller. Vil være en sterk person som alle kan peke på og si «hun der, hun kødder ikke jeg med». Ikke at jeg skal være en truende bodybuilder type, men ressursfull. At ingen skal få lov til å se ned på meg. Jeg har de vennene jeg trenger og de aksepterer meg for alle mine ting jeg har mislykket i. Men jeg har latt de se meg, jeg har selv bestemt at det er greit. Det er så ekkelt at folk som JEG ikke har gitt.tillatelse til skal se at jeg har mislykket. Er sånne tanker jeg har. Vet at de mangler logikk. Vet jeg ikke burde tenke sånn. Stor del av meg vet dette så godt. Men likevel så gjør jeg det. 

Anonymkode: 4f055...7d0

[AnonymBruker]

Du har ingenting å skamme deg over. Folk som har problemer med at folk går på Nav, må gå inn i seg selv.

Det finnes veldig mange meningsløse jobber der ute, så i flere tilfeller kan faktisk folk som går på Nav, gjøre noe mer meningsfylt enn noen som går på jobb.

Det er jo også mye snakk om at det kanskje vil bli borgerlønn i fremtiden osv.

Du har ditt liv ts. Aldri sammenligne deg med andre. Alle er like verdifulle!

 

Anonymkode: 19366...10e

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Du har ingenting å skamme deg over. Folk som har problemer med at folk går på Nav, må gå inn i seg selv.

Det finnes veldig mange meningsløse jobber der ute, så i flere tilfeller kan faktisk folk som går på Nav, gjøre noe mer meningsfylt enn noen som går på jobb.

Det er jo også mye snakk om at det kanskje vil bli borgerlønn i fremtiden osv.

Du har ditt liv ts. Aldri sammenligne deg med andre. Alle er like verdifulle!

 

Anonymkode: 19366...10e

Men hvordan kan jeg få meg selv til å forstå dette?

Anonymkode: 4f055...7d0

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Men hvordan kan jeg få meg selv til å forstå dette?

Anonymkode: 4f055...7d0

Du må finne ut det virkelige problemet. Hva gjør deg så redd for å motta støtte fra NAV? Hvorfor er du redd for folks vurderinger av situasjonen din? Hvorfor er det viktig for deg å virke uavhengig? Ved å svare på disse spørsmålene kan du bedre forstå situasjonen din.

Anonymkode: 35a5a...69c